Sambåndet

Lørdag 27. mai 2017
RSS

Les svarene fra nettmøtet

Les svarene fra Arne Helge Teigen, Asbjørn Berland og Martin Hjellvik fra nettmøtet om ny-kalvinisme.

Av Vilhelm Viksøy. Publisert 12. mai 2015.

HAR DU SPØRSMÅL? DA FYLLER DU UT SKJEMAET SOM LIGGER NEDERST PÅ DENNE SIDEN VI HAR FORLENGET MØTET FRAM TIL KL. 22.30.
Der vil du også finne lenker til en del bakgrunnsartikler

    Spørsmålsrunden er nå avsluttet.

  • Kilden
    Sendt inn av Konrad Bø, 8. May 2015 kl. 14:05
    Hei Hvorfor tror dere at dere er bedre enn andre? siden dere er så opptatt av å snakke drit og sverte andre menigheter? Kan nokk finne mye og pirke på hos dere også, men hvorfor fokusere på det, fokuser heller på dere selv
    Hei Konrad! For oss i Kilden er det viktig å legge vekt på å bevare Åndens enhet blant kristne på tvers av kirkesamfunn, siden Bibelen legger vekt på det (Efeserne 4:1-6). Du skriver at vi tror at vi er bedre enn andre og at vi “snakke drit og sverte andre menigheter”, men jeg vet ikke hvor du har det fra? Vi vet det går mange falske rykter om oss i Kilden som på ingen måte stemmer, og for meg virker det du anklager oss for som fremmed. Dersom du har noe konkret du tenker på i det du anklager oss for, er du hjertelig velkommen til å ta kontakt med meg, så vil jeg gjerne lytte.

    Vi må alle, som Paulus, erkjenne at av Guds nåde er vi det vi er (1. Kor 15:10) og at vi dermed ikke har noe å rose oss av i oss selv. Det er riktig som du skriver at det er mye å pirke på hos oss også, så vi ønsker ikke å gå rundt og tro at vi er bedre enn andre.

    Det betyr ikke at det ikke er lov til å ha meninger om ulike temaer. Det er lov til å si hva en er overbevist om. Selv om en argumenterer for ett syn i en debatt betyr ikke det at en tror at en er bedre enn andre. Det er også ikke bare lov, men riktig å advare mot tydelig vranglære (Matteus 7:15-23, Romerne 16:17).

    Vi vil gjerne forbedre oss - så hvis du ser at vi mangler noe, eller at noe er som det ikke skal være ifølge Guds Ord så vil vi sette stor pris på om du sier ifra. Vi ønsker også å si i fra til andre dersom vi ser at de ødelegger for seg selv ved å ikke følge Guds røst (Sal. 81:12).

    Guds fred,
    Asbjørn og Martin
  • TULIP
    Sendt inn av Torbjørn Arntzen, 8. May 2015 kl. 18:05
    Holder dere fast ved læren om TULIP? Isåfall, hvordan vil dere forsvare læren om limited atonement gjennom bibelen?
    Hei Torbjørn Arntzen! Takk for et godt spørsmål.
    Vi har ingenting i vår trosbekjennelse om “limited atonement”, og vi ønsker ikke å holde fast ved noe læresystem i seg selv - så sant det ikke kan begrunnes med Bibelen. Vi kaller oss heller ikke kalvinister, men ønsker bare å tro det Bibelen lærer.

    Så langt jeg ser ting nå så holder jeg ikke på “begrenset forsoning”, men jeg ser at det er gode argumenter både for og imot.
    Hva folk tror om dette får være opp til dem så lenge de kan begrunne sitt syn “ut ifra Skriften og fornuft/logikk” (for å parafrasere Martin Luther).
    Mvh Martin og Asbjørn
  • Begrenset forsoning
    Sendt inn av Isak, 9. May 2015 kl. 11:05
    Hei! Jeg har forstått det slik at dere tror på en begrenset forsoning. At Jesus er død for \"de utvalgte\" sine synder. Noe som vil si at dere tror Jesu død ikke er for alle. Mitt spørsmål er derfor: - Hvordan forstår dere bibelstedene Joh 1,29 og 3,16-17 der det står at Jesus døde for verden? - Hvordan tolker dere 1 Kor 8,11 og 2 Pet 2,1 hvor det står at Jesus døde også for noen som kan gå fortapt?
    Hei Isak og takk for godt spørsmål.
     
