Sambåndet

Onsdag 26. april 2017
RSS

Mer verdiavgift

Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør, mener Sambåndet.

Av Sambåndet LEDER . Publisert 25. januar 2016.

I ti år har norske skattekontorer utbetalt momskompensasjon for internatbygg på basis av krav fra private internatskoler. I skriv av 25. november i fjor hevder Skattedirektoratet at internatskolene ikke har krav på slik kompensasjon, og blant andre ImF-eide KVS-Bygland har mottatt varsel om krav om tilbakebetaling fra Skatt Sør.

Det er flere merkverdige forhold ved denne saken. På nyhetsplass i januarnummeret avviser Skattedirektoratet oppfatningen om at loven eller tolkningen av den, er endret. Direktoratet hevder det hele tiden har anvendt loven slik at «innlosjering og internat ikke er en lovpålagt plikt for skolen, eller lovpålagt rett for eleven». Derfor gjelder ikke retten til momskompensasjon kostnader for internatdelen.

Direktoratet påpeker selv at momskompensasjonen er blitt utbetalt på grunnlag av attestert oppgave fra revisor. Avisen Vårt Land refererte 19. desember i fjor følgende uttalelse fra Den norske revisorforening da kompensasjonsloven ble innført i 2004: «Oppføring og vedlikehold av eget bygg gir kompensasjon (…). Matservering inngår også».

Revisorene, som ifølge direktoratet skal «legge til grunn den forståelse som fremgår av lov, forarbeider og uttalelser fra Skatteetaten», har altså attestert skolenes krav om kompensasjon, og skattekontorene har så utbetalt pengene. Når Skattedirektoratet etter ti år har oppdaget dette, er det skolene som må lide for revisorenes og skattekontorenes angivelig feilaktige handlinger.

Finansminister Siv Jensen (Frp) vil ikke gå inn i saken og uttaler ifølge Dagen 9. januar i år at «vedtak vil kunne påklages til Skattedirektoratet eller bringes inn for domstolene». Men en klage til direktoratet vil være nytteløs, og en rettssak vil være langvarig og kostbar. I mellomtiden kan Skatteetaten innkreve pengene med nedleggelse av flere skoler som sannsynlig konsekvens. Finansministeren forutsetter også «likebehandling av de avgiftspliktige». Men tilbakebetalingsvarslene som til nå er sendt ut, har gått enten to eller ti år tilbake i tid.

Fylkeskommunale videregående skoler med internat – som det finnes flere av blant annet i Troms fylke – har momsfritak for internatdriften. Nektes private det samme, legges det altså opp til konkurransevridning. Rektor ved misjonseide Framnes kristne vidaregåande skule i Norheimsund påpeker at skolen har myndighetsbestemt krav på seg om å ta inn elever fra hele landet. Hvordan skal Framnes i praksis kunne oppfylle dette kravet uten internattilbud?

Vi kan vanskelig tenke oss at en finansminister fra et borgerlig parti kan leve særlig lenge med en slik situasjon. Dersom det er umulig å tolke loven slik den vitterlig er blitt tolket av revisorer og skattekontorer i ti år, må ministeren ta initiativ til en lovendring eller forskrift i skolenes favør. I mellomtiden må tilbakebetalingskravene stilles i bero. I motsatt fall må vi konkludere med at makten her er lagt i hendene på et byråkrati uten folkevalgt kontroll.

Lederen i Sambåndet er fra nå av usignert. Les hvorfor her 

9 Comments »

  • 1

    Oskar Tveit

    31. januar, 2016, kl. 11:21

    Hvor mye skal en friskoleplass koste samfunnet ?Når vi i tillegg vet at en skole som driver med ca 70 plasser innenfor landbruksutdanning,får tilskudd som om alle elevene går på landbruk. Kvs. Får altså landbrukstilskudd for alle sine elever.Dette utgjør også millionbeløp i ekstra kostnader for samfunnet.Kanskje rimelig at man også må følge de momsreglene som gjelder.

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      31. januar, 2016, kl. 19:38

      God kveld, Oskar, og takk for respons! Kommuner og fylkeskommuner får utgiftene per elev dekket fullt ut. Det skjer ikke med en elev i en friskole. Hvordan tenker du da at en friskole koster samfunnet noe? Når det gjelder saken om momskompensasjon, er det ikke snakk om at friskolene ikke følger regler. De har fulgt reglene slik de som skal tolke dem, revisorene, har gitt dem råd om og attestert, og slik skattekontorene så har fulgt opp. Så har altså Skattedirektoratet brukt over ti år på å oppdage at de mener revisorene har tolket loven feil.

      Svar
      • Oskar Tveit

        2. februar, 2016, kl. 09:56

        Det koster for samfunnet å ha skoleplasser som ikke er oppfylt.Hva synses dere om at KVS og andre skoler som har landbruk får støtte for alle elevene som om de var landbrukselever? For en skole som KVS utgjør dette store beløp som de får mer enn elever som for eksempel går på studiespesialisering på en fylkeskommunal skole . Her bør departement\direktorat snarest likebehandle. De som styrer landet er jo opptatt av konkurranse på like vilkår.

