Sambåndet

Onsdag 24. mai 2017
RSS

Åpenhet om det vanskelige

Sambåndet mener vi har en rolle i også å belyse saker som er vanskelige, utfra en aktverdig grunn om at det finnes et felles læringspotensial.

Av Sambåndet mediefaglig LEDER . Publisert 23. april 2017.

Sambåndet har i flere utgaver hatt ulike sider ved forsamlingsdannelse som tema. Bakgrunnen er at Indremisjonsforbundet oppfordrer til forsamlingsdannelse på bedehuset som alternativ til en norsk folkekirke som ikke lenger anser Bibelen som høyeste autoritet. I nummer 10/16 satte vi søkelys på forsamlinger på tvers av organisasjonsgrenser, og i februarnummeret i år så vi på planting av forsamlinger.

Temaseksjonen i aprilnummeret av bladet tar noen skritt videre. En forsamling – særlig dersom den får ansatte – må i langt større grad enn en forening, ledes fra dag til dag, og strukturer må på plass for å sikre det. Hvordan blir da forholdet mellom ansatt og valgt ledelse og medlemmene? I hvor stor grad flytter bestemmelse og det å sette retning seg fra medlems- og årsmøter til stabs- og styremøter, og hvordan vil den underliggende foreningskulturen håndtere det?

Innbakt i disse problemstillingene ligger det en kime til konflikt, og det er dette som er hovedtemaet i dette nummeret av bladet. Hovedartikkelen er et intervju med en ekstern fagperson som har betydelig erfaring i å veilede forsamlinger som søker hjelp i en konfliktsituasjon.

Vi oppfatter at det er en holdning i kristne miljøer om å holde det som smaker av ubehag, bak lukkede dører

For å belyse at dette temaet faktisk er aktuelt, har vi valgt å omtale en konkret konfliktsituasjon i forsamlingen Betlehem i Bergens Indremisjon. Dette har vært den mest krevende delen av arbeidet med temaet. Omtalen i seg selv støter for det første an mot det vi oppfatter er en holdning i kristne miljøer om å holde det som smaker av ubehag, bak lukkede dører. Sambåndet mener at åpenhet så langt det er mulig, er en bedre strategi, og at det finnes aktverdige grunner til offentlig omtale også av det som er vanskelig. På kommentarplass i bladet viser vi eksempler på hvordan særlig den bibelske forfatteren Lukas forholder seg til uenighet og konflikt.

For det andre har det vært krevende å finne et detaljeringsnivå for omtalen av konflikten. Bakgrunnen er, som ofte er tilfellet i slike saker, at sentrale personer ikke vil – eller ikke kan – uttale seg. Faren er dermed overhengende for at omtalen blir ubalansert, og at mediet blir brukt i konflikten. Også dette er nærmere drøftet på kommentarplass i temaseksjonen.

Sambåndet mener vi har en rolle i også å belyse saker som er vanskelige, utfra en aktverdig grunn om at det finnes et felles læringspotensial. Vår spesielle «Vær varsom-plakat» er krevende og kan leses i 2. Kor 4,2: «… ved å legge sannheten åpent fram, anbefaler vi oss for Guds ansikt til alle menneskers samvittighet.»

4 Comments »

  • 1

    Knut Aa Ulleberg

    26. april, 2017, kl. 20:58

    Det er prisverdig at Sambåndet tar et tema som tradisjonelt hsr vært møtt med en mur av taushet og hemmelighetskremmeri i kristne organisasjoner. Det er krevende å lage en slik sak fordi få ønsker å stå fram med sine historier og persovernhensyn spiller også inn.

    Imidlertid er min oppfatning at vinklingen med henvisning til en konkret sak i Betlehem i Bergen er uheldig, og tar snarere fokus fra tema enn å belyse det. For oss som bor langt fra Bergen, gir saken omtrent ingen informasjon om hva den egentlig handler om. Dette bidrar til spekulasjoner og antakelser som nettopp er det som bør unngås i slike saker. Oppslaget gir også inntrykk av at det har vært en alvorlig konflikt med sår som ikke har grodd enda.