    Vi har ikke forkynt om “begrenset forsoning” i Kilden og har ingenting i vår trosbekjennelse om det. Men spørsmålene rundt soningsverket er dype og komplekse.
     
    La meg dele noen tanker rundt dette med deg:
     
    Alle som ikke er universalister (de som mener at alle mennesker kommer til himmelen) begrenser forsoningen på en måte.
     
    Noen sier: Jesus døde for alle slik at alle får et tilbud om å bli frelst, men Hans frelsesverk blir bare tatt i mot av noen mennesker.
    De som har dette synet begrenser forsoningens effekt. Jesu død ordnet bare en potensiell frelse.
     
    Andre sier: Jesus døde for de utvalgte og hans frelsesverk er effektivt slik at de Han døde for faktisk blir frelst. Disse begrenser forsoningens omfang, men ikke dens effekt.
     
    Hvilken av disse to synene er mest bibelsk? Eller finnes det en mellomposisjon?
     
    Skriften forteller oss at Jesu død var:
    1) En løsepenge
    En løsepenge (billedlig talt) som Han kjøpte oss fri med (Kol. 2:13-14, Mark 10:45)
    “For du ble slaktet og har frikjøpt oss til Gud med Ditt blod fra hver stamme og tungemål og folk og folkeslag.” Åp. 5:9
     
    Kjøpte han faktisk noen fri, eller gjorde han det bare mulig å bli frikjøpt?
     
    2) Vår forlikelse
    Skriften (2. Kor. 5) omtaler Jesu verk som vår forlikelse med Gud.
    Forlikte han noen, eller gjorde han det bare mulig å bli forlikt?
     
    3) Soning
    Jesus tok Guds vrede på seg på korset. Er de troendes synd sonet og utslettet, eller kan Gud ta syndene frem igjen? Ble Guds vrede tilfredsstilt eller ligger den fortsatt og ulmer? Er verdens synd sonet og utslettet? Hvorfor må de da betale for synden igjen i helvetet?
     
    4) En stedfortredende død.
    Jesus døde på Golgata i vårt sted. Det var våre synder han led og ble knust for (Jes. 53).
    Ordnet Jesus opp min sak med Gud da han døde i mitt sted, eller gjorde han det bare mulig?
    Stedfortredelsen taler for at Han faktisk ordnet opp for oss, ikke bare at Han gjorde det mulig.

    5) Frelsen er fullbrakt! (Joh. 19:30)
    Hva er fullbrakt? En potensiell frelse, eller en faktisk frelse? Døde Jesus bare for sin brud, eller også for alle andre?
     
    “Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset.” Kol. 2:13-14
     
    Her er det mye som kunne vært sagt. Mye tenking og bønn som må til. Et interessant emne som jeg trenger å studere mer og snakke mer med andre om.
    Mvh Martin

     

    HEISANN

    Litt fristende å henge på en bemerkning her til svaret som Berland har gitt i linjene ovenfor.

    Det læres noe forskjellig om såkalt begrenset forsoning blant fempunktskalvinister. John Piper skriver for eksempel at Jesus ikke døde på samme måte for alle. Han mener at Jesus kjøpte omvendelsens nåde bare til de utvalgte. Det er for så vidt godt tenkt, men jeg kan ikke se at det lar seg begrunne i Skriften.