        Svar
        • Petter Olsen

          2. februar, 2016, kl. 11:00

          Hei igjen, Oskar! Vi har følgende svar til dette: Tilskuddssatsene for elever er fastsatt av direktoratet. Størrelsen varierer mellom programområdene, der studiespesialisering har det laveste og Naturbruk det høyeste. Tilskuddet henger sammen med hva det koster å drive linjen, på naturbruk kreves det blant annet en del dyre maskiner og utstyr som skal kjøpes og driftes. Private skoler får 85% av hva den fylkeskommunale skolen får. Tilskuddet får skolen etter hva eleven faktisk går på: stud.spes.-elev – stud.spedstilskudd, naturbrukselev – naturbrukstilskudd. Dette må skolen rapportere inn to ganger i året (1/10 og 1/4). På Bygland får man altså en sats for naturbrukselevene og en annen for byggfagelevene og en tredje for idrettselever. Private skoler får for øvrig ikke kapitaltilskudd som den offentlige skolen til å dekke investering og drift av skolebygg.

          Svar
  • 2

    Oskar Tveit

    2. februar, 2016, kl. 12:56

    Den offentlige skolen er stort sett dimensjonert til å betjene en region eller område.Når man da har private aktører er det vanskelig å vite hvor mange elever man får til skolestart.Det er altså ingen tvil om at de plassene som står tomme er finansiert av det offentlige,og at de plassene som de private tilbyr blir finansiert 85 prosent av det offentlige. Når man så tar med momsrefusjon ,og andre tilskudd får vi den totale regningen.Det jeg mente med tilskudd, er at det ser ut som en studiespesialiseringsplass får større tilskudd på KVS fordi at alle skoleplassene der får naturbrukssats .Dette skal utgjøre mer enn 2 mill . i året. Hvorfor det er slik kan ingen svare på , men jeg forsøker å finne svar. Her må direktoratet trolig gå gjennom praksisen sin.

    Svar
    • 2.1

      Petter Olsen

      2. februar, 2016, kl. 14:48

      Hei igjen! Dette har med prinsippet om valgfrihet å gjøre, noe man kan være for eller imot. Det er også slik at foreldre kan velge å undervise barna selv, noe som vil føre til den samme usikkerheten for den offentlige skolen som du er bekymret over. Vi har ikke skoleplikt i Norge, men undervisningsplikt. Hvordan en plass som blir finansiert 85 prosent av det offentlige kan være dyrere enn en som blir finansiert 100 prosent, kan vi fortsatt ikke forstå. Det offentlige betaler ikke moms (heller ikke for internatdrift på offentlige skoler). Når det gjelder den (udokumenterte) påstanden din om at ved KVS-Bygland får «alle skoleplassene naturbrukssats», viser vi til forrige svar.

      Svar
  • 3

    Oskar Tveit

    4. februar, 2016, kl. 07:08

    Nei ,kanskje umulig å forstå, men det ser de som er i den offentlige skolen rett som det er.Nå er det ikke KVS Bygland jeg tenker på, men KVSLyngdal.De er i direkte konkurranse med en offentlig skole etter at de startet med studiespesialisering.De har ca 70 elever på naturbruk, men får altså tilskudd for alle sine elever som om de gikk på naturbruk. Men det er vel en «rettferdig » ordning knyttet til et eller annet vedtak gjort av en undervisningsminister knyttet til et av misjonens støttepartier ?

    Svar
    • 3.1

      Petter Olsen

      4. februar, 2016, kl. 11:16

      Hei igjen! Kan det tenkes at dette ikke handler om at noe er «umulig å forstå», som du litt overbærende antyder, men at du framsetter ganske drøye – og alldeles udokumenterte – påstander? Det er nøye regulert av Utdanningsdirektoratet hvilke tilskudd skolene får. Høsten 2015 hadde KVS-Lyngdal 142 elever på naturbruk som skolen fikk 85% av satsen som er regnet ut som driftsutgifter på offentlige naturbruksskoler, for. Videre hadde KVS-Lyngdal 85 elever på studiespes,, som den fikk tilskuddssats for etter det utdanningsprogrammet, 90 elever på idrett med sin sats, og 16 elever på IKT som fikk sats for Service og samferdsel. Det blir nøye sjekket av revisor at skolen har elevene, og på hvilke utdanningsprogram de går. Revisor må utstede en særattetasjon på elevtallet.

      Svar
  • 4

    Oskar Tveit

    8. februar, 2016, kl. 16:25

    Jeg har ikke sagt at tilskuddene er urettmessige i forhold til regelverk, men jeg har fått opplyst at KVS får naturbrukssats for alle elever.Skal sjekke dette en gang til.Forøvrig så mener jeg at alle religiøse skoler er en uting.Man må ha lite tro på mennesker når man har behov for å isolere seg i kristne bobler. Jeg tror til og med Jesus ville ha vært skeptisk til slike skoler om han hadde eksistert.

    Svar

Skriv en kommentar

Arrangørene ønsker at Håpets festival skal bidra til en stor vekkelse i Norge slik at mange kan bli frelst.

Langt færre ja-svar enn ventet, gjør at KVS-Bygland må kutte i fagtilbudet.

Til høsten starter to kretser i Indremisjonsforbundet med konfirmantundervisning – Indremisjonssamskipnaden og ImF Rogaland.

Frikstad bedehus er i gang med å utvide, mens Molde bedehus planlegger utbygging.

Byråkrater og politikere går nå langt i å mistenkeliggjøre virksomheten til kristne organisasjoner.

Copyright © Sambåndet 2017