Sambåndet

Torsdag 22. juni 2017
RSS
Hvilke muligheter og utfordringer har forkynnere i ImF i 2017? Det var temet for Dagen-redaktør Tarjei Giljes innlegg på en medarbeidersamling i ImF nylig. Illustrasjonsfoto: Unsplash

Tiden vi har

– Jeg tror betydningen av de statsuavhengige vekkelsesbevegelsene som ImF er en viktig del av, vil øke, skriver medieleder og redaktør Petter Olsen i denne kommentaren.

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 1. mars 2017.

Hvordan møter vi som kristne den tiden vi lever i?

«O Crux ave, spes unica» – vær hilset kors, vårt eneste håp, lyder det i sjette vers i en hymne fra 500-tallet. Tarjei Gilje avsluttet på denne måten innlegget sitt på en medarbeidersamling i Indremisjonsforbundet 24. januar. Dagen-redaktøren var invitert for å innlede til samtale om «muligheter og utfordringer for forkynnere i ImF i 2017».

Gilje tok utgangspunkt i Joh 1,18 og 14,8ff, hvor Jesus understreker overfor disiplene at han – Sønnen – har forklart Faderen – Gud. Dagen før Kirkemøtet startet påpekte Gilje at det ikke er ny innsikt i Guds ord som har ført til at det innføres en bibelfremmed lære i Den norske kirke (Dnk) om ekteskapet, men nye tolkningsnøkler.

– Kanskje kan vi tenke at vi er født 100 år for seint, men dette er tiden vi har. Hva gjør vi nå, spurte Gilje.

Kanskje kan vi tenke at vi er født 100 år for seint, men dette er tiden vi har. Hva gjør vi nå?

På journalistisk vis kom han med konklusjonen først: 1. La oss våge å snakke frimodig om det som er genuint kristent. 2. La oss ikke gjøre båsen for smal.

Debattredaktøren viste til at veldig få under 50 år meldte seg på i diskusjonen om endringen i ekteskapsloven som (fra 2009) tillater mennesker av samme kjønn å gifte seg. Han mente det har med forventninger å gjøre – at vi faktisk ikke venter noe annet av det samfunnet vi lever i.

– Også for 40 år siden lød advarselen om at «åndskampen er skjerpet». Det er nesten umulig å vinne den debatten. Da er det mer konstruktivt å løfte fram det vi tror på, og sørge for at den plattformen vi står på, er solid, sa Gilje.

36-åringen kunne eksempelvis selv knapt huske å ha hørt forkynnelse om Jesu gjenkomst.

– Det er noe som er genuint kristent, men vi tør visst ikke snakke om det. Det ligger en stor mulighet i å våge å løfte fram gullet vårt. Det var også viktig for lekmannsbevegelsen i starten, påpekte Gilje.

Det ligger en stor mulighet i å våge å løfte fram gullet vårt

Redaktøren viste til at Dnk utvikler seg i retning av en strukturopptatt embetskirke som vil fjerne seg fra det lekmannskristne oppfatter som levende fellesskap. Ikke minst i en slik situasjon – og også i lys av den kjempende minoritetskirken i øst – har ImF noe å bidra med ved å våge å holde fram det man tror på.

– ImFs DNA eller kjerne er at kristendommen ikke handler om struktur, men om det indre livet. Får de unge i dag i det hele tatt høre evangeliet, eller hører de mest om evangeliet? Også i møte med kritikk som oppleves urettferdig, må vi se muligheten for å forkynne evangeliet, understreket Gilje.

Får de unge i dag i det hele tatt høre evangeliet, eller hører de mest om evangeliet?

Men Dagen-redaktøren mente også – og inkluderte seg selv i – at «selvrefleksjon er undervurdert i våre miljøer». Undringsrommet kan bli for lite og merkelapper sitte for løst. Ikke alle spørsmål må betraktes som bekjennelsesspørsmål. Konsekvensen er da fort at noen velger å trekke seg ut.

– En av de viktigste testene på om bevegelser overlever, er måten de takler kritiske spørsmål på. Sannhetssøkende mennesker forsvinner fordi de opplever at det ikke er mulig å være oppriktig. Forkynnere møtes i dag med et sterkere krav enn før til å kunne redegjøre for det som blir sagt, påpekte Gilje.

For en tid siden spurte redaktøren ledere fra ImF og NLM om de hadde en plan for å videreføre sitt læremessige syn til nye generasjoner. Han vurderte svarene slik at det hadde de ikke.

– Tyder det på at man egentlig har gitt opp? Bevisstgjør vi ungdommene våre? Hvis ikke, har vi begynt å resignere, advarte Tarjei Gilje.

Bevisstgjør vi ungdommene våre? Hvis ikke, har vi begynt å resignere

Jeg tror Dagen-redaktøren har mye rett i det han sier, og en NTB-notis i Vårt Land 18. juli fjor kan være med på å understreke det. Av 2517 troende og ikke-troende som deltok i en undersøkelse, svarte 40 prosent at de hadde vært i kirken det siste året. 61 prosent av respondentene oppga at de føler seg inkludert i kirken, mens bare 36 prosent svarte at gudstjenesten styrker troen deres. Det synes jeg er talende. (Undersøkelsen ble gjennomført av Norstat på vegne av Borg bispedømme.)

Forutsetningen er at vi fortsetter å holde fram et sammenhengende bibelsk budskap

Grupperingen Åpen folkekirke leder Dnk i retning av å bli en kirkepolitisk kamparena. Samtidig viser erfaring fra andre land at kirke- og trossamfunn som inntar liberale, bibelfremmede standpunkter, mister oppslutning og tillit. Ikke minst i en slik situasjon tror jeg betydningen av de statsuavhengige vekkelsesbevegelsene ImF er en viktig del av, vil øke. Forutsetningen er selvsagt at vi, sannheten tro i kjærlighet og med bønn om at Den hellige ånd åpner en vei for Ordet, fortsetter å holde fram et sammenhengende bibelsk budskap. Som Fredheim-pastor Runar Landro sa det i samtalen rundt bordet i møterom Molland: – Jeg er overbevist om at jeg har de beste årene som forkynner foran meg.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Rallycrossfører Simon Wågø Syversen (24) har plassert henvisning til «Den lille bibel» på kanskje den viktigste sponsorplassen i fronten på bilen.

Med fare for å bli oppfattet som moralist og mørkemann tar jeg pennen fatt.

I sine 40 år som kristenlivsjournalist har Jan Arild Holbek vore oppteken av å ikkje meine noko offentleg. Det har han ikkje tenkt å slutte med no sjølv om han er blitt pensjonist.

Indremisjonskoret er svekket og må ta samling i bunn for å kunne gå videre.

Kretsleder Johan Halsne legger hele sin tyngde inn i anbefalingen om å danne forsamling på bedehuset, men advarer samtidig mot ensidig forkynnelse.

Copyright © Sambåndet 2017