Sambåndet

Lørdag 23. juni 2018
RSS
I møtet hadde vi et tydelig søkelys på å få folk til å samles i hjemmene, i huskirker, i små fellesskap for å få fornyelse og få ting til å skje i lokalsamfunn, sier Rolf Kjøde. Bildet er fra en konferanse i regi av Evangelisk luthersk nettverk i 2013. Foto: Vilhelm Viksøy

– Husfellesskap kan erstatte gudstjenester

Evangelisk Luthersk Nettverk (ELN) mener at samlinger i hjemmene enkelte steder bør erstatte gudstjenesten i kirken søndag formiddag.

Av Brit Rønningen. Publisert 23. november 2016.

Tirsdag 18. oktober var det møte for styringsgruppen i ELN i Storsalen i Oslo. Som Sambåndet meldte i septembernummeret, var representanter for organisasjonene bak ELN samlet for å samtale om fremtiden for nettverket og hva det skal være. Indremisjonsforbundet er en av organisasjonene som er med.

Små fellesskap

 − Vet dere nå mer om hva ELN skal være?

− Vi har en vedvarende visjon om å samle i et nasjonalt nettverk – med internasjonalt utblikk – alle oss som står sammen om klassisk reformatorisk teologi i ulike kirker og organisasjoner. I møtet hadde vi et tydelig søkelys på å få folk til å samles i hjemmene, i huskirker, i små fellesskap for å få fornyelse og få ting til å skje i lokalsamfunn. Vi tror det er en strategi en bør følge der det er få kristne. Vi ønsker å snakke opp de små fellesskapene, sier Rolf Kjøde, leder for styringsgruppen ELN, til Sambåndet.

Erstatning for gudstjenesten

I et leserinnlegg i Dagen (7. november 2016) tar Ingolv Gjedrem til ordet for at kristne må samles i hjemmene i stedet for på gudstjeneste søndag formiddag. Kjøde støtter et slikt forslag.

− Vi tenker at de små fellesskapene rett og slett skal være en erstatning for gudstjenesten i kirken. Vi må søke å forstå de lokale forhold, men der det er umulig å gå i kirken, må vi skape nye fellesskap. Det kan noen steder være i hjemmene, utdyper Kjøde.

Ikke noe nytt

− I dokumentet som ImF sendte ut i mars angående kirkesituasjonen, satte vi ord på at det flere steder i landet kan bli helt nødvendig å samles i hjemmene for å ha kristne fellesskap. I lys av forsamlingsbygging er det mange steder en bevisst strategi å kombinere de små fellesskap (noen ganger kalt huskirker) med forsamlingens gudstjeneste, sier generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF).

Furnes peker på at det ikke er noe nytt å samles i små fellesskap.

− Ved siden av samlingene på bedehuset har kristne vært samlet i misjonsforeninger, bibelgrupper, kor og så videre. En ny bevissthet om de små fellesskapenes innhold og karakter er noe vi heier fram, samtidig som vi ser det som viktig at en holder forsamlingsmøte eller gudstjeneste også i en større sammenheng, sier han.

Et fellesskap

Nærmere 280 prester skrev i vår under en erklæring om den kirkelige situasjonen. 17. oktober var over 100 av disse prestene samlet i Storsalen.

− Det var et initiativ fra disse prestene om at de måtte samles, og en gruppe av underskriverne tok ansvar for å innkalle til møte, forteller Kjøde.

− Det var en mulighet til å møtes. Flere kjenner seg alene og opplever utfordrende medarbeidersituasjoner. Det er veldig viktig å gi et fellesskap og et godt møtepunkt hvor en kan samtale og bli bedt for. Så ble det tatt opp flere spørsmål, fortsetter han.

Valgmenigheter

− Hva slags spørsmål?

 − Det ene var om det er mulig å utvikle andre typer menigheter, og om valgmenigheter er en ordning som kan være en åpning for oss. Et annet punkt var tilsynsspørsmålet. Hvordan gi pastoral støtte til medarbeiderne som står for klassiske kristen teologi?

Kirkeloven

Det tredje spørsmålet Kjøde nevner, går på kirkeloven.

− Er vi er bundet til å måtte overkjøre lokale menigheter som ikke vil åpne for vigsel av likekjønnete par? Kirkemøtet vil at alle menigheter skal kunne vie likekjønnete par. Ifølge kirkeloven er det menighetsmøtet som avgjør hvilken liturgi som skal brukes i de lokale menigheter. Spørsmålet er om Kirkemøtet har overstyrt kirkeloven. Hvem har kirkeloven på sin side, spør Kjøde.

Avdelingsdirektør i Kirkerådets sekretariat, Ole Inge Bekkelund, er ikke enig i at Kirkemøtet har overstyrt kirkeloven.

− Saken er ganske klar. Utgangspunktet er § 24 i Kirkeloven hvor det står at Kirkemøtet som øverste representative organ i Den norske kirke fastsetter alle gudstjenstlige bøker. Det betyr at Kirkemøtet godkjenner alle nye liturgier. Menighetsmøtet kan ikke nekte å innføre nye liturgier som Kirkemøtet har bestemt, hevder Bekkelund overfor Sambåndet.

Nettverk

Et siste spørsmål som ble tatt opp på møtet med prestene, var hvordan man kan ha et nettverk for prester, pastorer og forsamlingsledere, med åpning også for diakoner og kateketer, som står for den klassiske læren om ekteskapet.

− Det vil vi jobbe videre med, sier Rolf Kjøde i styringsgruppa for Evangelisk luthersk nettverk.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Ledelsen ved de misjonseide videregående skolene er fornøyd med antall søkere som har sagt ja til elevplass til høsten.

Med to nye ansettelser på Helgatun ser daglig leder Marit Hårklau Ådnanes i Indremisjonssamskipnaden (IMS) lyst på situasjonen for leirstedet og fjellpensjonatet.

Indremisjonsforbundets krets på Sunnmøre vil ha sterkere tilknytning til ImF og går over til å bli ImF Sunnmøre.

«Det ser ikkje ut til å bekymra ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt», spør Halvard Wiik i dette lesarinnlegget.

Magnus Persson er ferdig med det som er moteriktig og trendy. Det er det tidløse evangeliet han vil holde fram.

Copyright © Sambåndet 2018