– Erkjenn krisen!

Runar Landro

Av Egill J. Danielsen

Landro, som har 17 års fartstid i Indremisjonsforbundet, har de siste årene vært frikirkepastor for en menighet med kraftig vekst. Som innleid konsulent på forsamlingskonferansen, delte han av sine erfaringer med indremisjonfolk som er opptatt av forsamlings- og menighetsbygging.

Nedgang. – Indremisjonsarbeidet er mange steder i krise. Dette må dere erkjenne til bunns. Hvis ikke, kommer dere ingen vei. For at forandring og fornyelse skal skje, må det først etableres en erkjennelse av krise. Men jeg tror ikke alltid problemene på bedehuset erkjennes godt nok, og dermed lurer man seg selv, sa Landro som la til at også i Frikirken finnes det en rekke menigheter hvor arbeidet er i krise uten at dette innsees og tas alvorlig nok.

Konsulenten, som understreket at han fortsatt hadde hjertet sitt i Indremisjonen, hadde før konferansen studert det statistiske materialet for utviklingen av antall indremisjonsforeninger det siste tiåret.

– Det totale antall lag og foreninger i ImF gikk ned med 31 prosent fra 1990 til 2002. For antall ungdomsforeninger er det enda verre. Av 100 IUF-lag i 1991, var det bare 42 igjen i 2002. Dette er 58 prosent nedgang på elleve år. Da er det på tide å bli urolig, understreket Landro, nærmest som et understatement til den lydhøre forsamlingen.

Åndssituasjonen. Etter å ha studert årsmeldingene til en rekke indremisjonsforsamlinger, mener han at alt for mange legger skylden for tilbakegang i arbeidet på det kristne frafallet i samfunnet.

– Mye kristent arbeid går under med flagget til topps, mens det høylytt klages over at åndssituasjonen i samfunnet er årsaken til tilbakegangen. Dette er rett og slett en kolossal ansvarsfraskrivelse. Vi har som kristne ansvar for å kommunisere med våre omgivelser, utansett hvor mye de forandrer seg, sa Landro som samtidig oppfordret indremisjonsfolket til å slutte å omtale åndssituasjonen i årsmeldingene sine, fordi det lett fører til et lammende, negativt fokus.

Treenighetens fellesskap. Cellegrupper, eller livsnære grupper, var også tema under Forsamlingskonferansen i Betlehem. Pastor i Hånes Frikirke, Yngve Kolltveit, fortalte om sine egne erfaringer med grupper hvor mennesker deler sine liv.

– Cellegrupper kanskje den beste måten å bygge forsamling på. Det er vanskelig, men effektivt. Det krever at vi involverer oss i andre, og gir av det innerste i oss selv. Nærheten og fellesskapet mellom Ånden, Faderen og Sønnen er forbildet. Ja, treenigheten utgjorde faktisk den første cellegruppe i universet, sa Kolltveit.