Gleder seg over ny skole

Rektor Øyvind Fonn og de 23 elevene ved den standhaftige lille ungdomsskolen i Molde nyter på andre halvåret sitt nye skolebygg. Eget hus har gitt elever og ansatte en ny tilværelse:
– Nå som vi er i egen skole har vi en mye sterkere identitet. Jeg håper og tror at det vil føre til flere elever i årene som kommer, sier han.

Romsdal Ungdomsskole har siden starten i 2003 holdt til i leide lokaler på Molde Folkehøgskole – eller Rauma Folkehøgskole som den tidligere het. Å drive skole inni en annen skole har ifølge rektor Fonn medført både plassvansker og forvirring.
– Joda, vi har hatt behov for mer boltreplass for oss selv. Ungdommer trenger litt armslag, vet du. Dessuten opplevde vi i leietiden stadig at folk forvekslet oss med folkehøgskolen. Nå har vi fått god orden på begge disse utfordringene.

Ferdig levert med gardiner.
Fonn viser oss rundt i nybygget på totalt 400 kvadratmeter. Foruten tre klasserom har det blitt plass til grupperom, personalrom og alle andre nødvendige fasiliteter for å drive en moderne skole.

Den nye skolen består av en modulbasert konstruksjon hvor modulene er bygget helt ferdig i Estland for så å bli fraktet med skip til Molde og så satt sammen til skolebygg.

– Selve monteringen av bygget var gjort på et par dager. Ting var komplett på forhånd, stikkontakter og dører var montert – ja til og med gardiner hadde estlenderne hengt på plass før de sendte modulene av gårde, forteller rektor Fonn.

Dugnadsinnsats.
Den nye skolen har fått sin en egen tomt, skilt ut fra Molde Folkehøgskole som er eid av Nordmøre og Romsdal Indremisjon. Fonn forklarer at tomten dermed ble gratis for skolen. Sammen med solid praktisk hjelp fra misjonsfolket har dette ført til et nytt skolebygg for en nesten utrolig lav pris.

– Det har kostet oss 6,5 millioner kroner. Såpass rimelig takket være dugnadsinnsats ved grunnarbeidene, men også fordi modulløsningen ble rimeligere enn om vi skulle bygget på tradisjonelt vis.

Trenger ti elever mer.
Skolebygget er hovedsakelig lånefinansiert. Foreløpig tillater økonomien bare betaling av renter, og ikke nedbetaling på selve lånet. Fonn forklarer at dette vil endre seg om elevtallet øker:
– Antallet elever avgjør økonomien fordi statsstøtten er knyttet direkte til den enkelte elev. Friskolene får ingen hjelp av staten til husleie eller betaling av skolebygg. Dagens 23 elever er for lite til å oppnå en god økonomi.

Derfor håper rektor at elevene nå vil strømme til skolen. Han tror det at de er i eget bygg kan gi det lille puffet som trengs for å fremstå som et enda mer attraktivt alternativ til den offentlige skolen.

– Vi har et stort nedslagsfelt. Elevene ved skolen har gjennom årene kommet fra hele fem kommuner: Molde, Nesset, Gjemnes, Fræna, Aukra og Vestnes. Derfor skal det forhåpentligvis ikke så mye til før vi når målet om 35 elever – noe som også er nødvendig for å få en sunn økonomi.