Sambåndet

Søndag 19. november 2017
RSS
Frå 2014 til 2015 registrerte K-stud 21,5 prosent fleire norskkurs. Trond Giske, biletet over, framheva studieforbunda si viktige rolle som kulturberarer og særleg av den kristne tradisjonen, på K-studs årsmøte. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Kristne organisasjonar viktig for integrering

Organisasjonane som er tilslutta Kristelig studieforbund (K-stud), spelar ei viktig rolle i integreringa av flyktningar, meiner komitéleiar på Stortinget.

Av Ingunn Marie Ruud, KPK, og Sambåndet-redaksjonen . Publisert 11. august 2016.

Fakta

Studieforbund

  • Det finnes 15 godkjente studieforbund i Norge, og disse har mer enn 470 medlemsorganisasjoner og 40 000 studietiltak for mer enn 500 000 deltakere.
  • Alle unntatt Fremskrittspartiets Studieforbund, er organisert i Voksenopplæringsforbundet, studieforbundenes interesseorganisasjon.
  • Voksnes læring i studieforbundene bygger på like muligheter til læring for alle, og på demokratiske læringsformer i et livslangt læringsperspektiv.

Kilde: Wikipedia

– K-stud sine organisasjonar representerer jo det viktigaste felles kulturgrunnlaget som Noreg har hatt i tusen år, nemleg den kristne tradisjonen, seier Trond Giske (Ap), som er leiar av Kyrkje- utdannings- og forskingskomiteen på Stortinget. Indremisjonsforbundet (ImF) er ein av medlemsorganisasjonane.

På årsmøtet til K-stud i mai la Giske vekt på det å kjenne til den kristne kulturarven i ei verd som blir meir og meir multikulturell og fleirreligiøs:

– I ei slik framtid er det kanskje viktigare enn nokon sinne å kjenne sin eigen identitet, kultur, tradisjon og tilhøyrsel. Ein blir tryggare i møte med andre dersom ein sjølv har tryggleiken, kjennskapen og trua på at det ein sjølv står for, er verdifullt og viktig, seier han og legg til:

– De er kulturberarar. Det kulturelle i ulike utrykk og den tradisjonelle historia vår, litteraturen og kunnskapen går hand i hand i studieforbunda.

Les òg: Integrering på bedehuset

– Raskare til å snu seg

På årsmøtet framheva han kor viktig han meiner det er å nytte seg av studieforbunda sin kompetanse og nærvær i integreringsarbeidet.

– Då vi så kor mange flyktningar som kom til Noreg i fjor, og dei store kompetanse- og integreringsutfordringane det ville føre med seg, foreslo Arbeiderpartiet i Stortinget at studieforbunda var ein av dei ressursane vi burde ta i bruk for å lukkast med god integrering, fortel han.

Stortingsrepresentanten innrømmer at organisasjonar og frivillige ofte kan kome raskare i gong med tiltak enn det offentlege.

– Vi veit at studieforbunda av og til kan vere raskare til å snu seg rundt enn offentlege etatar og offentlege utdanningstilbod, seier han.

– Vi kan få til integrering, samfunnsbygging, kulturell og religiøs forståing dersom vi tek i bruk alle dei som er villige til å gjere ein jobb, frivillig eller lønna, gjennom studieforbund og dei offentlege tilboda.

Auke i integreringsrelaterte kurs

Innanfor kurs K-stud støttar, har norskkurs for flyktningar og innvandrarar auka svært mykje dei siste åra. Frå 2014 til 2015 registrerte K-stud 21,5 prosent fleire norskkurs, ifølgje årsmeldinga for 2015.

– Det er flott å sjå at det er integrering, språk og den typen kurs vi har mest auke på. Det har vore eit mål i styret å setje fokus på at vi skal vere til stades der. Vi ønskjer at K-stud og medlemsorganisasjonane våre skal vere viktige bidragsytarar i integreringsarbeidet, seier styreleiar i K-stud Harald Skarsaune, som sit som representant for Kirkelig undervisingsforbund.

