Sambåndet

Tirsdag 17. oktober 2017
RSS
Svein Granerud (i midten) i Normisjon får mange henvendelser fra medlemmer som er usikre på om de lengre kan ha en tilknytning til Den norske kirke (Dnk). Her fotografert ved en tidligere anledning. Foto: KPK

Mener kirkevalget har liten betydning

Svein Granerud i Normisjon tror ikke fjorårets kikrevalg vil føre til masseutmeldelser fra Den norske kirke.

Av Ingunn Marie Ruud, KPK. Publisert 4. mars 2016.

INGEN ENDRINGER: Professor i kirkehistorie og rektor ved MF, Vidar Haanes, tror ikke at forrige års kirkevalg vil utgjøre store endringer i lokalt menighetsliv. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Lederen for Normisjon i Norge kom med denne vurderingen på et seminar denne uken der temaet var menighetsutvikling etter kirkevalget. Etter det på mange måter historiske kirkevalget i 2015 stiller «Menighetsutvikling i folkekirken» ved Menighetsfakultetet (MF), i samarbeid med Kirkerådet og Kirkelig Arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA), spørsmålet om hva de ulike visjonene og idealene som kom til utrykk under kirkevalget, har å si for menighetene lokalt.

Spår ikke medlemsras

Svein Granerud i Normisjon får mange henvendelser fra medlemmer som er usikre på om de lengre kan ha en tilknytning til Den norske kirke (Dnk). Men leder for Normisjon i Norge tror likevel ikke at kirkevalget vil føre til masseutmeldelser.

– Kirkehistorien forteller om stor treghet når det gjelder å skifte kirkemedlemskap. Jeg tror ikke vi vil få noe ras av utmeldinger nå selv om retorikken er mer preget av uro enn før.

Valgmenigheter

Granerud ønsker ikke en situasjon der det opprettes mange små kirkesamfunn for å tilfredsstille ulike syn, men slår et slag for danskenes system med valgmenigheter. Han har ikke stor tro på at det kommer til å innføres i Dnk.

– Jeg tenker at Dnk må våge å leve med at også de som betegnes som konservative, trenger toleranse og forståelse. Valgmenigheter kunne være en måte å møte et slikt mangfold på som gjorde at det kunne få rom innenfor en totalstruktur i større grad enn å finne det utenfor, sier han.

Større likheter

Professor i kirkehistorie og rektor ved MF, Vidar Haanes, tror ikke at forrige års kirkevalg vil utgjøre store endringer i lokalt menighetsliv.

– I utgangspunktet tror jeg ikke forskjellene vil være veldig store, sier han.

Tidligere biskop i Tunsberg, Laila Riksaasen Dahl, mener at visjonene til de ulike grupperingene i kirkevalget ikke er så forskjellige.

– Alle bruker ordet folkekirke og ønsker at kirken skal være der for hele folket. Uenigheten teologisk i ekteskapsspørsmålet kan gjøre at noen av de aktive forsvinner, men min erfaring er at det er helt marginalt, sier Riksaasen Dahl.

– Jeg aner noen konturer når det gjelder endringer i lokalmenighetene, men det skyldes i vesentlig grad andre forhold enn kirkevalget. Det handler om presterollen og om forholdet mellom stab og medlemmer, sier hun.

Mister «folk flest»

Finn Folke Thorp, kommunikasjonsrådgiver i Oslo Kirkelige Fellesråd, synes det er bra at spørsmålet om likekjønnede ekteskap mobiliserte og engasjerte ved valget, men frykter at det satte andre spørsmål i skyggen.

– Det kan fort bli en oppskrift for polarisering i stedet for enhet og mangfold og bekrefte et bilde folk kan ha av kirken som lukket og lite inkluderende, sier han.

Folke Thorp tror kirken er i ferd med å miste gruppen han kaller «folk flest».

– Folk har et bilde av at kirken kun er for spesielt interesserte. De opplever kirken som lite relevant for deres liv. Det er den største utfordringen for fremtidens kirke slik jeg ser det.

Blanke ark

Folke Thorp ser også andre ting enn kirkevalget som mer utslagsgivende for den lokale menighetens utvikling og viser blant annet til høringsdokumentet Veivalg for fremtidig kirkeordning.

– Det viser viktige veivalg og gir oss fantastiske muligheter. Vi skal bli herre i eget hus og starter på mange måter med blanke ark. Det er en historisk mulighet og det er nå vi har den og skal gjøre kloke valg for kirkens fremtid.

Satse på frivillige

Både Haanes, Granerud og Folke Torp fremhever viktigheten av de frivillige i kirken.

– Med den usikre økonomiske situasjonen vi står i, er vi helt avhengige av de frivillige, sier Haanes.

Folke Thorp mener byråkratiseringen her er en stor utfordring for menighetene.

– Skal vi opprettholde vårt tilbud til befolkningen, blir vi nødt å satse mer på frivillige. Når alle oppgaver blir profesjonalisert, kan de frivillige plutselig kun brukes til å bære stoler og koke kaffe. Skal vi få frivillige, må de ha innflytelse. Det er ikke morsomt å sitte i et råd der det man er satt til å bestemme, allerede er bestemt, sier han. KPK

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Opposisjonspartiene kom med knallhard kritikk mot regjeringens kuttforslag til folkehøgskolene.

I ettermiddag blir det demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om millionkutt i bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi er med og utdanner for samfunnet og gir barn og unge et kompass – på alle plan i livet, sier rektor Jeanette Vesetvik.

Menigheter preget av Hauge-bevegelsen, satset mye på å sende ut misjonærer, går det fram av ny bok.

Theodore Kalogeropoulos fra Athen har mange tjenester i misjonen. Radioarbeid førte ham til Straume Forum denne uken.

Copyright © Sambåndet 2017