Sambåndet

Onsdag 24. mai 2017
RSS
HOMMERSÅK: Forsamlingen på Riska bedehus ønsker å bli bedre. Foto: ImF Media arkiv

Forsamling vil bli bedre

(MEST DEBATTERT NÅ) Riska Bedehusforsamling har sjekket sin helsetilstand gjennom en test fra Naturlig Menighetsutvikling (Namu).

Av Brit Rønningen. Publisert 8. mai 2017.

LEDELSE: Hilde Hetland er med i lederfellesskapet i Riska Bedehusforsamling. Foto: Privat

Fakta

Natur menighetsutvikling Norge (Namu)

  • en tverrkirkelig medlemsforening
  • stiftet i 2014 og har siden 2015 hatt funksjon som nasjonal partner i Norge og på Island for NCD International (Natural Church Development)
  • formål - å bidra til å utvikle flere sunnere menigheter
  • driver menighetsveiledning, kursvirksomhet, menighetsundersøkelser, personlig veiledning (disippeltrening/lederutrustning), samt formidling, tilrettelegging og utvikling av materiell

− Vi i lederfellesskapet ønsket å finne ut hvor sunn forsamlingen er. Derfor gjennomførte vi en Namu-undersøkelse. Det er lettere og mer troverdig når folk utenfra vurderer oss, enn når vi vurderer oss selv, sier Hilde Hetland som er med i lederfellesskapet i Riska Bedehusforsamling, til Sambåndet.

Samarbeid.

ImF er den største organisasjonen på Riska Bedehus. Riska Bedehusforsamling har fellesskapsmøte annen hver lørdag og møte annen hver søndag. I ImF er det ikke bare Riska bedehusforsamling som har gjennomført Namu-undersøkelsen. ImF sentralt og Nordhordland Indremisjon har startet samarbeid med den tverrkirkelige organisasjonen Naturlig Menighetsutvikling (Namu) som står bak undersøkelsen.  I tillegg planlegger ImF Straume å gjennomføre undersøkelsen, mens Molde Bedehus og Betlehem i Bergen har gjennomført undersøkelsen.

Et verktøy.
− Vi har samarbeidet med Namu i cirka ti år, og vi skal ha det som tema i misjonsrådet denne uka. Det handler om å kjøre gode prosesser i forsamlinger over tid og hjelpe dem til å utvikle seg, og der har Namu et verktøy som er relevant og godt når det er brukt på rett måte, sier generalsekretær Erik Furnes i ImF.

Han ønsker seg flere veiledere fra ImF.

− Personlig ser jeg gjerne at hver krets har en veileder, sier han.

En prosess.
Forsamlings-konsulent i Nordhordland Indremisjon, Karen Sofie Aasmyr, utdanner seg nå via Naturlig Menighetsutvikling til å bli en veileder for forsamlinger.

− Det er viktig å få frem at det er ikke bare en undersøkelse, men en prosess en går inn i, for å jobbe med å bli en sunnere forsamling. Undersøkelsen er bare en starthjelp. Tanken bak Namu-undersøkelsen er at forsamlingene skal slippe å jobbe i blinde, men få hjelp til å bli mer målrettede, slik at det blir mindre arbeidskrevende det man gjør. Man trenger ikke forbedre seg på alle ting på en gang, sier Aasmyr.

Vil hjelpe.
Veilederutdanning tar mellom ett og et halvt og to år. En del av utdanningen består i å veilede to forsamlinger sammen med en veileder.

− Jeg kom fra barne- og ungdomsarbeid og så hvor avhengig en er av at forsamlingene fungerer, forteller Aasmyr og legger til: − Nordhordland Indremisjons mål er å hjelpe forsamlingene til å bli enda bedre. Et par forsamlinger i kretsen er inne i en prosess med Namu, og jeg håper flere blir kan bli interessert.