    Arne Helge
  • Utvelgelsen..
    Sendt inn av Storm, 12. May 2015 kl. 20:05
    Til Arne Helge..Hvordan forklarer du det lutherske utvelgelses synet i forhold til det reformerte? I konkordie boken står det at \"Guds nådevalg gjelder KUN Guds elskelige barn, og dette er også grunnen til deres frelse\"..Dette er jo temmelig likt hva dagens ny kalvinister lærer? Synes dette er viktig å ta frem da nettopp utvelgelses synet er noe mange lutheranere kritiserer kalvinister for..vet man ikke hva ens egne bekjennelses skrifter sier? Og hva mener egentlig lutheranere i forhold til dette med suveren utvelgelse, i lys av det totale syndeforderv?
    Hei Bjørn
    Skal forsøke å svare så godt jeg kan. Når Luther skriver om mennesker som går fortapt, forutsetter han at synden(syndefallet) logisk sett ligger forut for forutbestemmelsen. Vi kan forstå dette med utgangspunkt i det budet Gud gav menneskene før syndefallet. Brudd på budet ville føre til død, og legge menneskeheten inn under synden og dødens nødvendige lov. Synden går med andre ord forut for forutbestemmelsen i luthersk tenkning. Man kan nok si at infralapsarianismen kan ligne på denne måten å tenke på, likevel vil man (også her) begrunne det enkelte menneskes evige skjebne ubetinget av syndefallet. Flere lutherforskere vil si at den forutbestemmelse til foratapelse som Luther taler om, skjer ut fra forutsett vanntro. Gud vet med andre ord på forhånd om et menneske vil avvise evangeliet dersom det før høre det. Det er en annerledes måte å tenke på enn den vi finner i kalvinismen. Læren om forutbestemmelse til frelse følger en noe anen logikk i luthersk tenkning (og hos Luther selv). Forutbestemmelse til frelse skjer ikke ved at Gud på forhånd vet hvem som vil ta imot evangeliet, men i kraft av Guds utvelgelse, og i kraft av at Gud virker troen i dem han kaller. Noen kaller dette en assymetrisk forståelse av predestinasjonen, og det er diskutert om Luther virkelig oppfattet det slik. I senere Luthersk teologi går man mer i retning av å forankre Guds utvelgelse i Guds vilje til å frelse alle. Gud kaller den enkelte fordi han har et ønske om frelse for alle mennesker. ..
    Arne Helge
     —Jeg legger inn en liten kommentar her jeg også. Uten å være en Luther-ekspert tror jeg ikke at Luther kan forstås som om at han forutså vantro når han snakket om forutbestemmelse i fortapelse. Luther sa blant annet:

    ”Alle ting kommer fra, og er avhengig av guddommelig handling. Det var forutbestemt hvem som skulle motta livets ord, og hvem som skulle avvise det. Det var forutbestemt hvem som skulle bli frigjort fra sine synder, og hvem som skulle bli forherdet. Hvem som skulle bli rettferdiggjort, og hvem som skulle bli dømt.”
    Ut fra Luthers fornektelse av fri vilje i frelsen blir det også vanskelig å se at Luther forutsatte vantroen (eller at det skulle ha betydning) når han snakket om forutbestemmelse til fortapelse. For dersom en avviser fri vilje i frelsen vil mennesker uansett ikke tro, dersom ikke Gud griper inn, slik jeg ser det.
    Asbjørn
  • Utvelgelsen
    Sendt inn av Siqveland, 12. May 2015 kl. 21:05
    Hvordan vil en tolke Tit 2.11: \"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.\" ut fra et kalvinistisk synspunkt?
    I kalvinsk teologi er det vanlig å tolke Bibelord som taler om «alle» ved å hevde at ordet alle betyr alle slags mennesker. Denne tolkningen gjøres gjeldende også i vår tid har jeg sett. Jeg tror ganske enkelt at alle betyr alle. Vi kan ikke forstå de ordene Bibelen bruker dersom vi forsøker å tipasse dem våre systemer. Vi kan likevel tro det. Det er godt å hvile i at Gud har gjort frelsen i stand slik at det er rom for alle som tar imot den.

    Arne Helge
  • Forskjell på calvinisme og Lutherdomen
    Sendt inn av Roger, 12. May 2015 kl. 21:05
    Kan dere gi et klart punkt om utvelgelse der Asbjørn/Martin er klart uenige med Luthersk bekjennelse? Kommer lutheraner til himmelen i et calvinistisk syn?
    Hei Roger, takk for dine spørsmål!
    Alle som tror på Jesu frelsesverk som lært i Skriften kommer til Himmelen. Reformatorene oppsummerte denne læren i de fem solaene: Nåden alene, troen alene, Jesus alene, Skriften alene, Guds ære alene.
    Jesus forteller oss gjennom Paulus i Galaterbrevet (især kap. 1) at de som holder på et annet evangelium (som Den katolske kirke, Jehovas Vitner, mormonere, muslimer) er forbannet og ikke vil bli frelst. Derfor er det viktig å evangelisere katolikker og andre som viker fra de fem solaene.
     
