Masseinnvandring til Europa
Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når Europa nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen.
Fram til juli i år var det ifølge Aftenposten kommet 340.000 migranter til Europa, 60.000 flere enn i hele 2014. Av de som per 14. august hadde kommet over Middelhavet, utgjorde flyktninger fra Syria 38,7 prosent, ifølge Dagbladet. I første halvår søkte 4300 personer om asyl i Norge, men tallet har økt kraftig de siste månedene. UDI anslår nå at 14.000-16.000 personer vil søke asyl i Norge i år.
Ingen av oss kan unngå å bli berørt når vi ser bilder som det av tre år gamle Aylan, som sammen med 2600 andre har druknet i forsøket på å nå vår verdensdel. Uavhengig av våre ulike politiske oppfatninger, mener vi det er en kristenplikt å vise nestekjærlighet og hjelp til de som lider, ikke minst de våre myndigheter har sluppet inn i landet. «Den fremmede som bor hos dere, skal regnes som en innfødt blant dere, og du skal elske ham som deg selv. For dere har selv vært fremmede i landet Egypt», sa Gud til Moses i 3. Mos 19,34. Bibelen er altså klar på at innvandrere som har fått opphold i et land, skal behandles som landets eksisterende innbyggere. Så er da også bibelhistorien full av eksempler på mennesker som måtte legge på flukt på grunn av forfølgelse, krig, sult, osv.
Bibelen sier likevel også noe mer. Da Paulus holdt en tale for hedningene i Aten, sa han om Gud: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.» (Apg 17,26). Alle mennesker er altså likeverdig skapt av Gud med opprinnelse i ett menneske, men Gud forholder seg også til folkeslag, og her gis det uttrykk for at grenser mellom folkeslagene faktisk er av det gode. Det er reelle ulikheter i kultur, nasjonalfølelse, språk, styresett, mentalitet, osv. Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det derfor ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når en nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen. Tross alt bor bare knapt 11 prosent av verdens befolkning i Europa.
Statsviter Rania Maktabi ved Universitetet i Oslo sier til NRK at hun tror syrerne ville ha reist til nabolandene om de fikk muligheten. Hun viser blant annet til at de har den samme religiøse tilhørigheten, hovedsakelig sunniislam. Da er det underlig å konstatere at rike gulfstater ikke har tilbudt seg å ta imot en eneste syrisk flyktning, men overlater problemet til andre naboland og til Europa. Vår mulighet ligger i å velge politikere som tar ansvar for de som kommer til oss, samtidig som det øves påtrykk overfor dem som ikke tar sitt ansvar.
Viktigst av alt er likevel at den enkelte av oss er ansvarlig og beredt til å strekke oss ut til de vi selv har mulighet til å hjelpe. Misjonsmarka er like utenfor utgangsdøra.
Erik Furnes skrev i september denne lederartikkelen om flyktningsituasjonen i Europa, og aktualiserer denne i Vårt Land 5. februar ved å vise til artikkelen i sammenheng med sin delvise støtte til Listhaugs kritikk av biskopene i Den norske kirke.
Jeg reagerer på bruken av løsrevne bibelsteder for å undergrave menneskers behov for og rett på beskyttelse.
Furnes peker i sin lederartikkel på vår ”kristenplikt å vise nestekjærlighet og hjelp til de som lider”, vårt ansvar for å ta vare på nye landsmenn med henvisning til 3. mosebok, og oppfordrer oss til å “strekke oss ut til de vi selv har mulighet til å hjelpe”. Furnes skal ha honnør til å være tydelig på dette området.
Det problematiske avsnittet, som også Furnes siteres på i Vårt Land, begrunnes ut fra Apg. 17,26: ”Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.” Furnes fortolker dette slik: ”Det er reelle ulikheter i kultur, nasjonalfølelse, språk, styresett, mentalitet, osv. Selv om mange ulikheter kan brytes ned, er det derfor ikke rart at mange er urolige over de langsiktige konsekvensene når en nå skal absorbere den enorme migrantstrømmen.”
1. Grenser for landområder. Å bruke Apg. 17,26 som grunnlag for å begrense eller ikke ta i mot flyktninger er nokså absurd. Hvilke grenser mener Furnes Gud har bestemt for oss og for syriske og afghanske flyktninger? Grensene fra Paulus’ tid? Fra sen middelalder? Fra etter 1. verdenskrig? Eller grensene fra 2. verdenskrig eller etter Sovjetunionens fall?
2. Folkeslag. Furnes fokuserer ikke like mye på grensene som på folkeslagene og ulikheter i kultur og på andre områder. Ulik kultur kan oppleves skremmende og uvant, men både de som kommer til en ny kultur og de som allerede lever i den viser seg ofte å ha stor kapasitet for å leve sammen både med parallelle og sammenblandede kulturer. Norge har en sterkt nasjonal identitet og kultur. Det er ingen grunn til å oppgi vår kristne, humanistiske europeiske historie. Det kreves ikke av oss, og er heller ikke en forutsetning for å kunne ta i mot store mengder flyktninger. Det kreves av alle innbyggere i Norge at de følger norske lover, og brudd på disse straffes i henhold til lovbruddets alvorlighetsgrad. Ulikheter i kultur kan by på utfordringer, men vi har tidligere vist oss høyst kapable til å ta imot og integrere store mengder flyktninger (flyktningene fra Bosnia er et godt eksempel her).
