Sambåndet

Tirsdag 17. oktober 2017
RSS
EMISSÆR: Johannes Kleppa fikk god respons da han var taler på "gammeldags" møteuke på Saron, Bryne i vår. FOTO: PETTER OLSEN

La forkynnelsen være fri

At foredragssaler og litteraturhus nå fylles av kunnskapshungrige og mottakelige mennesker må være til inspirasjon for en forkynnerbevegelse som ImF.

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 4. mai 2017.

Nylig var jeg på et seminar i ImF-regi med et svært dyptgripende tema. Foreleseren satt helt tydelig på store kunnskaper om emnet, og han var også svært engasjert. Forutsetningene for en lærerik kveld var med andre ord til stede.

I henhold til arrangementsomtalen på Facebook, som jeg tilstår at jeg ikke hadde lest så nøye, vekslet seminaret mellom korte sekvenser fra foreleseren, ca. 15 minutter hver, og enda kortere bordsamtaler om hver sekvens. Foreleseren utba seg også en spontan respons i plenum fra hver gruppesamtale, og han oppsummerte så denne med egne ord.

Jeg satt igjen med en følelse av å ha gått glipp av svært mye av foreleserens kunnskap. Samtidig opplevde jeg foreleserens forventning til hva vi skulle klare å prosessere i de korte gruppesamtalene, som altfor høy. Rapporteringene i plenum fikk noe tvungent over seg, og foreleserens oppsummeringer av dem ble for autoritativ. Kanskje det bare var meg.

Møterom Molland i ImFs nye lokaler på Straume. Det er medarbeiderdager, og redaktør Tarjei Gilje i Dagen er invitert som innleder (på Synspunkt-plass i februarnummeret refererte jeg fra innholdet). Jeg hadde svart ja til å lede denne delen av programmet. Da jeg studerte tidsskjemaet litt nøyere og fant ut at jeg i realiteten hadde påtatt meg å «holde oss i ånde» i fire og en halv time, innrømmer jeg glatt at jeg ble litt nervøs. Jeg skrev en SMS til Gilje: «Jeg vil gjerne oppmuntre deg til ikke å legge bånd på deg selv. Du er en klok mann som har mye å gi! Bruk gjerne tiden fram til lunsjJ». I praksis la jeg da opp til et innlegg på en time og tre kvarter inkludert eventuell pause.

Sannelig om ikke Gilje innledet innlegget med at han hadde vært i tvil om han virkelig kunne bære fram alt han tenkte på, men at han fikk frimodighet da tekstmeldingen kom. Etter matpausen hadde vi fått så mye å tygge på at samtalen fløt lett og – tror jeg – med stort utbytte for alle.

Jeg vil advare mot det jeg opplever som en begynnende tankegang i kristne sammenhenger om at folk nærmest automatisk faller av om talen passerer halvtimen.

Nordre sidesal på Saron, Bryne. En av seks samlinger i møteuka er nettopp over. Emissæren har stått på talerstolen i en klokketime. På vei ut summes det ingen klage fra tilhørerne, men tvert imot begeistrede utbrudd om at «dette skulle enda flere ha hørt!»

Kall meg gjerne en elitist, men jeg tror også Bibelen sier noe om dette: I pastoralbrevene (Tim og Tit) advarer Paulus mot vrang lære og det han kaller «tomt snakk», men: «Legg vinn på opplesningen av Skriften, på formaningen og på læren» (1. Tim 4,15) – og: «Forkynn Ordet! Vær rede i tide og utide. Overbevis, irettesett og trøst, med all tålmodighet og lære» (2. Tim 4,2).

Nei, jeg mener ikke at man skal tale lenge for å tale lenge, taleren må kunne ha frimodighet til å si hva som er lagt han eller henne på hjertet. Og man skal i alle fall ikke rettferdiggjøre dårlig forberedelse med et liksomydmykt «nå har sikkert jeg sagt nok».

Jeg har gledet meg over en tekst fra Nehemja 8 det siste halvannet året. Her leser vi om at folket tar initiativ til at lovboken hentes fram. Esra leste opp fra den «fra tidlig morgen til midt på dagen», står det, og levitter «tolket og utla den». Resultatet ble en gledesfest – «for de hadde forstått det som var blitt talt til dem».

I den danske forkynnerundersøkelsen som Sambåndet omtalte i nr. 09/15, nevnte bare 28 prosent av tilhørerne det som negativt for utbyttet av talen at den varte for lenge. Det som virkelig var negativt, var monoton stemmeføring (50 prosent), tilhørernes egen uopplagthet (48 prosent) og en forkynner som ikke framstår troverdig (42 prosent).

Nei, jeg mener ikke at det ikke kan være dialog mellom taler og forsamling. I den omtalte undersøkelsen svarte 55 prosent av tilhørerne at dialog hadde «noen eller meget stor betydning». Men det må legges et solid grunnlag for dialogen gjennom grundig forkynnelse.

Debatter og foredrag er blitt en vekstbransje i det sekulære samfunnet rundt oss. Det er en samfunnstrend som bør gi styrket frimodighet også til «Ordets folk» om å holde forkynnelsen høyt.

1 kommentar »

  • 1

    Olav Eikemo

    4. mai, 2017, kl. 21:48

    Veldig bra, heilt enig – me må ikkje vera redde og tala lenge og sei det som Gud vil ha fram. Mange set kanskje over ein time og ser på tv på noko som ikkje bygger opp. Full støtte til innlegget.

    Svar

Skriv en kommentar

I ettermiddag blir det demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om millionkutt i bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi er med og utdanner for samfunnet og gir barn og unge et kompass – på alle plan i livet, sier rektor Jeanette Vesetvik.

Menigheter preget av Hauge-bevegelsen, satset mye på å sende ut misjonærer, går det fram av ny bok.

Theodore Kalogeropoulos fra Athen har mange tjenester i misjonen. Radioarbeid førte ham til Straume Forum denne uken.

Det kristne Norge klarer seg uten at kristendommen blir nevnt i Grunnloven, mener forsker og professor.

Copyright © Sambåndet 2017