Utenfra.
Styreleder i ImF Straume, Kenneth Foss, regner med at forsamlingen vil gjennomføre Namu-undersøkelsen en gang i løpet av høsten.

− Utgangspunktet er at vi kjenner på en usikkerhet med tanke på hva vi skal satse på, og styret, hyrderådet og medlemmene kan tenke ulikt om dette. Da kan det være godt å få noen utenfra som kan se objektivt på det og kikke oss i kortene og peke på hva vi er gode på og hva vi er mindre gode på, sier Foss.

Undersøkelsen.

Eksempel på menighetsprofil fra Naturlig menighetsutvikling Norge

I Riska Bedehusforsamling ble undersøkelsen delt ut til medlemmene i forsamlingen, og cirka 30 stykker svarte anonymt. I en Namu-undersøkelse blir en menighet målt ut fra åtte strukturer, som lederskap, tjeneste, trosliv, struktur, gudstjeneste, grupper, evangelisering og relasjoner. De enkelte strukturene blir vurdert i forhold til en fastsatt kvalitet, som utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner. Jo høyere en menighet scorer på disse kvalitetene, jo sunnere er den.

− Hva var resultatet av undersøkelsen?

− En gjennomsnitt score på 65 er høyt, en score på 50 er middels, mens en score på 35 er lav. Vi scoret lavt. Det vi scoret høyest på, var hensiktsmessige strukturer. En annen ting vi scoret høyt på, var at det er glede og latter i menigheten. Men vi scoret lavt på om en visste om folk ba for en, sier Hetland.

Vil bli bedre.
− Hva vil dere gjøre videre?

− Vi får veiledning av forsamlingskonsulent Runar Landro i ImF og har hatt et møte med ham. Fremover kommer vi til å høre hva han sier og gjøre små ting for at det kan gå oppover. Vi har lyst til å bli bedre og ønsker å gjøre ting bedre og annerledes. Da må vi stikke fingeren i jorden og spørre hva kan vi gjøre bedre for å nå nye, sier Hetland.

Ifølge henne ser det ut til at de forsamlingene som vokser, er de som scorer 65 og høyere.

− Skal en vokse og få med nye og bli flere, må en score 65, slår Hilde Hetland fast.

9 Comments »

  • 1

    Petter Olsen

    8. mai, 2017, kl. 14:01

    (Skrevet i egenskap av redaktør for Sambåndet)

    Hva mener vi egentlig med uttrykk som «kirke-/menighets-/forsamlingsvekst»?

    Som vi kan lese i artikkelen over, har Riska bedehusforsamling gjennomført en test i regi av Naturlig menighetsutvikling (Namu) og blitt gitt en tallmessig plassering i forhold til noen kriterier. Hilde Hetland fra lederskapet konkluderer slik: «Skal en vokse og få med nye og bli flere, må en score 65» (en sum det framgår at forsamlingen på Riska ikke oppnådde).

    «Sunne og utadrettede forsamlinger»
    er overskriften for et innlegg som daglig leder Kjetil Sigerseth i Namu holder i Misjonsrådet for Indremisjonsforbundet tirsdag 9. mai. «Vi vil etablere nye forsamlinger og hjelpe eksisterende til å vokse i sunnhet og misjonsengasjement», heter det i forhåndsomtalen.

    Igjen vises det altså til vekst eller å vokse. Ifølge ordboken har verbet å vokse tre betydninger: 1. «tilta i størrelse, omfang; utvikle seg.», som når et menneske vokser i høyde og vekt eller man, mer billedlig talt, vokser med en oppgave. 2. «øke i mengde, tall, styrke», som når et medlemstall vokser. (Den tredje kommer vi tilbake til.)

    Definisjon.
    Mitt inntrykk er at det ofte, bevisst eller ubevisst, er betydning to vi oftest forbinder med forsamlingsvekst. Derfor stoppet jeg opp da jeg ble oppmerksom på en artikkel i det amerikanske magasinet Chrstitianity Today 3. mai med tittelen (i min oversettelse) «Trenger vi en bredere definisjon av hva kirkevekst er»?