    Når det kommer til det lutherske synet på utvelgelsen så er vi så og si helt enig i det som står i Konkordieformelen, som man finner i Konkordieboken. Vi er enige i at Gud har utvalgt sine, og at bare de som er utvalgt vil komme til tro. Vi er også enige i at de utvalgte vil bære frukt.
     
    Det kan også være greit å påpeke at når det kommer til Guds evige nådevalg så var det ingen uenighet blant de tidlige lutheranere. “Om denne artikkel har det ikke vært noen offentlig strid mellom teologer av den augsburgske bekjennelse.” (s. 508 i Olav Valen-Sendstads Dogmatikk for legmenn)
     
    Mvh Asbjørn og Martin
  • Nåde
    Sendt inn av Henrik Siqveland, 12. May 2015 kl. 21:05
    Hvordan tolker en Tit 2.11: \"For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle mennesker.\" ut i fra et kalvinistisk synspunkt?
    Hei Henrik Siqveland! Vi tror, som mange andre som blir kalt for kalvinister, at Gud vil at alle mennesker skal bli frelst. Det finnes mennesker som bruker Titus 2:11 som bevistekst på at alle mennesker blir frelst. Jeg tror at en slik tolkning motsier resten av Bibelen og dermed må være feil. Jeg tror verset betyr at Guds frelsende nåde er blitt gjort kjent for alle mennesker, ikke at alle mennesker blir frelst. Altså at evangeliet i dag går ut til alle mennesker, selv om ikke alle tar imot og blir frelst.
    Mvh Asbjørn og Martin
  • Til A.H. Teigen: Fri vilje
    Sendt inn av Siqveland, 12. May 2015 kl. 21:05
    Sitat fra O.Valen-Sendstad fra \"Drømmen om den fri vilje\": \"Det har absolutt ingen mening at et menneske blir frelst av nåde, fritt og uforskyldt – dersom det til slutt er dets egen frie vilje det kommer an på\" Og så siterer han Rom 4.5. Dersom dette er sant, og Rom 4.5 står fast, hvordan kan det IKKE være en bestemt og begrenset utvelgelse, når mennesket i seg selv er åndelig dødt og \"et sjelelig menneske tar ikke i mot det som hører Guds Ånd til. For det er en dårskap for ham...\"?
    Jeg er enig med deg i at dette er vanskelig å forstå. Jeg tror det er riktig å si at den som blir omvendt og frelst er forutbestemt til dette fra evighet av. Man kan ikke på tilsvarende måte tale om en forutbestemmelse til fortapelse fra evighet av. Det Bibelen sier om dette må føres tilbake på læren om syndefallet. Brudd på budet Gud gav før syndefallet, ville føre til død. Frelse fra dette forutsetter at et menneske møter Guds kall til frelse. Det er muligens forenklet å kalle dette lære om enkel predestinasjon, men det gir litt hjelp til å forstå.

