Sambåndet

Onsdag 12. desember 2018
RSS
– Menighetsplanting er å gjøre Jesus synlig gjennom ord, forkynnelse, og handling, sier Øivind Augland i Dawn. Foto: ImF Media arkiv

− Vi trenger å plante

Pastor og daglig leder i Dawn, Øivind Augland, tror menighetsplanting er den beste måten å nå ut med evangeliet til nye mennesker.

Av Brit Rønningen. Publisert 5. januar 2016.

Oppropet som forplikter deltakerne på Sendt-konferansen til å plane menigheter. Foto: ImF Media arkiv

− Menighetsplanting handler om å etablere grupper av mennesker som tror på Jesus, inn i nye geografiske steder eller kulturelle grupper, for å gjøre Jesus synlig gjennom ord, forkynnelse, og handling, diakonalt arbeid, sier Augland.

Som daglig leder av Dawn (Discipling A Whole Nation) har Augland jobbet mye med menighetsplanting. Onsdag 27. januar er han en av innlederne på Forum for tro og samtid sitt seminar «Menighetsutvikling og kirkeplanting – handler vi før vi tenker?» på Fjellhaug Utdanningssenter i Oslo.

Mange unådde
− Hvorfor menighetsplanting?

− Vi trenger menighetsplanting fordi vi trenger nye menigheter som når ut til nye mennesker, svarer Augland og viser til statistikken for å understreke behovet. Statistikken forteller at bare 5 prosent av Norges befolkning er aktive i kristne sammenhenger, det vil si de går i kirke eller forsamling en gang i måneden eller mer.

− Vi har en stor del av befolkningen som er unådde, og som ikke er i berøring med Guds ord. Derfor trenger vi menighetsplanting, sier Augland og fortsetter å henvise til statistikk.

− Tall fra kirkesamfunn i Norge og Europa viser en klar sammenheng mellom menighetsplanting og vekst i de ulike kirkelige sammenhenger. Kirkesamfunn og organisasjoner som ikke planter menigheter og starter nye fellesskap, går tilbake. Menighetsplanting er nødvendig for et kirkesamfunns liv og vitalitet, konkluderer han.

Utfordringer og muligheter
− Hva er menighetsplantingens utfordringer?

− Utfordringen, enten det gjelder etablerte eller nye menigheter, vil alltid være å nå nye mennesker med evangeliet, mener Augland.

Hans erfaring er at nye menigheter har bedre muligheter til å møte den utfordringen.

− Statistikken viser at nye plantinger har større evne til å nå nye mennesker. Menighetsplanting gir visjoner, og der det er visjonært, får en fram flere nye ledere og flere som tar ansvar. Menighetsplanting gjør evangeliet mer tilgjengelig i en ny bydel, for en ny gruppe mennesker, sier Augland.

Han trekker også frem at kirkehistorien har mange eksempler på at det er mer effektivt å starte nye evangeliske og utadrettede menigheter om en vil nå nye mennesker med evangeliet, enn å prøve å endre holdningene i etablerte menigheter.

− Selv om vi tror på fornyelse og forandring i etablerte menigheter, må det aldri hindre oss i å ha et tydelig søkelys på menighetsplanting. Etablerte forsamlinger har ofte vanskeligheter med å nå ut til nye mennesker.

Feil spørsmål
Det hender Augland får spørsmål som: ”Hvorfor plante nye fellesskap når det er mye plass i eksisterende menigheter?” Eller: ”Hvorfor plante en pinsemenighet i en by som allerede har en pinsemenighet?” Til de som spør slik, har han følgende kommentar:

− Dette er feil spørsmål. Ved å fokusere på disse spørsmålene kan man komme til feil konklusjoner og avgjørelser. De som har visjon, spør seg: “Hvem er ikke nådd med evangeliet? Hvordan kan vi nå dem? Med hvilken type forsamling kan vi nå disse menneskene? Hva er de opptatt av? Vi kan ikke vente på at mennesker kommer til oss – vi må gå til dem”.

− Skal vi alltid plante nytt?

− Det kommer an på. Hvis vektleggingen er å nå nye mennesker og disippelgjøre mennesker, så ja. Vi skal plante nytt, ja, men med rett motiv. Men det er ikke alle steder vi skal plante nytt. Av og til må vi gå sammen for Guds skyld og enhetens skyld, for eksempel på mindre steder, svarer Øivind Augland.

Les mer: Hva vil ImF?

 

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

14 bibelskoler har gått sammen om å opprette Informasjonskontor for bibelskolene i Norge for å fremme skoleslaget for potensielle elever.

Rus, seksualitet og nettvett er tema for færre enn halvparten av kirker og organisasjoner som driver med arbeid for aldersgruppen 9 til 13 år.

Sunniva Gylver ble æret med prisen for sitt mangeårige engasjement og sin formidling av kristen tro til Norges befolkning. – Jeg håper vi alle kan la oss inspirere, sier prisvinneren.

Det er vanskeleg for etnisk norsk ungdom i dag å snakka om tru, observerer skuleleiar og generalsekretær.

Sjølv om Svein Helge B. Torsteinsbø har stått i spissen for arbeidet med å gjera Fosen bedehus om til museum, meiner han ikkje at tida for bedehusrørsla er over.

Copyright © Sambåndet 2018