    Artikkelen er skrevet av Karl Vaters, som er pastor for det han selv beskriver som en liten forsamling, og som har en blogg der han er opptatt av framtidsrettet lederskap ut fra perspektivet til små forsamlinger. På bloggen sin peker han på at over 90 prosent av verdens menigheter består av færre enn 200 mennesker, 80 prosent færre enn 100.

    Kritikk.
    – De siste 40 årene har vi stort sett bare blitt presentert for én modell for kirkevekst, nemlig det å få flere mennesker inn i bygningen vår. Men det er flere enn én måte forsamlinger kan vokse på, skriver Vaters.

    Han framholder at ingenting i skaperverket vokser hele tiden. Enhver sunn organisme vokser seg større inntil den når modenhet, etter det vokser den på andre måter.

    Å måle en forsamling kun basert på tallstørrelser har ifølge Karl Vaters fire ulemper: Det blir for smalt, det får de aller fleste forsamlinger til å føle seg som tapere, det får oss til å lukke øynene for andre kvaliteter ved forsamlingen (f.eks. disippelgjørende, rådgivende, trøstende) og det skaper skam- og skyldfølelse – eller motsatt: stolthet – hos lederskapet.

    Andre måter å vokse på.
    Men Vaters er også konstruktiv i sin kritikk, ved at han skisserer tre andre måter å definere suksess for en forsamling på. I stedet for å insistere på at hver forsamling skal vokse i antall medlemmer, kan man for det første hjelpe hver forsamling til å finne ut hva den er virkelig god på, og så oppmuntre og utruste den til å jobbe enda bedre med akkurat det.

    For det andre; dersom små forsamlinger ble oppmuntret til å lete etter nye måter å nå ut med budskapet på, i stedet for å bli tvunget inn i en forhåndsbestemt definisjon av suksess i form av numerisk vekst, ville mange forsamlinger blomstre og overraske oss.

    Små forsamlinger har for det tredje begrensede mulighet for å ansette folk. Dermed blir det viktig å utruste de leke medlemmene, og skillet mellom «profesjonelle» og lekfolk blir redusert, påpeker Karl Vaters. I hans egen forsamling, påpeker pastoren, har stabsmedlemmer, forsamlingsledere og frivillige blitt rekruttert blant forsamlingens egne. De hjelper seg selv.

    Ikke unnskyldning.
    Karl Vaters understreker at mangel på numerisk vekst ikke må brukes som en unnskyldning for å lene seg tilbake, men at det heller ikke må brukes til å kritisere, nedgradere eller ignorere forsamlinger som ikke passer inn i den antallsbaserte definisjonen på vekst. Som han sier: «Hver forsamling har noe de kan tilføre Kristi legeme, og det bør de oppmuntres til å fortsette med.»

    Forsamlingen i Riska bedehus fikk høy uttelling på at det er latter og glede i blant dem. Det er definitivt noe som den kan oppmuntres (!) til å videreutvikle.

    Slik jeg leser visjon og verdier til Naturlig menighetsutvikling, tror jeg ikke de kun er opptatt av numerisk vekst. Som det framgår av artikkelen ovenfor, måles forsamlingene etter åtte tegn på kvalitet og sunnhet som det er formålstjenlig å jobbe med. Selv om ikke alle forsamlinger vil oppleve tallmessig vekst, gir det resultater.

    Gro.
    Den tredje betydningen av å vokse er nemlig «å gro», som at gulrot vokser best i sandjord. – Selve veksten i menigheten foregår etter «av seg selv-prinsippet», heter det i et skriv fra Naturlig kirkevekst i Norge (nå kjent under det etter mitt syn mer nyanserte navnet Naturlig menighetsutvikling). «Av seg selv bærer jorden grøde: først strå, så aks, så fullmodent korn i akset», leser vi i Mark 4,28.