Meir enn berre norskopplæring

Ein av dei ti organisasjonane som bruker K-stud mest aktivt, er Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA). Dei opplevde i vår at byråden i Oslo fyrst ville kutte stønaden til norskopplæringa og- barnehagetilboda deira for kvinner før ho ombestemde seg og lova vidare stønad.

KIA argumenterte då for at tilbodet deira handla om meir enn berre norskopplæring.

– Kontrakten mellom KIA som frivillig organisasjon og Utdanningsetaten utløyser ikkje berre arbeidsplassar – men også arbeidstrening/praksisplassar, gratis fritidstilbod for barn og unge, fleirspråkleg leksehjelp, kvinnetrening og familieførebyggjande arbeid, helseskule og hytteturar, skreiv KIA sin avdelingsleiar Maria Greenberg Bergheim i eit opprop før byråden ombestemde seg.

Fekk ikkje fleirtal

Giske framheva at god integrering krev meir enn berre offentlege tiltak.

– Det offentlege apparatet kan berre sørgje for god integrering og inkludering ein viss grad på vegen fordi det handlar jo om å bli ein del av sivilsamfunnet. Eg trur det er mykje dyrare å mislukkast med integreringsarbeidet enn å bruke nokre kroner på at det store sivilsamfunnet kan leggje til rette for godt integreringsarbeid, seier han.

Han fortel at Arbeiderpartiet foreslo 10 millionar ekstra til tiltak som språktrening og integreringsformål, men fekk ikkje fleirtal for det.

– Vi kjem til å fortsetje å jobbe for at studieforbunda får meir armslag i å hjelpe til god inkludering. Dessverre er desse høva førebels altfor lite utnytta, seier han.

Ønskjer ikkje målstyring

I forslaget til statsbudsjett for 2016 foreslo regjeringa at 10 prosent av opplæringstilskotet til studieforbund skulle øyremerkjast kurs som hjelper til inkludering og hindrar utanforskap. Dette er noko korkje K-stud eller paraplyorganisasjonen Voksenopplæringsforbundet (Vofo) ønskjer.

– Regjeringa vil gjerne styre nokre av desse pengane, og det kan ein forstå ut i frå dei utfordringane Noreg står overfor, men eg trur tapet er mykje større enn gevinsten om ein skulle gå inn på den vegen, seier generalsekretær i Vofo, Gro Holstad.

I behandlinga i Stortinget blei forslaget om målstyring stoppa.

– Vi gjekk saman med fleirtalet i Stortinget imot ei auka detaljstyring av tilskotet.  Dei frivillige må vere både fri og villig og det er viktig at fridomen tas vare på, seier Trond Giske.

– Eg trur denne fleksibiliteten og høvet til å styre sin eigen aktivitet er drivkrafta til at mange engasjerer seg. Den frivillige sektoren blir driven i stor grad på idealisme og entusiasme og då er det viktig at ein får utvikle tilboda på eigne premissar.

– Ingen friske pengar

 Vofo arbeider aktivt opp mot politikarar for å oppretthalde og auke tilskot til studieforbunda.

– I integreringsmelding er språkopplæring eit av elementa i styrking av basiskompetanse i den frivillige sektoren. Dette er ei godkjenning av studieforbunda sine bidrag innanfor dette området, seier Holstad.

Generalsekretæren i Vofo etterlyser likevel meir konkrete tiltak.

– Det blir sagt mykje fint om det som skjer i regi av studieforbunda sine organisasjonar men det blir ikkje gitt nokre tiltak og ingen friske midlar. Det er ei utfordring. Mykje bra skjer, men å jobbe med integrering krev ekstra ressursar, seier ho. KPK

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Indremisjonsforbundet (ImF) ønsker å styrke organisasjonens identitet.

Det har vært hektiske dager for arrangements- og markedsansvarlig Kenneth i Indremisjonsforbundet (ImF) like før ImFs lederkonferansen starter.

Atle Våge har brukt det siste året til å drive bruktbutikk.

Nå gledet Tordis Langlo seg til å høre sønnen. – Vi regner med det blir oppbyggende og bibelsk.

KOMMENTAR Det var sterkt å se mennesker i ti- og hundretall gå fram i Oslo Spektrum lørdag kveld for å søke frelse.

Copyright © Sambåndet 2017