Sambåndet

Tirsdag 26. september 2017
RSS

Ikke fusjon nå

Så langt vi har kunnet registrere, er det få eller ingen andre fra ImF som har støttet tanken offentlig. Dermed er en sammenslåing heller ikke særlig aktuell.

Av Sambåndet LEDER . Publisert 19. oktober 2016.

Med ujevne mellomrom har spørsmålet om fusjon av Indremisjonsforbundet (ImF) og Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) dukket opp, sist fra ImF-forkynner Torgeir Skrunes på generalforsamlingen i sommer. I hovedartikkelen i Utsyn nr. 15/2016 er Skrunes intervjuet om temaet sammen med barne- og ungdomsleder i ImF Midthordland, Andreas Evensen, som også er positiv til fusjon.

I en «bunnstyrt» (kongregasjonalistisk) organisasjon som ImF vil det være helt nødvendig med en bred oppslutning og tilskyndelse på lokal- og kretsnivået i organisasjonen for at en fusjon skal komme på tale. Så langt vi har kunnet registrere, er det få eller ingen andre fra ImF som har støttet tanken offentlig. Dermed er en sammenslåing heller ikke særlig aktuell.

Vi kan heller ikke se at Skrunes og Evensen presenterer velfunderte argumenter for en fusjon. Det vises til at det kan oppstå «konkurranse» mellom ImF og NLM i forbindelse med forsamlingsbygging på bedehus der begge er representert. Vi er enig i at det er reelt, men mener at arbeidet ImF og NLM – sammen med Normisjon – har gjort med å utrede ulike modeller for samarbeid, tar tak i denne utfordringen. Flekkerøy Bedehusforsamling, som vi bringer reportasje fra i temaseksjonen, er et eksempel. Vi merker oss uttalelsen om at NLM sentralt ønsket at forsamlingen kun skulle knytte seg til dem, mens de to lokalforeningene var enig om å være tilknyttet både ImF og NLM.

Normisjon oppsto i 2001 som resultat av en fusjon av blant andre Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen, og på Nærbø har ImFs lokallag funnet sammen med Normisjon i en forsamling. Også på Bryne har det vært samarbeid mellom ImF og Normisjon. Det er altså ikke gitt at det bare er NLM det er aktuelt å samarbeide med.

Andreas Evensen legger vekt på at ImF og NLM har det samme læregrunnlaget. Det er riktig, men vi kan ikke lukke øynene for at det både geografisk og historisk har vært ulik betoning av teologiske spørsmål. Det gjelder både innad i organisasjonene og organisasjonene imellom, og slik er det til dels fortsatt. Vi mener at det i ImF er større rom for ulike syn i en del læremessige spørsmål enn det er i NLM.

På ImFs første årsmøte, for nøyaktig 117 år siden til helgen, deltok både NLMs første formann, Johannes Brandtzæg, og lederen for Misjonsselskapet, Lars Dahle. Ifølge boken «Ordets folk» var tanken med det at indre- og ytremisjon hørte sammen – uten at det dermed var snakk om sammenslåing. Det er vi enig i, og da som nå er det ikke gitt at fusjon er nødvendig for å oppnå det.

3 Comments »

  • 1

    Margit Hunemo

    23. oktober, 2016, kl. 18:23

    Fusjon er ei krevjande øving. Den siste store fusjonen mellom Indremisjonsselskapet og Santalmisjonen har ikkje vore like vellukka på grasrota. Den sterkaste vil ofte «ta styringa». Og den «minste» vil vere mindre synleg. Samarbeid mellom likeverdige, kan gå godt. I eit samarbeid tek ein vare på identiteten. Ja, ein kan til og med blankpusse eigen identitet! I ei tid der det ikkje synest vere ei enkel sak å få brei oppslutnad om organisasjonsarbeidet, tenker eg at samarbeid er betre enn fusjon. Det viktigaste er at ein kan finne ei felles plattform med omsyn til innhaldet i forkynninga. Det kristne arbeidet skal vere eit «fiskereiskap». Menneske må vinnast for – og frigjerast av – evangeliet. Viktigare enn spørsmål om fusjon, er difor spørsmålet: er vårt daglege virke retta inn mot sjelevinnararbeid? Korleis kan vi nå ut med Ordet til frelse??