    Svar
    • 1.1

      Kjetil Sigerseth

      9. mai, 2017, kl. 22:05

      Takk for fellesskap i dag i misjonsrådet Petter! (og alle dere andre også)
      Det er supert at det arbeides så målrettet med å bygge foreninger, fellesskap og forsamlinger rundt om på bedehusene våre, slik at vi kan nå lengre ut med evangeliet.

      Jeg tror undervisningen og samtalen i dag tydeliggjorde mye av begrepsbruken i kirkevekstarbeidet og fokuset på menighetsutvikling. Kvantitet eller det at nye mennesker kommer til tro og blir innlemmet i forsamlingene, er noe av det vi ønsker å se. Så er det Gud som gir vekst. Derfor kan vi ha en forventing om at han vil gjøre dette. Det er også en påminnelse til oss som arbeider som menighetsgartnere at vi kan få lov å senke skuldrene.

      Men vi skal få være med på det Gud gjør. Derfor snakker vi i dag mer om menighetsutvikling. Det er fokuset mest på kvalitet og sunnhet. Begrepet menighetsutvikling beskriver bedre vårt ansvar eller rolle i samarbeidet. Vi har et ansvar for å pløye, så, vanne, gjødsle og luke. Det som er usunt, må tas bort, det som trenger oppmuntring, må fremelskes. Dette er først og fremst et lederansvar, men til syvende og sist ønsker alle med på og noe som skal prege kulturen i fellesskapene og forsamlingene.

      Når vekstgrunnlaget bedres og jordsmonnet foredles, kan vi få lov å forvente at Gud gir vekst. Det gjelder både vekst i egne liv som ledere, vekst for de enkelte i forsamlingen og også etter hvert at Gud legger nye mennesker til forsamlingene våre. Det skjer en sakte forvandling i hjerter, hoder og hender. Når mer av det som hindrer veksten kan lukes bort (det som fører oss bort fra Gud eller andre mennesker), vil vi se at medarbeidere får vokse i sin Gudsrelasjon, at mennesker får bruke gavene de har fått, menneskefrykt og konflikter kan reduseres, og iveren etter å dele evangeliet om Jesus Kristus får vokse frem mellom oss.

      Jeg ser frem til mye spennende arbeid i bedehusene fremover. Ikke minst gleder jeg meg til å få møte mange brennene menighetsgartnere rundt om i landet vårt i tiden fremover.

      Guds velsignelse i tjenesten.

      Kjetil Sigerseth
      Nasjonal leder NaMu Norge – Naturlig menighetsutvikling

      Svar
  • 2

    David A. Sjøen

    8. mai, 2017, kl. 19:08

    Kan man finne ut hva som er rett praksis i Guds menighet ved å benytte statistikk? Finnes det prinsipper som fungerer like godt uansett om det er et bedehus eller en romersk-katolsk kirke som praktiserer dem? Er det i så fall disse vi skal måle oss på?

    Jeg kjenner ikke til Riska bedehusforsamling, og kjennskapen min til Christian Schwarz og hans bøker om «naturlig kirkevekst» begrenser seg til nettsidene hans og diverse anmeldelser av bøkene hans. Likevel tviler jeg på at dette er rett vei å gå for bedehusforsamlingene våre.

    Vi lever i en tid hvor bibelkunnskapen og forpliktelsen på Guds ord følger samme nedadstigende kurve. Det er på høy tid at vi setter oss ned og måler forsamlingene våre på Guds ord. Her er noen spørsmål jeg syns er ubehagelige for min egen del:

    1) Hva prioriterte Jesus og apostlene? Prioriterer vi det samme?

    2) Hvordan bygde apostlene menighet? Er våre forsamlinger bygd på samme måten?