    mvh Arne Helge
  • lære
    Sendt inn av trond, 12. May 2015 kl. 21:05
    Hei gutter Regner med dere tror på Kristi lære og derfor mener at kalvinistisk lære er Kristi lære.. Ut fra det så er det meg komplett uforståelig at dere kaller det kalvinistisk lære! Var det Kalvin som døde for dere, var det Paulus, var det Appolos, eller var det Kristus? Ved å kalle det kalvinistisk lære så bevitner det for meg at det ikke er Kristi lære, for Kristus ville ALDRI la seg kalle opp etter et menneske! Han tilhører makten, æren i all evighet... Skjønner dere poenget? Slutt med det, så skal jeg ta dere alvorlig, til og med gå på møtene deres! Men bare der det er Kristi lære, ikke Kalvin, ikke Luther, ikke Paulus, ikke Appolos... På grunn av dette så er dere bare ett nytt parti blant tusenvis av andre partier og bør derfor lese i Galaterbrevet om kjødets gjerninger, som blant annen synd, er kjødets åpenbare gjerninger. Stort sett hele kristenheten har falt i dette stykket og regnes for kjødelige etter bibelens målestokk. Når en sier: Jeg holder meg til Paulus! - og en annen: Jeg holder meg til Apollos! - er dere da ikke kjødelige? Hva er da Apollos? Eller hva er Paulus? Tjenere som førte dere til troen, og det etter som Herren ga enhver. Jeg plantet, Apollos vannet, men Gud ga vekst. Derfor er de ikke noe, verken den som planter eller den som vanner, men bare Gud, som gir vekst. Den som planter og den som vanner, er ett. Men enhver skal få sin egen lønn etter sitt eget arbeid. (?1 Korinter? ?3?:?4-8)
    Hei Trond! Jeg er helt enig med deg i det du skriver. Nettopp derfor kaller vi oss ikke for kalvinister. Men vi blir kalt for kalvinister av mange andre fordi mange ønsker å bruke merkelapper og mener at vi passer inn i kategorien “kalvinist”. Selv tenker jeg at det ikke er riktig å kalle seg opp etter mennesker, og jeg tenker derfor at vi må kalle oss for det Bibelen kaller oss, som feks. kristne, disipler, brødre, hellige osv. Så vidt jeg vet har vi aldri kalt oss for “kalvinister” (kanskje vi har gjort det før uten at jeg husker det nå), men jeg ønsker ikke at andre skal kalle meg for det.

    Som en interessant, liten digresjon kan det også nevnes at Martin Luther selv ikke ønsket at andre skulle kalle seg opp etter ham. Likevel har vi i dag mange som kaller seg for lutheranere.

    Jeg forstår tanken mange har med at det er nyttig å bruke begrep som “lutheraner” og “kalvinist”, men jeg tenker at det likevel ikke er riktig, blant annet ut fra 1. Kor 3 og Gal 5, som du nevner. Min identitet ligger verken i Calvin eller Luther, men i Kristus. Jeg tror slike merkelapper egentlig bare setter unødvendige skillelinjer blant kristne, noe som ikke fører til mer enhet, men derimot mer splittelse.   

    Jeg er altså veldig enig med deg, så du er hjertelig velkommen på våre møter 🙂

    Guds fred,
    Asbjørn
  • Gud sin kjærleik
    Sendt inn av Ukjend, 12. May 2015 kl. 21:05
    Hei, folk flest seier at Gud elskar alle, til og med dei som ikkje er kristne og kanskje dagleg fornektar ham? Slik som eg har forstått så er ikkje dette sannhet. Korleis kan ein ut frå Bibelen fortelja at Gud ikkje elskar dei som gjer misgjerningar? (Samle 5.6), nokre fleire?
    Hei!