3. Migranter og flyktninger. Furnes bruker betegnelsen ”migrantstrømmen” om de som kommer til Europa på flukt. Migranter betegner personer med ulike motivasjoner for å fysisk forflytte seg, fra flukt fra krig og forfølgelse til søken etter jobb og/eller håp om en bedre framtid. Når vi snakker om asylsøkere – som vi i hovedsak gjør her – er dette personer som påberober seg flykningstatus med bakgrunn i et beskyttelsesbehov. Asylsøkere som får flyktningstatus er beskyttet av menneskerettighetene. De aller fleste av asylsøkerne fra Syria får innvilget sin asylsøknad, det samme gjør 99% av asylsøkere fra Eritrea. Disse utgjør de største gruppene av asylsøkere til Norge. Å omtale dem som migranter nedvurderer deres beskyttelsesbehov og flyktningstatus.
Jeg håper Furnes kan vise vei for ImF og gå sammen med den store mengden kristne organisasjoner og foreninger som har imøtegått regjeringens inhumane forslag til innstramminger, og som fastholder menneskers grunnleggende rettigheter og vår egen barmhjertighet som de viktigste prinsippene i møte med en ufattelig nød.
Hei Bjørnar, og takk for kommentar til denne lederen. Det er utfordrende å skrive om kompliserte spørsmål på 400 ord, så en oppfølgende kommentar er på sin plass.
Jeg har bevisst brukt ordene «masseinnvandring» og «migrantstrømmen», og ikke «flyktninger». Etter mitt syn er det udiskutabelt at siviliserte nasjoner skal hjelpe de som er på flukt fra krig og terror. Derfor støtter jeg også NORME sine saklige innvendinger mot noen punkter i de endringsforslag som regjeringen har lagt fram angående innvandringspolitikken. «Migrantstrømmen» innbefatter også alle de som av gode (og for noen også mindre gode) grunner følger med flyktningene. Jeg er i utgangspunktet positiv til innvandring, og mennesker har til alle tider vandret til nye land for å la seg assimilere der. I moderate mengder vil disse landene kunne integrere sine innvandrere på en god måte. Det jeg her har kommentert er den innvandring som skjer i stor skala, og der svært ulike folkegrupper og kulturer skal integreres på kort tid. Du skriver mye fint om integrering og det at vi ikke skal «oppgi vår kristne, humanistiske europeiske historie», men det finnes altså flere eksempler fra kontinentet der dette langt fra er tilfelle. Mennesker blir IKKE integrert, det oppstår gettoer, det oppstår lukkede samfunn i samfunnet, og det oppstår utfordrende motsetninger. Spørsmålet er altså ikke om en er for eller mot innvandring, men i hvilken grad et samfunn er i stand til å integrere de som kommer. Personlig synes jeg det er fortvilende at de som har et reelt beskyttelsesbehov står i fare for ikke å få asylsøknad skikkelig behandlet fordi så mange andre står foran i køen.
Ditt hovedanliggende er min sitering av Apg.17:26, og du anser dette som «absurd» og eksempel på «bruken av løsrevne bibelsteder for å undergrave menneskers behov for og rett på beskyttelse». Jeg håper jeg ovenfor har understreket sterkt nok at mennesker har behov for og rett på beskyttelse. Spørsmålet om bruken av dette bibelverset er løsrevet, kan diskuteres. Det er jo åpenbart at Paulus ikke nevner dette i sammenheng med innvandring/utvandring, og en kortfattet tolkning av hans budskap til athenerne er at ingen nasjon eller folk kan opphøye seg selv til å ha noen høyere og mer utmerket opprinnelse enn andre. Gud er involvert i å sette tidsmessige og geografiske parametere rundt nasjoner, og grunnen er at menneskene «skulle søke Gud, om de kanskje kunne lete seg fram og finne ham» (vers 27).
Men nå er det altså et faktum at Gud involverer seg slik, og det har videre bibelsk begrunnelse. 1.Mosebok kapittel 10 og 11 nevner noe om hvordan de første ættene og folkeslagene spredte seg rundt omkring på jorden, og det står faktisk at Gud hadde sin hånd om hvordan dette skjedde, og at det skjedde som et resultat av menneskenes opprør mot Gud. Jeg kunne ha skrevet en del om hvor strengt Herren så på at Israelsfolket blandet seg med andre folkeslag, men det ville føre for langt.
Når Apg.17:26 sier at Gud også har fastsatt «tider», må det vel bety at disse grensene ikke er tidløse, det vil si at de forandres gjennom historiens gang. Gud er ikke bare enkeltmenneskers Herre, men han har også sin hånd med historien og folkene. Det er utfordrende for vår tanke å holde sammen menneskets frie vilje og Guds suverenitet, men i Ord.21:24 står det like fullt at «Kongens hjerte er som bekker i Herrens hånd, han bøyer det dit han vil». (Selv i den kommende evighet skal det faktisk være ulike folk, se Åp.21:24).
Mitt anliggende er at Bibelen faktisk sier noe om folkeslag og grenser, og Gud har en hensikt med dem. Som i mange andre spørsmål, tror jeg det er lurt at vi også her reflekterer litt over konsekvensene dersom vi ignorerer det som står skrevet. Jeg er fullstendig klar over at noen vil tøye dette så langt at en generelt sier nei til innvandring, men grøftegravere finner vi alltid og overalt. Vi får prøve å holde oss på veien.