    3) Ledes forsamlingene av mennesker som oppfyller apostlenes kriterier?

    4) Underviser vi i «hele Guds råd», som Paulus gjorde?

    5) Gjør vi mennesker til disipler, i det vi både døper dem (omvendelse) og lærer dem (vekst og modning)?

    6) Praktiserer vi kirketukt når det er nødvendig?

    7) Er innhold, vektlegging og fokus i gudstjenestene/møtene/samlingene våre i samklang med det vil leser i det Nye testamentet?

    Det er Gud som gir vekst.

    Svar
    • 2.1

      Kjetil Sigerseth

      9. mai, 2017, kl. 21:35

      Hei David!
      Jeg er enig i det meste av det du skriver. Du har gode poeng om hva som er sentralt i alle forsamlinger, og som vi som ledere og medarbeidere kan jobbe mot å få tydeliggjort.

      Når det gjelder ditt spørsmål om prinsipper i like stor grad kan gjelde i ulike kirkesettinger (kanskje også kulturer), tror jeg det finnes mange gode eksempler på dette så lenge vi snakker om universelle prinsipp og ikke modeller. Ikke minst gjelder dette de grunnleggende prinsippene som du henviser til i fra Bibelen.

      Når vi benytter NaMu som redskap i utviklingsarbeidet, handler det rett å slett om å løfte frem disse bibelske prinsippene som Jesus gir videre til disiplene, og som vi ser preger de første menighetene. Som eksempler kan vi se på det doble kjærlighetsbudet om å elske Herren vår Gud og vår neste som oss selv. Dette er to kjennetegn ved sunne menigheter (engasjert trosliv og varme relasjoner).

      Et annet kjennetegn og bibelsk prinsipp er der Jesus forklarer Jakob og Johannes hvordan vi skal se på storhet i Guds rike. Jesus gir alle kristne ledere et stort forbilde i det å være en tjener, noe som for Jesus endte opp med at han ofret seg selv for alle ved å gå veien opp til Golgata og dø på korset. Kjennetegnet for sunt kristent lederskap som NaMu løfter frem, bygger på dette prinsippet gjennom at lederens fremste oppgave er å løfte frem andre, sette andre fri og løfte de opp over seg selv (utrustende lederskap).

      Så henviser du også til statistikk. De systematiske erfaringene som en har gjort seg i tillegg til å studere Bibelen, underbygger rett og slett bare hvor stor sammenheng det er mellom Guds ord og hans ønske for oss og våre fellesskap, og det menighetene erfarer rundt om i hele verden.

      Ellers var samlingen i misjonsrådet i dag et godt møte med mange ivrige og dyktige medarbeidere som brenner etter å hjelpe lokale forsamlinger rundt om på bedehusene våre. Når mange lokalt søker hjelp til å møte fremtiden på best mulig måte, er det flott å se at lederne i kretsene er ivrige på å styrke sin kompetanse, og at de ønsker å kunne tilby nyttige og tilpassede redskap og hjelp når dette blir etterspurt. Guds ord og forkynnelsen vil uansett hvordan vi arbeider være det som står sentralt både i forsamlingen og i kretsene.

      Takk for ditt engasjement. Alt godt!

      Nasjonal leder NaMu Norge – Naturlig menighetsutvikling
      Kjetil Sigerseth

      Svar
      • David A. Sjøen

        10. mai, 2017, kl. 23:39

        Hei, Kjetil! Takk for grundig svar!

        Jeg er for så vidt med på at bibelske prinsipper kan fungere i mange ulike sammenhenger, og på tross av mangler som ellers måtte være der. Det finnes selvsagt også allmenne prinsipper i skaperverket og i menneskelige relasjoner som også påvirker menighetslivet. Det er ingenting galt i å måle seg på disse, tvert imot!