    Ja, dette er virkelig et vanskelig spørsmål, som jeg forstår som et paradoks. Bibelen sier at Gud hater syndere, samtidig som Bibelen sier at Gud elsker verden og at Gud elsket oss mens vi enda var syndere (Rom 5). Noen tror at Gud bare elsker de utvalgte, mens han hater de som ikke tror. Jeg tror derimot at Gud har en kjærlighet til alle mennesker og vil at alle mennesker skal bli frelst. Jesus snaker også om dette i Matteus 6:43-45. Samtidig hater Gud de som ikke tror. Gud har ikke behag i den ugudeliges død, men i følge Salme 5 og 7 hater han dem også.
    Kanskje vi kan forstå det slik at Gud er vred (Salme 7:12) på de ugudelige, samtidig som Gud ikke gleder seg dersom de står ham imot og dermed går fortapt? Guds opprinnelige ønske er altså ikke å straffe mange mennesker, men når står ham imot og ikke vil omvende seg så vil Gud straffe fordi Gud er rettferdig. Men Guds velbehagelige vilje er at alle skal omvende seg og tro på ham.
    “Skulle jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren Herren. Mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?” (Esekiel 18:23)
  • Frelse i dåpen?
    Sendt inn av Ukjend, 12. May 2015 kl. 21:05
    Hei, Arne Helge Teigen er luteranar? Då reknar eg mest med at du trur på frelse i dåpen? Korleis kan du ut frå eit Bibelsk syn seie at det er frelse i dåpen?
    Da er det flere bibelord å vise til. Apg 2: 36, knytter dåp og syndsforlatelse sammen.
    Titus 3: 4 – 5, da Guds vår frelsers godhet og kjærlighet til menneskene ble åpenbart, frelste han oss ikke på grnn av rettferdige gjerninger som vi hadde gjort, men etter sin miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den Hellige Ånd.
    Ved dåpen blir vi ikledd Kristus, det er Gud som handler med oss og gir oss syndenes forlatelse. Heldigvis gjelder løftet også barna Apg 2. 39
    mvh
    Arne Helge
  • Kalvinisme
    Sendt inn av Siqveland, 12. May 2015 kl. 21:05
    Takk for svar, Arne Helge Teigen! 🙂 Ser du på ny-kalvinismen som en velsignelse for Norge, eller vil du fraråde den? Det jeg ser og opplever gjennom denne innflytelsen, er snarere en omvendelse tilbake til Guds Ord, og ungdom som blir glade i Hans ord, og ønsker å tjene Han. Er du ikke enig i dette resonnementet?
    Jeg synes det er mye bra med den nykalvinske bevegelse, og jeg tror den har blitt til velsignelse mange steder i verden. Det forhindrer ikke at jeg må si meg uenig i vesentlige punkter i deres teologi. Det er for tidlig å si så mye om bevegelsens innflytelse her i Norge.

    Skal jeg føye til litt mer må jeg si at jeg særlig tar avstand fra læren om begrenset soning. I følge folkene fra Kilden menighet lærer ikke de begrenset forsoning, men denne læren målbæres i den nykalvinske bevegelse slik den gjør seg gjeldende andre steder i verden. Nykalvinismen er fempunktskalvinisme, og den har sitt mye av sin opprinnelse i Sørstatsbaptistene.

    Arne Helge
  • Lærdomsforståelsen
    Sendt inn av Ole, 12. May 2015 kl. 22:05
    Arne Helge: hvilke tanker gjør du deg ift. en bevegelse som skiller seg fra klassisk lutherdom, og som du ikke deler syn med? Kan man trekke slutningen at lærer man falskt i ett grunnstykke, så må hele lærdomsforståelsen forkastes som falsk?
    Det synes jeg nok blir meget forenklet – prøver å se litt mer nyansert på tingene.

    mvh

    Arne Helge

     
  • Frelse i dåpen?
    Sendt inn av Ukjend, 12. May 2015 kl. 22:05
    Reknar med du meinar Apg 2:38? Slik som eg ser dette verset så er det ikkje dåpen som gjev syndenes forlating. Viss eg les \"Omvend dere, og la dere alle døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse, så skal dere få Den Heilage Andes gave\" Her er det vel omvendelsen som gjev syndenes forlating ikkje dåpen??? I Tutus 3:5 blir det vel talt om Den Heilage Ande si gjenfødane virkning ikkje dåpen? I det siste du skriver mener du vel vers 39? Dette snakker vel ikkje om at dåpen gjev oss syndenes forlating, men om omvendelsen (som Gud gjev oss) Er du på ditt luterske grunnlag for barnedåp (med frelse) ?
    Hei

