Sambåndet

Søndag 30. april 2017
RSS

Takkes av statsråden

Hun er uenig i mye av det de står for, men kirkestatsråd Rigmor Aasrud ønsker likevel indremisjonen som en viktig bidragsyter i samfunnet.

Av Vilhelm Viksøy. Publisert 13. mars 2012.

Kirkestatsråd Rigmor Aasrud, FOTO: Johnny Syversen

Når hele undersøkelsen om kort tid kommer ut i bokform, er det ikke bare tall og grafer som har fått plass mellom permene. Boken består av tre deler og statsråd Rigmor Aaserud har bidratt i en av dem.

For før alle tallene presenteres i boken så får en rekke personer lov til å presentere sitt drømmebilde av bedehuset. Bidragene er skrevet i forkant uten at skribentene kjenner verken spørsmål eller svar i undersøkelsen. Statsråd Aaserud sitt bidrag er i denne første delen av boken.

Verdi og tradisjon.
– Det er mange aktører og sterke krefter som trekker oppmerksomheten vår i retning av ting og tjenester som kan kjøpes. Vi vet at forbruk og materialisme ikke kan gi livet mening. Det er fortsatt noen i vårt samfunn som er fattige, det er fortsatt noen som trenger velstandsutvikling, skriver Aasrud, og peker på at penger stjeler mye oppmerksomhet, og at markedskreftene sniker seg inn på områder der de ikke burde få være.

LES OGSÅ: – Indremisjonen har en stor utfordring

– Derfor trenger vi å bli minnet om at det finnes andre verdier enn de materielle. Verdier som er varige, verdier vi tar vare på gjennom tradisjoner som knytter oss sammen, sier statsråden, og kommer med denne oppfordringen.
– Jeg håper Indremisjonsforbundet aldri blir så opptatt av markedets omdømme at det svikter sin rolle som verdi- og tradisjonsbærer i det norske samfunnet.

Frivillighet.
Det andre området hun ser en oppgave for indremisjonen er i forhold til frivillighet. For selv om vårt moderne velferdssamfunn krever at stadig flere områder tas hånd om av profesjonelle, betalte, gjerne offentlig ansatte mennesker, må vi aldri miste av synet at vi lever for hverandre, påpeker statsråden.

– Også indremisjonen har gjennomlevd en prosess med økende profesjonalisering. Det er jeg sikker på, for ingen slipper unna. Jeg håper likevel dere klarer å ta vare på organisasjonens gamle verdier knyttet til frivillighet. Det er ikke rådgivere, konsulenter eller sekretærer som er indremisjonen i Norge, det er bedehusfolket, det er indremisjonsfolket.

Motkultur.
Det tredje rollen hun ønsker indremisjonen kan ha også i framtiden, er som motkultur i samfunnet. For selv om indremisjonen både med rette og med urette har pådratt seg hoderysting, motstand og oppgitthet på grunn av sin rolle som motkultur, ønskes den velkommen med videre.

– Jeg håper indremisjonen fortsatt vil være en motkultur i årene som kommer. Selv om jeg ikke deler alle oppfatninger og verdier som gjerne forbindes med bedehuset, ser jeg verdien av at noen ikke bare driver med strømmen, men står for noe, tror på noe, kjemper for noe.

LES OGSÅ: – God reise

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Nyleg var det avsluttande finalar i Salomokonkurransen i Bergen. Møre barne- og ungdomsskule vann klassen for 5.–7. trinn, medan NLM Namsos stakk av med sigeren for 8.–10. klasse.

Organisasjonen legger rollen som vaktbikkje på hyllen og vil jobbe for større enhet i kristent mediearbeid.

Både statsminister Erna Solberg, Jonas Gahr Støre og Knut Arild Hareide mener momsregelverket for frivillige virksomheter må utvikles og bedres, men mener det er vanskelig å sette grensene.

Arrangørene ønsker at Håpets festival skal bidra til en stor vekkelse i Norge slik at mange kan bli frelst.

Langt færre ja-svar enn ventet, gjør at KVS-Bygland må kutte i fagtilbudet.

Copyright © Sambåndet 2017