        Likevel mener jeg at vårt hovedfokus må ligge i å måle oss mot læren vi finner i NT. Den vil nemlig ha konsekvenser for både praksis og prioriteringer hos oss, og selvsagt også både for tallmessig og kvalitativ vekst. Jeg blir skeptisk av å lese oppsummeringer som denne:

        «Boka bygger på den mest omfattende undersøkelsen som er gjort om årsakene til menighetsvekst. Christian A. Schwarz undersøkte mer enn 1000 menigheter i 32 land på alle kontinenter. Han fant at sunne, voksende menigheter har disse åtte tegn på sunnhet, vitalitet og kvalitet: Utrustende lederskap, nådegavebasert tjeneste, engasjert trosliv, hensiktsmessige strukturer, inspirerende gudstjeneste, livsnære grupper, behovsorientert evangelisering og varme relasjoner.»

        Som sagt har jeg ikke godt nok grunnlag til å vurdere detaljene i NaMus tilnærming. Har imidlertid bestilt denne boka. 🙂

        Jeg nevnte at jeg har lest en del anmeldelser av bøkene, blant annet denne.

        Stemmer det at det er færre enn 25 henvisninger til Skriften i «Naturlig kirkevekst»?

        Blir de åtte kjennetegnene på sunnhet avledet av Skriften? Hvorfor akkurat disse åtte?

        Stemmer det at boka «nedtoner undervisning og forkynnelse»?

        Svar
        • Kjetil Sigerseth

          11. mai, 2017, kl. 17:50

          Jeg tror vi ser likt på veldig mye, David. Det er ikke tvil om at det er Bibelen som er styrende og det viktigste for oss kristne. Ut fra den kan vi forstå livet og Guds planer for oss. Kom gjerne på et kurs eller samling som NaMu arrangerer, så regner jeg med at du vil erfare at Bibelen brukes og settes øverst.

          Så vil jeg også understreke at de redskap vi arbeider med og tilbyr i NaMu, kun er redskap. Mange erfarer at disse redskapene bidrar til å bringe mennesker nærmere Gud, Guds ord blir levendegjort, og troen på Guds nåde og livgivende kraft kan styrkes.

          Så er vi som arbeider med NaMu, de første til å understreke at ingen redskap er perfekt, heller ikke NaMu. Det finnes alltid noe som kan bli bedre, som ikke er tydelig nok, kan trekke fokus bort fra det viktigste eller som kan misbrukes. Derfor er det så viktig å holde frem Bibelen slik du gjør, og ikke forherlige redskapet.For noen vil det trolig heller ikke være riktig å benytte NaMu som redskap.

          Så er det samtidig veldig inspirerende å se hvor mange mennesker og menigheter som faktisk opplever at å bruke noen av disse redskapene kan gi ny forståelse og være til stor hjelp både i eget liv og i det lokale forsamlingsarbeidet.

          For å ta det siste først. Jeg har ikke erfart at den aktuelle boken eller noen av de andre bøkene som vi har utgitt i regi av NaMu, på noen måter nedtoner undervisning og forkynnelse. For troen kommer jo av forkynnelsen, så dette er jeg enig med deg at ville vært tvilsomt. Fruktene og veksten er jo det vi ønsker å se, så når vi underviser på kurs, det utgis en bok eller vi arbeider sammen med lokale kirker, er vi veldig opptatt av at det som forkynnes eller undervises, faktisk kan forstås og føre til forvandling i menneskers liv. Derfor satser vi også på varierte undervisningsformer og praksis som kan møte ulike mennesker på en god måte (for eksempel legger vi vekt på forbønnsfellesskap, sang, gruppesamtaler og praktiske oppgaver). I forsamlingene ser vi også at det å kunne fortsette å snakke om temaet som det forkynnes om,i mindre grupper bidrar til økt læring hos den enkelte.