    Ble gjort oppmerksom på denne oppfølgeren – og får anledning til å svare. Teksten i Titus 3:5 er noe omdiskutert, men det er ikke tvil om at det handler om frelse. Det er tydelig i teksten. Gud «… frelste oss» … ved badet til gjenfødelse og fornyelse». Jeg er klar over at dette bibelordet diskuteres fordi det greske ordet batisto ikke brukes der. I stedet brukes ordet lytro/loutron … som kan oversettes med bad – altså noe man blir ren av. Setter man dette bibelordet sammen med andre ord i Bibelen, for eksempel 1. Pet 3: 20 – 21, synes jeg det blir vanskelig å si noe annet enn at det handler om dåpen. At det er frelse i dåpen bekreftes også. 1Pet 3: 20 – 21 taler om de få som ble frelst ved Noas ark da flommen kom … i fortsettelsen leser vi; «det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen» – altså frelser dåpen. Så har vi jo også dåpsbefalingen i Matteus 28 19. Går man grundig inn i den teksten vil man få noen oppdagelser. Jesus befaler sine disipler å døpe til Faderens Sønnens og Den Hellige Ånds navn. Uttrykket som er oversatt med «til» har større dybder enn hva man får til i en norsk oversettelse. Det betyr å døpes inn i et fellesskap med Faderen og Sønnen og Den Hellige ånds navn. Uttrykket kan også oversettes «inn i» navnet. Merk deg at ordet navn står i entall. I eldre teologi er det påpekt at det her siktes til Guds navn som ble åpenbart for Moses da han møtte Gud i den brennende tornebusken (2. Mos 3.). (Gud har ett navn, men er samtidig Fader Sønn og Ånd – altså er Gud en og tre). I Apgj tales det om å bli døpt i Jesu Kristi navn, slik jeg påpekte i forrige innlegg. Dette står ikke i motsetning til ordet i Matteus 28:19, men det viser oss hvem som har åpenbart Guds navn i denne verden, det er Jesus Kristus. Han har fått det navn som er over alle andre navn (Joh 17:11) . Strukturen i argumentasjonen er den samme – Vi skal døpes (inn) i Faderen Sønnen og Den Hellige Åndss navn, og det er ensbetydende med å døpes til Jesus Kristus. Hva dette betyr tydeliggjøres i Rom 6: 3 ff, og i Kol 2. 12ff. I rom 6 ser vi at dåpen innebærer å bli forenet med Jesus Kristus på en helt bestemt måte. Vi blir begravet med han og ved troen reist opp med ham. Dette er reelt, ikke bare symbolsk. Min synd og alt det jeg skylder Gud er begravet med Kristus, og jeg er oppreist med ham ved troen. Ved dåpen «legges jeg inn» i det Jesus har gjort (for å bruke dataspråket). Dette betyr at vi må forstå det dåpen gir i lys av ord som handler om å være i Jesus Kristus. Det finnes ingen fordømmelse for den som er i Jesus Kristus leser vi i Rom 8: 1. Noen lutheranere har ment at det bare er dåpen som formidler frelse &#8211. Jer har jeg en annen oppfatning (den klassisk lutherske) Jeg tror at et menneske blir frelst i det øyeblikk det kommer til tro. Dersom det ikke er døpt fra før av, skal det døpes for å få en synlig bekreftelse på hva det har mottatt i Jesus Kristus. Jeg tror med andre ord ikke på gjendåp. Når små barn døpes mottar de frelsen, og troen som jo er tillit til Gud kommer sammen med dåpshandlingen … vel dette ble vist mye – håper det kan bli noe til hjelp

    mvh

    Arne Helge
  • kalvinisme
    Sendt inn av undrende, 12. May 2015 kl. 23:05
    Har hørt at kalvinister mener at det er forutbestemt hvem som blir frelst og hvem som er dømt.til evig fortapelse. Hvorfor står det da at alle som tror skal få evig liv?:) hvilke bibelvers er det dere referere til?:)
    Foreløpig ubesvart

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Det er flere reiseskildringer i Bibelen, og noen går faktisk over flere kapitler. Fascinerende lesning som gir oss et visst innblikk i hverdagen til Guds folk.

Etter å ha samarbeidet om felles søndagsmøter i cirka ti år går ImF og NLM på Vestnes et skritt lenger og danner en felles forsamling.

Han overtar lederstolen etter Arild Ove Halås som gir seg sommeren 2018.

Over ein periode på 20 år har har Magda Sæviks stiftelse fordelt over 13 millionar kroner på ulike lag og organisasjonar innom- og utanlands.

Fleire unge kristne i Misjon bak jernteppet brukte både sommarferiar og bryllaupsreiser til å smugle biblar til Øst-Europa under den kalde krigen.

Copyright © Sambåndet 2017