Sambåndet

Søndag 17. november 2019
RSS
SLITNE: – Mange elever blir slitne av karakterpresset i skolen, og velger derfor et friår på folkehøgskole, sier rektor ved Rønningen Folkehøgskole, Svein Harstein. Illustrasjonsfoto: Rønningen Folkehøgskole.

– Karakterpresset sender flere på folkehøgskole

Karakterjaget bidrar til rekordhøye elevtall hos folkehøgskolene, mener rektorene ved landets to største folkehøgskoler. De får støtte fra forskerhold.

Skrevet av Bjarte Østebø, KPK den 20. august 2015.

– Hvert år kommer mange elever til oss og sukker, og forteller hvor slitne de er, sier rektor ved Rønningen Folkehøgskole, Svein Harstein, til KPK.

Han ønsker hele 186 elever velkommen ved skolestart. Det gjør folkehøgskolen til den største blant landets totalt 31 kristne folkehøgskoler.

– Det er sprengfullt. Vi har aldri hatt så mange før, sier Harstein.

Trenger pust i bakken

Han understreker at det drives godt markedsføringsarbeid, både sentralt og hos hver enkelt skole. God skoledrift kan forklare noe av veksten, men samtidig peker han på at den videregående skolen i Norge har utviklet seg til å bli det han kaller en ren teoretisk skole.

– Vi har mange elever som også er faglig flinke, og som kunne kommet inn på tunge studier, men de trenger en pust i bakken. Her får de utvikle andre sider og utfolde seg kreativt gjennom idrett, musikk eller kunst. Det er den type kreativitet som den norske skolen nå tappes helt for, sier han.

Rekordmange elever

Per 1. august hadde 3412 elever fått tilbud om plass ved landets 31 kristne folkehøgskoler. Det er åtte prosent flere enn på samme tid i fjor, og bekrefter tendensen om at stadig flere unge velger å bruke et år på folkehøgskole. Økningen har skjedd over tid.

– Det har vært en jevn økning i søkertall siden 2004. Siden den gang har elevtallet økt fra cirka 5.000 til over 7.000. Utviklingen flatet litt ut i 2011, men er tilbake med økning nå, sier informasjonsrådgiver Marit Asheim ved Informasjonskontor for kristen folkehøgskole, til KPK.

Fordypning

Asheim tror folkehøgskolene gir et kjærkomment avbrekk.

– Mange unge sliter underveis i skolegangen. Ved å tilby et år uten det samme karakterfokuset kan folkehøgskolene fungere som en motvekt til det presset som råder ellers i samfunnet. Der får elevene fordype seg i noe de virkelig er interessert i, sier hun.

Det samme tankene har rektor Jan Inge Wiig Andersen ved Nordhordland Folkehøgskole, hvor 173 elever snart er klare for skolestart.

– Elevene som kommer hit har vært gjennom en skolegang med mye teoretiske fag og voldsomt karakterpress, og de vet at det samme kommer når skal studere. De er slitne, og trenger en pause, sier Wiig Andersen til KPK.

– Beste skolen vi har

Tom Tiller, professor i pedagogikk ved Universitetet i Tromsø ga i fjor ut boken «Læringskoden», hvor han presenterer forskning på hva elever får ut av gå på folkehøgskole. Bokens undertittel er «Fra karakterer til karakter».

Boken er blant annet basert på 300 brev fra nåværende og tidligere elever samt lærere. Han peker på flere grunner til at så mange velger folkehøgskoler.

– Norsk folkehøgskole framstår som den desidert beste skolen vi har hatt og har. Mange av de fine ordene i de offentlige læreplanene realiseres bedre på folkehøgskolene, sier han til KPK.

Godt å være fri

Tiller mener også at karakterpresset gjør at flere velger folkehøgskoler.

– Mange opplever det godt å være fri fra de tradisjonelle karakteren. For alt for mange er karakterjaget ødeleggende. Mange av brevene inneholder tunge livserfaringer på grunn av karakterer, man mestrer ikke forventningene, sier han.

Tiller sier at mange forteller om «magisk læring» i brevene. Dette skyldes blant annet godt kvalifiserte lærere.

– Folkehøgskolen gjør at ungdom får lyst til å lære. Det er noe som går igjen i brevene. Lærerne klarer å skape et engasjement om skaper følelsen av magi som god læring gir. Dette er noe som sprer seg til venner, mener han.

– I ettertid forteller elevene at de har hatt et utrolig meningsfylt år, som har gitt dem mer trygghet, venner for livet og gjort dem sikrere på yrkesvalg. Dette formidler de til venner og foreldre, som ofte forteller at ungdommen deres kommer hjem som en helt annen person, legger han til. KPK

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Haldis Reigstad deler gjerne sine gaver med andre. Det har det blitt mange dikt av.

KOMMENTAR Kjell Ingolf Ropstads anførsel om at det kristne menneskesynet er under angrep, er reelt. Samtidig oppfatter jeg at profilerte politikere nå har fått problemer med tidligere uttalelser.

Heller ikke på den ekstraordinære generalforsamlingen ble det flertall for ny styreform for foreningen guttogjente.no.

GF Å legge ned kretsene i sin nåværende form og erstatte dem med noen få nettverksbyggende sentra. Det var et av forslagene da generalforsamlingen i ImF diskuterte den store saken om framtidig organisasjonsstruktur.

GF ImF-styret fekk fullmakt frå generalforsamlinga til å slå ImF Trossamfunn saman med andre trussamfunn. Eit stort mindretal ville berre slå saman med NLM sitt trussamfunn.

Copyright © Sambåndet 2019