Sambåndet

Mandag 23. juli 2018
RSS

– På Danielsen ble troen bekreftet

 KONTINUELIG PROSESS: Jeg ble ikke kristen over natta. For meg var det en prosess som varte en stund, sier Birgitte Eggen. (FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN) Av Kristin Tonning-Olsen– Før jeg begynte på Danielsen, var jeg nysgjerrig på kristendommen. På skolen fikk jeg bekreftet og grunnfestet troen min. Jeg ble sikker, sier Birgitte. Hun husker med glede […]

Av admin. Publisert 2. februar 2005.
  
KONTINUELIG PROSESS: Jeg ble ikke kristen over natta. For meg var det en prosess som varte en stund, sier Birgitte Eggen.
(FOTO: KRISTIN TONNING-OLSEN)

Av Kristin Tonning-Olsen

– Før jeg begynte på Danielsen, var jeg nysgjerrig på kristendommen. På skolen fikk jeg bekreftet og grunnfestet troen min. Jeg ble sikker, sier Birgitte. Hun husker med glede tilbake på sine skoleår i Bergen sentrum.
– Danielsen videregående hadde alt å si for min del. Skolen utgjør en forskjell, sier Birgitte som var bergensk kristenruss i fjor.

Ny venninne og kristen skole
At Birgitte valgte å gå på en kristen videregående skole, var mye på grunn av søsteren og en ny venninne.
– På ungdomsskolen kalte jeg meg ikke kristen. Men jeg konfirmerte meg likevel fordi «alle andre gjorde det». Etter ungdomsskolen skulle vi velge videregående skole. Jeg fikk en god venninne som skulle begynne på Danielsen, og fikk lyst til å gå på den skolen sammen med henne, sier Birgitte og fortsetter:
– Så hadde storesøsteren min også valgt å gå der, og da var det lett for meg å følge i hennes fotspor, forteller Birgitte som opplevde at ting la seg til rette og at skolehverdag på Danielsen ble en realitet høsten 2001.
– Jeg er veldig takknemlig for årene mine på Danielsen. På skolen kom vi inn i en slags «boble» der alle var kristne, både elever og lærere. Det var godt for meg. Jeg fikk mange nye venner som var kristne, og ble dermed invitert inn i kristne miljøer også på fritiden. Mange av dem jeg ble kjent med på Danielsen er mine beste venner nå. De er gull verdt, sier Birgitte som i tillegg til gode venner, også fant gode forbilder i lærerne på skolen.
– Vi hadde fantastiske lærere. De er mennesker som lever ut troen sin i det daglige. På skolen er det godt å vite at en har voksne rundt seg som kan hjelpe og veilede, og som bryr seg om elevene, mener Birgitte.

Vil bli lærer
Nå vil Birgitte selv bli lærer, og går sitt aller første studieår på Norsk Lærerakademi på Breistein utenfor Bergen. Etter lærerskolen er planen å ta engelsk grunnfag og så begynne å undervise.
– Kanskje jeg har valgt læreryrket fordi jeg har så gode erfaringer med kristne lærere? lurer Birgitte på. Men mest av alt har hun lyst til å være et godt eksempel og en god rollemodell for barn og unge, noe hun allerede er i gang med på fritiden. Gjennom Navigatørene driver hun og en rekke andre nemlig et eget konfirmantopplegg og et ungdomsarbeid i Domkirken i Bergen.
– Det er ikke så mye som skal til. Det kan være små ting som bygger andre opp, tror Birgitte som er helt overbevist om at det er gjennom å gjøre noe for andre at en selv kan vokse.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Ambassadøren kom ikke, men Lyngdal Bibelcamp markerte likevel Israels 70-årsdag.

Det er ingen selvfølge at det er alkoholfritt i kristne sammenhenger, påpeker IOGT.

TILBAKEBLIKK – DNA-KONFERANSEN «Ta oss til ethvert sted der det er barn». Slik lyder Awanas bønn til Gud. Og de blir bønnhørt.

KOMMENTAR: Det er grunn til å være skuffet over at Israels ambassade i Norge takket nei til invitasjonen om å være representert under israelsmarkeringen på Lyngdal bibelcamp lørdag.

Israel som moderne stat er 70 år, og lørdag blir det bursdagsfest på Lyngdal Bibelcamp.

Copyright © Sambåndet 2018