    Svar
  • 2

    johan halsne

    13. mars, 2017, kl. 14:32

    Mitt anliggende i spørsmålet om en eventuell fusjon mellom ImF og NLM, er først og fremst vennesamfunnet på bedehuset. Etter to år som kretsleder i Sunnmøre Indremisjon ser jeg faren for fragmentering eller oppdeling, som mer svekker enn styrker arbeidet lokalt. På noen plasser vil det være naturlig at NLM og ImF bygger egne forsamlinger. Men på de fleste «mindre» bedehus er det den samme flokken som er til stede på alle møter og arrangementer. Skulle disse gå til det skritt å måtte dele seg i to for å bygge forsamling, er det mer årelating og svekkelse enn rustning for kommende år. Derfor mener jeg det er viktig å stå sammen. Det mener jeg er mulig å få til lokalt.

    Som tidligere bonde ser jeg strukturomleggingen i landbruket fra mindre til større bruk. Bedehusstrukturen trenger også en omlegging i takt med samfunnsutviklingen. De fleste av oss er ikke avhengig av å gå til bedehuset, vi kan kjøre bil. Derfor er det i dag for mange bedehus, både på Sunnmøre, og i andre områder på Sør- og Vestlandet. Det å gjennomføre en omstrukturering er ikke avkristning! Det er mulig å legge ned og/eller slå sammen mange bedehus og bygge sterke forsamlinger på de bedehusene som ligger mest strategisk til med tanke på kommunikasjon og hvor folk bor. Slike forsamlinger kan gjerne bygges på tvers av dagens organisasjonsgrenser, og det er gjort et arbeid med å utrede forskjellige modeller for det.

    Det finnes helt klart teologiske og historiske forskjeller mellom ImF og NLM. I dagens bedehuslandskap kommer disse mindre til syne enn før, i de fleste tilfeller. Uansett gjør disse seg mindre gjeldende lokalt enn sentralt. Det vil nok være organisasjonsstruktur som vil være en større utfordring enn teologiske aspekter.

    Skal ImF og NLM fusjonere, tror jeg derfor det er mest aktuelt å gjøre det i form av forsamlingssamarbeid lokalt. Ikke minst i en tid der Den norske kirke forlater bibelske standpunkter og er i ferd med å bli en partipolitisk kamparena, tror jeg at flere vil søke seg til det lekmannsarbeidet har å tilby. Da er det viktig at vi er forberedt og kan ta imot dem. Flere sterke forsamlinger lokalt, og gjerne på tvers av organisasjonsgrenser, vil da være nødvendig.

    Dersom lokalforeninger av ImF og NLM på bedehusene skal slå seg sammen, er det imidlertid viktig at ImF ikke tenker at man skal stå på med lua i handa fordi NLM som organisasjon er større enn ImF. Her er det lokale forskjeller i hvem som er størst på de forskjellige bedehus og kretser. I de prosesser som vil gå for å bygge felles forsamlinger, må motivasjonen være et best mulig grunnlag for en livskraftig forsamling. Dette vil komme både indre- og ytremisjon til gode i neste omgang.

    ImF har en profil på forkynnelsen som er viktig å videreføre, og nå kommer også barne- og ungdomsopplegget Awana for fullt inn på bedehusene. ImF har på ingen måte utspilt sin rolle, verken lokalt eller sentralt, men vennesamfunnet på bedehusene er tjent med mer samarbeid.

    Fra redaksjonen: Bakgrunnen for at Johan Halsne kommenterer dette nå, er intervjuet han ga til avisen Dagen 10. mars 2017 (krever innlogging)

    Svar
  • 3

    Terje Lindaas

    13. mars, 2017, kl. 22:00

    For 130 år siden var oppdeling i andre strukturer naturlig. Tidene forandrer seg, all transport og kommunikasjon er helt endret. Vi kristne lever i denne verden, og skal følge med og utnytte og benytte de nye mulighetene som blir gitt oss. Vi må se fremover og ta i bruk nye muligheter, og da nytter det ikke tenke på det som har vært.

    En sammenslåing av IMF og NLM vil gi en ny kraft i arbeidet i et landskap som i dag er for fragmentert og uoversiktlig for de som ikke er kjent med organisasjonene fra før. For meg er tiden overmoden for at IMF og NLM skal slå seg sammen.

    Svar

Skriv en kommentar

Kenneth Foss, ImF-UNG

Vipps er «in», og kort er «ut» som betalingsmiddel for å gi til ImF, mens girobrev ikke gir økte inntekter til indremisjonsarbeidet.

Australias statsminister Malcolm Turnbull forsvarer kirkens rett til å nekte å vie folk.

Neste uke kommer Bergens Indremisjons blad ut igjen med færre sider og i enklere format.

Det er forskjell på hvordan Gud kommuniserer «i fordums tid» og i «disse siste dager».

Sloveneren Primoz Roglic klatret i går inn til tempo-sølv i sykkel-VM. Oppladningen hadde han på ImF Midthordland sitt leirsted, Fjell-ly.

Copyright © Sambåndet 2017