Sambåndet

Søndag 17. desember 2017
RSS
– Det panelet som sitter her i dag, tror jeg ikke ville vært samlet her bare for noen få år siden, påpekte teologiprofessor ved Misjonshøgskolen Knut Alfsvåg (i midten). Her flankert av (f.v.) Ragnhild Helena Aadland Høen, Den katolske kirke, Harald Hegstad, Menighetsfakultetet og Rolf Kjøde, NLA Høgskolen. (Utenfor bildekanten: Elin Fagerbakke, Misjonsforbundet) BEGGE FOTO: Finn Olav Jøssang, KPK

– Vi kan ikke vedta oss bort fra kirkesplittelse

Tidligere misjonsleder er oppgitt over kirkemøtets tendens til å glatte over realitetene.

Av Finn Olav Felipe Jøssang, KPK. Publisert 10. februar 2015.

– Vi kan ikke se bort fra en vesentlig realitet. Samme hva folk stemte på kirkemøtet, om samlivsspørsmålet er splittende eller ikke, så er splittelsen allerede et faktum når vi kommer til så sentrale lærespørsmål, hevdet Rolf Kjøde i panelsamtalen under seminaret «Kirken og kirkene – enhet og mangfold i Kristus» som fredag 6. februar fant sted på Fjellhaug utdanningssenter i Oslo.

Ikke bare etiske spørsmål

Den tidligere generalsekretæren i Normisjon stiller seg spørrende til tendensen om å opprettholde en påtrengt enighet når kirken i dag spriker i helt sentrale lærespørsmål. Han mener samlivsdebatten ikke kan reduseres til såkalte «etiske spørsmål».

– Jeg synes det er ulykkelig at vi har havnet der at vi kun snakker om dette som etiske spørsmål. For meg handler det om hva som er troens lydighet. Hva betyr det altså å følge Jesus Kristus, spurte Kjøde retorisk.

Teoretisk øvelse

Harald Hegstad, professor i praktisk teologi ved Det teologiske Menighetsfakultet, var enig med Kjøde i at samlivsdebattens sprikende realitet kan virke kirkesplittende, men mente likevel at man som en teoretisk øvelse bør forsøke å fastholde enheten så langt som mulig.

– Er det sånn at vi virkelig vil gå hver vår vei? For meg var det umulig å svare «ja» på dette da vi stemte under kirkemøtet i fjor, sa Hegstad.

Vil ikke svelge «kamelen»

Selv om kirkemøtet i 2014 delte seg nokså jevnt i to leire i synet på homofil vigsel, var det likevel et rungende flertall som svarte «nei» på spørsmålet om de sprikende oppfatningene i seg selv var kirkesplittende.

For Kjøde er dette derimot en kamel han ikke kan svelge:

– Hvis splittelse kun skjer den dag kirken revner i to som en ytre ordning, så blir den jo sannsynligvis aldri splittet! Poenget er at kirken allerede i dag er splittet på grunnplanet, hevdet han.

Unyansert sjargong

Professor Hegstad på sin side etterlyste en mer nyansert diskusjon rundt ekteskapsspørsmålet og synes det i enkelte kretser har vært snakket altfor sjablongmessig om «teologisk utglidning» i Den norske kirke.

– Det må gå an å se enkeltvis på de ulike spørsmålene. Er det nødvendigvis slik at hvis man ikke står for den klassiske kristne oppfatning i samlivsspørsmålet, så står det like dårlig til i andre teologiske spørsmål, spurte Hegstad.

– Det kan ikke være slik at hele dominorekken faller fordi man har en annen tilnærming til samlivsspørsmålet, la han til.

Hegstad påpekte dessuten at det som alltid har kjennetegnet økumeniske bevegelser, er at man ikke kommer sammen for å sammenligne, men for å se på det felles utgangspunktet, og til felles studier av Bibelen.

Nye allianser

Knut Alfsvåg, professor i systematisk teologi ved Misjonshøgskolen i Stavanger, mente på en annen side at få ting har virket like økumenisk samlende som innføringen av den nye ekteskapsloven.

– Etter at den nye ekteskapsloven var en realitet, ble vi nødt til å finne frem til nye allianser. Selv det panelet som sitter her i dag, tror jeg ikke ville vært samlet her bare for noen få år siden, påpekte Alfsvåg.

Det splittende tilleggskravet

I forkant av panelsamtalen holdt teologiprofessoren et foredrag rundt temaet «enhet og splittelse» hvor han blant annet fremla det han kaller «det splittende tilleggskravet».

Alfsvåg mener å kunne vise til at alle splittende tendenser i kirken har det til felles at de fremstiller et tilleggskrav.

– Det er såpass stor regelmessighet i dette at man kan sette det opp som en ligning: Splittelse = trosbekjennelse + x. «X» kan her opptre som hva som helst av gode, fromme ting, hevdet teologiprofessoren.

– Både de ensidige karismatikere og de samlivsliberale i vår tid opererer på samme måte. Det fremstilles tilleggskrav. Det er ikke nok å bekjenne Jesus som frelser eller å lese Bibelen på en likefram måte, la han til.

Samlivsliberalt tilleggskrav

Der strømninger innenfor karismatikken i sin tid ble anklaget for å fremme tilleggskrav i form av «åndsdåp» og åndelige åpenbaringer, hevdet Alfsvåg at de samlivsliberale også fremmer sine tilleggskrav:

– Tilleggskravet er her kravet om at vi må forstå at NTs fremleggelse av det monogame ekteskap mellom en mann og en kvinne ikke er alvorlig ment. En likefram tro på at Jesus mener det han sier er dermed utilstrekkelig; vi må forstå at i vår tid og i lys av nyere innsikt må ekteskapsbegrepet utvides, og forstår vi ikke det, er det en alvorlig mangel ved vår tro, fremla teologiprofessoren i foredraget.

Institusjonalisert splittelse

I den påfølgende panelsamtalen kritiserte også Kjøde det han mener er tendensen til at konteksten blir overstyrende for teksten. Selv om han anerkjenner at Den norske kirke har kunnet romme mange ulike teologiske syn opp gjennom tidene, mener han at det er noe alvorlig annerledes når kirken forsøker å institusjonalisere en annen teologi.

– Det er denne institusjonaliseringen vi står ovenfor i kirkevalget til høsten. Vi kan ikke hindre at Den norske kirke er pluralistisk i sitt virke, men vi må forsøke å hindre en institusjonalisering av en pluralistisk teologi som i praksis er splittende, fremhevet Kjøde i sin avsluttende kommentar.

I underkant av 100 kristenledere var samlet på Fjellhaug utdanningssenter da Forum for tro og samtid og Evalgelisk luthersk nettverk arrangerte fagdagen med temaet” Kirken og kirkene – enhet og mangfold i Kristus”. KPK

I papirutgaven av Sambåndet i februar kan du lese mer fra dette seminaret.

 

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

Indremisjonsforbundet (ImF) og NLM har arvet en halvdel hver fra boet etter et småbruk i Lyngdal kommune.

Gode tilbakemeldinger på Indremisjonsforbundets Lederkonferanse gjør at det blir et årlig arrangement. 9.-11. november neste år blir det ny konferanse.

I årets juleaksjon samlet misjonseide Møre barne- og ungdomsskule i Herøy inn over 80 000 kroner til Åpne Dørers arbeid i Sentral-Asia.

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

Copyright © Sambåndet 2017