    Min oppfatning er at temasidene hadde blitt bedre og mer fokusert om dette eksemplet hadde vært helt utelatt. Skulle eksemplet hatt noe verdi, måtte det i det minste vært konkretisert hva slags type konflikt det var tale om. Etter 25 års virke med bla konflikter i offentlig sektor som arbeidsområde, vet jeg at det f.eks er stor forskjell på uenighet og konflikt.

    Men igjen vil jeg gi stor ros til Sambåndet for å ha tatt opp temaet og også for bredden i presentasjonen.

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      27. april, 2017, kl. 07:45

      Takk for respons! jeg svarer som ansvarlig redaktør for Sambåndet på papir og nett.

      La meg begynne med å si at redaksjonen har lagt mye arbeid ned i å vurdere hvordan Betlehem-saken skulle omtales. Resultatet er nå publisert, og vi, det vil til sjuende ogs sist si jeg som ansvarlig redaktør, står for det vi har gjort.

      Naturlig nok har mange hensyn gjort seg gjeldende i vurderingen av om og hvordan vi skulle omtale denne saken. Et svært viktig anliggende er at vi tror at åpenhet i de aller fleste tilfeller er bedre enn lukkethet. Legges det skjul på uenighet og konflikt, bidrar vi – slik jeg ser det og også skriver i artikkelen, til å skape et bilde av konflikter som noe utelukkende negativt og mystisk, og dermed til skyldfølelse hos de involverte. Vi vil da bidra til å opprettholde det jeg i artikkelen beskriver som et gammeldags syn på konflikter.

      Helt siden i fjor vår har vi i redaksjonen derfor ment at vi som indremisjonsblad måtte omtale denne konflikten, på et egnet tidspunkt og et detaljnivå som måtte nærmere avklares. Tidspunktet mente vi nå var det rette: Den formelle veiledningsprosessen var avsluttet, og forsamlingen ville uansett bli minnet om konflikten grunnet omtale i årsmeldingene i forkant av kveldens (27. april) årsmøte.

      Detaljnivået var langt vanskeligere. Som jeg er inne på i artikkelen og også i redaktørbloggen min, var det et faktum at ingen av partene i utgangspunktet ønsket å «stå fram». Vi kunne da valgt å håndtere dette slik at vi skrev alt det vi mener å vite – og det er ganske mye – og så bare tilføye nederst at en eller flere av partene ikke ønsket å kommentere. Dermed hadde vi oppfylt vår plikt om å gi alle anledning til å komme til orde. Langt flere detaljer ville da komme med, men samtidig ville artikkelen stått i fare for å bli ubalansert og å bli brukt som et innslag i konflikten. Det ønsket vi ikke.

      Vi ønsket heller ikke å komme i en situasjon der de av partene som ikke er bundet av formelle hensyn, skulle se det som formålstjenlig å uttale seg – indirekte eller direkte, med eller uten navn – mens den andre parten fortsatt holdt på tausheten. Jeg har hele tiden vært klar over at det kunne settes spørsmålstegn ved om dette var en altfor forsiktig tilnærming, men som redaktør mener jeg at dette er et hensyn et blad av vår type kan ta seg råd til å ta, også rent pressefaglig vurdert.

      Det framgår av dette at jeg altså er uenig med deg i at henvisningen til den konkrete saken er uheldig og tar søkelyset bort fra temaet. Tvertimot mener jeg, som jeg har vært inne på, at det var helt nødvendig at nettopp Sambåndet omtalte saken, som del av en helhetlig framstilling av konflikter og konflikthåndtering.

      Du skriver at artikkelen gir «omtrent ingen informasjon» om hva konflikten «egentlig handler om». For det første mener jeg det er unyansert. Det framgår klart av artikkelen at konflikten er utløst av «en ansettelse og prosessen rundt den». Når vi har valgt ikke å ta med hvilken stilling det var snakk om, er det nettopp på grunn av det jeg ovenfor har skrevet om ikke å skape behov for den ene parten til å si noe som så ville bli stående uimotsagt. Så skriver jeg også at «redaksjonen vet at konfliktbildet er sammensatt». I denne setningen mener jeg å ha kommunisert at det ikke bare er ansettelsesprosessen det handler om. Å skulle gå mer i detalj om dette, ville – etter min vurdering – kunne føre til at vi gav næring til øvrige elementer av konfliktbildet og som heller ikke nødvendigvis er kjent av alle i forsamlingen. En redaksjon må ha for øye at man kan bli «brukt». Det ønsket vi å unngå, samtidig som jeg fant det nødvendig å legge inn nettopp denne setningen som indikerer at det altså dreier seg om mer enn alene det at en bestemt person ikke fikk en stilling.

