Kjell Magne Bondevik runder 60 år

NYE TIDER: Kjell Magne Bondevik synes han har et svært meningsfullt arbeid ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Av Ole Andreas Husøy, KPK

– Jeg har drømmejobben nå i mitt arbeid ved Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, sier Bondevik som ikke vil være noen ”sjuende far i huset” i politikken, men som gjerne engasjerer seg for å avmystifisere psykisk sykdom.

For ni år siden hadde han 51-årsdag midt i en vanskelig sykdomsperiode. Han var nettopp blitt sykemeldt på grunn av en depressiv reaksjon, og Anne Enger Lahnstein måtte steppe inn og lede regjeringens arbeid i tre og en halv uke.

Tusen brev
En stor oppmuntring for Bondevik den gang var alle brev og hilsener han fikk fra kjente og ukjente – totalt fikk han over tusen slike.
– Brevene betydde veldig mye. Når man er langt nede er enhver oppmerksomhet av betydning. De første dagene av sykdomsperioden orket jeg ikke lese aviser, se tv eller høre radio. Alt var mørkt, forteller han til Kristelig Pressekontor.

Etter en ukes tid kom noen fra Statsministerens kontor på besøk og hadde blant annet med seg den første permen med hilsener.
– Jeg begynte å bla i den, og det ble en del av terapien å lese de hyggelige og oppmuntrende brevene, sier Bondevik.
Mange av dem som sendte hilsener, var helt ukjente for ham.
 – Jeg satte stor pris på at også folk jeg ikke kjente selv, sendte hilsener med oppmuntringer. Noen av dem har jeg truffet siden. Det har hendt folk har kommet bort til meg og sagt at ”jeg var en av dem som skrev brev til deg da du var syk”.

Åpenhet viktig
– Mange av dem som sendte hilsener, roser deg for din åpenhet om sykdommen. Har du fått tilbakemeldinger også senere som går på akkurat dette?
– Det hender fortsatt at både privatpersoner og fagfolk tar kontakt og takker meg for åpenheten. En som arbeider innenfor psykisk helsevern, sa til meg at det faktum at jeg fortalte åpent om hva som feilte meg, betydde mer enn mange millioner i bevilgning til psykisk helse, sier han.

OPPMUNTRINGER: Kjell Magne Bondevik blar i en av mange permer der han har samlet brev og hilsener han fikk i forbindelse med sykdommen i 1998. Foto: Ole Andreas Husøy, KPK

Bondevik føler det som en oppgave å bidra til å avmystifisere psykisk sykdom og til at folk som rammes av slik sykdom ikke blir stigmatisert. Som et ledd i dette engasjementet drar han til Sør-Afrika senere i høst for i samarbeid med Carter-senteret å støtte opp om et anti-stigma-arbeid i det sør-afrikanske samfunnet både når det gjelder psykiske lidelser og hiv/aids.
– Jeg vil ikke være noen ”sjuende far i huset” i politikken. Men det er noen områder jeg har engasjert meg i etter at jeg gikk av som statsminister, på tverrpolitisk basis. De har begge med menneskeverd å gjøre, nemlig psykisk helse og anti-mobbearbeid. På disse feltene kommer jeg med et og annet utspill, sier han.

Sette grenser
– Mange brevskrivere oppfordret deg til å ta bedre vare på deg selv når du kom tilbake i jobb, ikke drive deg selv for hardt. Har du fulgt rådene du fikk?
– Jeg er blitt mer bevisst på dette, og synes jeg til en