Ser nærmere på kretsens rolle

– Det er for at vi skal fokusere på hva kretsen skal være i fremtiden og kretsens funksjon for forsamlinger og foreninger. Tanken er at vi skal få tilbakemelding fra foreningene om hva de ønsker at kretsens oppgaver skal være overfor dem, sier kretsleder Hans Kåre Algrøy til sambåndet.no.

Behov for kretsen?
Det er formann i kretsstyret, Willy Landro, som skal innlede om temaet «Kretsens fremtidige rolle» på årsmøtet. Siden han ikke er ferdig med forberedelsen av innlegget, ønsker han foreløpig ikke å uttale seg om innlegget eller kretsens rolle.

Det er ikke første gang temaet blir diskutert. I Vegen Fram 2/2015 uttrykte avtroppende kretsformann Inge Ree i Midthordland Indremisjon bekymring for at forsamlingene er blitt seg selv nok og ikke har behov for kretsen, og dette utspillet ble kommentert av flere i Sambåndet nr 08/15, blant annet formann i indremisjonsforsamlingen på Storebø, Lars Ove Stenevik, og styremedlem i Indremisjonsforeningen på Askøy, Aslak Lauvrak.

Synergieffekter og bønn
– Jeg synes det er bra at det blir snakket om hvordan kretsen fungerer. Det er viktig å få synergieffekter, slik at den økonomiske måten å drive på blir så effektiv som mulig, sier Stenevik.

For ham er kretsens viktigste rolle å være bindeledd mellom Indremisjonsforbundet og det lokale arbeidet i organisasjonen.

– Det er greit å fokusere på kretsens betydning for bedehus og lokale foreninger. Og det kan være interessant å se det utfra nabolaget sitt perspektiv og spørre: Hvem er vi? Hvordan fremstår vi? sier Lauvrak og fremholder bønn som noe av det viktigste i indremisjonsarbeidet, før en kommer inn på de konkrete oppgaver kretsen skal ha.

– Vi skal være bønnemennesker, og jeg tenker at vi må begynne med bønn, legger han til.

Prosjektorientert
Helge Kleven som er med i styret for ImF Straume, ser flere områder hvor kretsen kan spille en rolle.

– Kretsen rolle bør blant annet være å oppmuntre mindre foreninger til å samles og samarbeide over et større område. En annen oppgave som kretsen bør ha, er å gjøre ressurser tilgjengelig for foreningene og bygge nettverk mellom disse. Så er kretsen god på leirarbeid og må satse videre på å knytte nettverk blant barn og unge, mener Kleven.

Han tror også at kretsen kan jobbe mer prosjektorientert.

– Det vil si at den i perioder går inn og styrker aktivt de forsamlinger som planlegger å utvide arbeidet lokalt. Kretsen kan da gå inn i en oppstartsfase med ressurser, forklarer han.

Forsamlingens ansvar
Samtidig er han også opptatt av forsamlingenes ansvar for kretsen.

– Det er noe jeg er opptatt av, når vi snakker om kretsens rolle, at vi har aktive foreninger som ser kretsen som en del av sin virksomhet og tar ansvar økonomisk, og at misjonsfolket lokalt tenker i kretsperspektiv. For forsamlingene og foreningene er det viktig å kjenne på pulsen at man er en del av en større sammenheng. Det er viktig å finne sammen, sier Kleven.

Nye oppgaver
Algrøy er mer forsiktig med å gå konkret inn på sine tanker om temaet.

– Jeg er åpen for å få innspill på hva vi skal jobbe med og hva vi skal fokusere på. Tidligere har det vært enighet om det. Nå har vi samarbeid mellom forsamlinger og bedehus og sammenslåing av bedehus på gang. Slik endrer landskapet seg. Vi ønsker å være en ressurs. Det er viktig for kretsen at foreningene og forsamlingene kommer med forslag til hva vi skal jobbe med – og ikke minst hvordan skal vi nå ut med evangeliet til folk, sier han.

Av nye oppgaver som Midthordland Indremisjon nå er involvert i, nevner Algrøy konfirmasjonsarbeidet og ungdomsarbeidet i ImF Brattholmen.

– Det er oppgaver som kan overføres til andre steder, tror Hans Kåre Algrøy.