      Åpenhet er altså ett viktig hensyn. Sambåndet har med denne artikkelen gjort det mulig for både involverte og utenforstående å erkjenne at det er en konflikt i Betlehem, og at dette altså ikke er en umulighet og et særsyn i kristne sammenhenger. Jeg har også dokumentert at Bibelen praktiserer en slik åpenhet.

      Dernest mener vi at omtalen også har et læringspotensial for andre, først og fremst i det vi skriver om kommunikasjon og det ledelsen har vedgått i den forbindelse. Selvsagt er det slik at dette læringspotensialet kunne vært enda større dersom flere detaljer var tatt med.

      Samlet sett mener jeg at dette gir oss grunnlag – og aktverdig grunn – til å publisere en omtale av konflikten, også med den utformingen omtalen fikk.

      Svar
  • 2

    Knut Aa Ulleberg

    27. april, 2017, kl. 11:59

    Igjen, dette er et vanskelig tema! Sambåndet skal ha all mulig honnør for et svært grundig arbeid og med stor bredde i fremstillingen. Jeg har forståelse for at det her måtte gjøres «veivalg» og har også forståelse for de vurderinger som er gjort.

    Mitt anliggende er imidlertid at begrepet «konflikt» ofte feilbrukes og misbrukes. Alle som ikke får gjennomslag for sitt syn og får sterke reaksjoner på det, er nødvendigvis ikke i «konflikt», slik dette begrepet defineres i henhold til arbeidsmiljøloven og domstolenes tolkning av denne.

    Poenget blir videre at dersom det var tale om «uenighet», krever dette som regel en annen håndtering av saken enn en «konflikt». Dette er det av årsaker du redegjør for, ikke opplyst noe om i saken. Men alt i alt et godt journalistisk håndtverk som det står respekt av.

    Svar
    • 2.1

      Petter Olsen

      4. mai, 2017, kl. 17:07

      Takk for godt og nyansert svar!
      I temaseksjonen som helhet mener jeg at vi skiller mellom uenighet og konflikt, men i overskriftene er vi nok mindre prinsipielle. I Intervjuet med Sverre Stoltenberg står det, helt i starten, at han ble brukt som «veileder og konfliktløser» i Bergens Indremisjon, så vi har nok tenkt at vi der i alle fall indirekte kategoriserte situasjonen i Betlehem som en konflikt. Samlet sett ser jeg likevel at vi kunne ha værft tydeligere på akkurat dette.

      For øvrig etterlyste du i ditt første innlegg mer informasjon om hva konflikten i Betlehem handler om. I mellomtiden har forsamlingen hatt årsmøte, der Sambåndet var til stede. Det kommer en sak om det i mainummeret, som nå er sendt til trykking. At vi nå rapporterer fra et offentlig møte stiller oss friere med tanke på en rekke av de aktuelle presseetiske vurderingene. For å si det slik; vi angrer ikke på noe av det vi skrev i april, men vi ser at det kan diskuteres om vi skulle ha tatt med noe mer informasjon.

      Svar

Skriv en kommentar

Over ein periode på 20 år har har Magda Sæviks stiftelse fordelt over 13 millionar kroner på ulike lag og organisasjonar innom- og utanlands.

Fleire unge kristne i Misjon bak jernteppet brukte både sommarferiar og bryllaupsreiser til å smugle biblar til Øst-Europa under den kalde krigen.

Minnevandring langs en av andre verdenskrigs viktigste fluktruter.

ImF, NLM og Normisjon i Lyngdal har slått seg sammen til en forsamling og starter til høsten.

NÅ MED VIDEO: Ingen visste at Sarons fane skulle komme til å vaie i folketoget på Bryne i år – etter mange års fravær.

Copyright © Sambåndet 2017