Sambåndet

Onsdag 26. april 2017
RSS

– Vær nådig mot deg selv

– Ta imot deg selv med raushet og nåde, oppfordrer Berit Okkenhaug.

Av Kristin Winther Jørgensen, KPK. Publisert 13. februar 2012.

VÅG Å TA IMOT: – Ta til deg gode ord som sies om deg, og tro på ros, oppfordrer forfatter og prest Berit Okkenhaug.

– Vi er skapt i Guds bilde og behøver derfor ikke skjule oss, vi kan stå oppreist og være de vi er med de skavankene vi har, sier Berit Okkenhaug. Hun er prest ved Institutt for Sjelesorg, Modum Bad og har erfaring som menighetsprest, sykehusprest, forfatter og lærer i sjelesorg ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Nylig var hun i Trondheim og holdt seminaret: Fra skam til livsmot, som var i regi av Trondheim Samtalesenter.

Ikke snakk om skam
– Det har vært mye snakk om synd, nåde og skyld i våre kirker. Men skam har vi ikke snakket så mye om. Alle er født med evnen til å kjenne skam, men for noen blir skamfølelsen dominerende, og en kan bli syk av det. Skammen lever mellom oss i hverdagen og skjuler seg. Vi forsvarer oss fra skammen, det er en ikke-følelse som er negativt ladet, vi vil ikke ha den, sier Berit Okkenhaug. Hun mener den kommer frem i lyset gjennom våre kroppslige symptomer.

– Vi rødmer, ser bort, senker blikket, vi harker og stopper opp. Skammen kan sette seg i magen, en kan bli blank i hodet. Det er ikke alltid vi vet hva vi skammer oss over, men når kroppen reagerer, kan vi lete oss frem til hva vi skammer oss over, sier Okkenhaug. Hun sier skam kan gjenkjennes ved opplevelsen av å bli liten og minskes i andres øyne. Og så skammer vi oss for selve skammen.

– Det handler også om identiteten vår, hvem jeg er i møte med andre mennesker, det handler om min historie og å bli kjent med seg selv, sier Okkenhaug.

Eie sin egen skam
Hun har skrevet bok om temaet skam, som heter «Når jeg skjuler mitt ansikt». Boken kom i 2009. Den setter søkelys på hva skam er, og utfordrer leseren til å komme til rette med sin egen skam.

– Man må våge å eie sin skam. Og når skammen dukker opp, må man tørre å spørre seg: Hva er det jeg kjenner at jeg må skjule? Hvorfor er jeg sårbar nå? sier Okkenhaug. Hun mener at å arbeide med dette i eget liv bidrar til at en blir rausere med seg selv og med andre mennesker.
– Hvis en lykkes, kan våre mangler bli en integrert del av hvem vi er. Skam berører nemlig hvem vi er, og om vi duger i møte med andre mennesker. Skam omhandler også hvem jeg er som person, og om min verdi. Man spør seg; duger jeg eller ikke? Vi trenger å få mot på hvem vi er og på livet. Det er en vei til livsmotet, mener Okkenhaug.

Skyld og skam
Okkenhaug mener at begrepene skyld og skam ofte blir blandet sammen:
– Skyld er knyttet til en handling, altså noe man gjør feil, mens skammen er relasjonell, man tror man selv er feil. Som mennesker har vi noen grenser i møte med hverandre og hvem vi er; jeg er meg og du er deg. Men ofte blir kritikk av handlinger til kritikk av personer. Dermed blir noe som skulle være skyld til skam, sier Okkenhaug. Hun understreker viktigheten av å ha respekt for andres grenser. Ingen har lov til å tråkke inn den andres private rom uten å være invitert. Vi har rett til å sette noen grenser rundt vårt liv, og vi velger selv hvem vi vil invitere inn. Den som invaderer en annen, fysisk eller psykisk, krenker den andres integritet. Det handler om det emosjonelle landskapet mellom oss, sier Okkenhaug.

– I enhver sammenheng vil det være viktig å møte hverandre med respekt og anerkjenne den andres integritet og grenser. Dersom jeg skal våge å fortelle om noe som jeg skammer meg for, vil det være viktig for meg å ha tillit til at den andre kan møte med godhet. Jeg vil ikke våge å fortelle noe jeg skammer meg for, hvis jeg ikke trodde jeg kunne bli tatt imot som den jeg faktisk er. Dersom denne tilliten finnes, ville jeg våge å fortelle sannheter om meg selv som jeg kanskje ellers ville skjule. Her er Jesus vårt gode eksempel. Med sitt gode blikk møtte han menneskene der de var. I møte med Jesus våget de også sannheten om seg selv. Tenk for eksempel på Sakkeus og på kvinnen ved brønnen, sier Okkenhaug.

Hun mener det er viktig å ta til seg at man selv er god nok og at det man gjør er godt nok. Dette gjelder særlig for dem som har en tendens til å tenke negativt om seg selv. For dem er det ofte slik at selvforakt og selvkritikk gjør at de dømmer seg selv og tenker om seg selv at de ikke duger. Når andre sier noe positivt, går det inn gjennom det ene øret og ut gjennom det andre, mens kritikken fester seg, fordi den stemmer med ens eget selvbilde. Har en det slik, vil det være viktig å få hjelp til å se at vi kan gjøre feil, men det betyr ikke at vi er feil.
– Vi trenger ikke være andre enn de vi er for å ha plass hos Gud.

Berører alle
Kjellaug Andresen, daglig leder ved Trondheim Samtalesenter, mener skam er noe som berører alle mennesker. Derfor er det viktig å sette fokus på emnet, mener hun.
– Alle har vi områder i livet som er mer eller mindre skambelagt. Skam er også et ord som blir mye brukt, men lite forklart hva det egentlig handler om. Det å alminneliggjøre og ufarliggjøre begrepet er en misjon i seg selv, sier Andresen.

Hun forteller at skam er et sentralt tema i samtaler på Trondheim Samtalesenter, men at ordene man bruker om den kan variere. Andresen tror skammen kan hindre oss i å søke hjelp for det som oppleves vanskelig i våre liv.
– Den kan hindre oss fordi vi tenker at jeg er den eneste som har det slik. Mange tenker at det er noe galt med meg som har det slik, men som oftest er det noe vondt vi har erfart som gjør at vi føler slik vi føler. Vi er gjerne redd for å bli avvist, og at det å snakke om det gjør vil gjøre det enda verre. Det er som oftest motsatt; skammen avtar, og man kan få det bedre. KPK

1 kommentar »

  • 1

    Maria Hallberg

    7. mai, 2014, kl. 10:31

    Tack Berit!
    Det känns alltid lika gott i hjärtat och själen när jag läser något som du skrivit!
    Det upprättar och ger ryggrad!

    Svar

Skriv en kommentar

Arrangørene ønsker at Håpets festival skal bidra til en stor vekkelse i Norge slik at mange kan bli frelst.

Langt færre ja-svar enn ventet, gjør at KVS-Bygland må kutte i fagtilbudet.

Til høsten starter to kretser i Indremisjonsforbundet med konfirmantundervisning – Indremisjonssamskipnaden og ImF Rogaland.

Frikstad bedehus er i gang med å utvide, mens Molde bedehus planlegger utbygging.

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Copyright © Sambåndet 2017