          Når det gjelder antall bibelhenvisninger i boken «Naturlig kirkevekst» har ikke jeg telt gjennom dette, men dette kan godt stemme. Bibelhenvisninger i en bok om menighetsliv eller kristen vekst/disippelgjøring er bra. Så må det også sies at antall henvisninger i seg selv ikke sier noe om hvor godt innholdet samsvarer med Guds ord. Jeg har lest mange gode kristne bøker som har få henvisninger, men likevel åpenbarer bibelske sannheter på en utrolig god måte. Denne aktuelle boken må det også presiseres at er den første presentasjonen av den store undersøkelsen som du henviser til, derfor får dette også stor plass i boken Naturlig kirkevekst. Selvfølgelig er det også godt mulig at boken ville vært enda bedre om det gjennomgående fantes flere henvisninger til Guds ord.

          Totalt sett er det i hvert fall ikke tvil om at Guds ord er viktig i NaMu og for forfatter Christian Schwarz, og da ikke bare at vi kjenner til Guds ord, leser Bibelen eller kjenner innholdet godt, men at vi som kristne faktisk lever etter Ordet, lar våre liv preges av Skriften, at troen skal få vokse, og at Gud hver dag får virke i livene og forsamlingene våre.

          Til det siste spørsmålet ditt må jeg forsøke å begrense lengden på svaret, for dette er et stort spørsmål. De åtte kjennetegnene som Schwarz har identifisert, ser han ikke som en uttømmende liste over kjennetegn ved sunne menigheter. Samtidig var det i den store undersøkelsen disse åtte kvalitetene som trådte tydeligst frem som kjennetegn og likheter i de menighetene der den kvantitative veksten var betydelig.

          Så kan det selvfølgelig være vanskelig å finne de ord som beskriver disse kjennetegnene best på både tysk, engelsk, norsk eller et av de mange andre språkene bøkene er oversatt til. Noe du sikker allerede er klar over, er at det er adjektivet foran som sier noe om kvaliteten eller sunnheten, for eksempel HENSIKTSMESSIGE strukturer eller LIVSNÆRE grupper. Som jeg nevnte i mitt forrige svar, er flere av disse kjennetegnene tett knyttet til bibelske prinsipper som for eksempel det å elske Gud. Her sier Bibelen tydelig hva dette vil si. I praksis er det dette vi arbeider med når vi i en forsamling legger til rette for det kjennetegnet som vi kaller Engasjert trosliv. Hvordan kan vi legge til rette for at mennesker i fellesskapet vårt kan styrkes i troen? Hvordan kan vi som lederskap legge til rette for at mennesker skal vokse nærmere Gud? Dette skjer når troen kommer på innsiden, når troen får konsekvenser for livene våre og det blir viktigere og viktigere for oss å følge og å leve ut Guds ord i hverdagen.

          Et eksempel til er fra den første menigheten som omtales i Apgj. 2,46. Her fortelles det at de hver dag møttes på tempelplassen og i hjemmene. Vi kjenner ikke så mye til detaljene rundt disse samlingene, men at det var viktige for de første kristne å møtes både til større og mindre fellesskap er tydelig. Dette er også vanlige arenaer eller kristne fellesskap i dag. Og Schwarz så at noen kjennetegn ved disse to typene fellesskapene har betydning. Når gudstjenesten er til inspirasjon og de små fellesskapene tar hele livet på alvor, der vi som kristne kan møtes med vår tro og våre liv, får det betydning.

          Noe av det som skjer når vi som kristne møtes, finner vi jo igjen i Bibelen (som brødsbrytelsen, bønnene, sang/salme, lovprisning, ord til lærdom… bl.a. Apg 2,42 og 1. Kor. 14,26), så har vi også en to tusen år lang tradisjon fra de første menighetene som vi tar vare på og kan lære mye av. Hver dag vil Den hellige ånd være med å gi liv og retning i dette. Trolig er det nettopp dette livet, Gudsnærheten, som gir best meningsinnhold til begrep som inspirerende og livsnær.

          Skal jeg forsøke å oppsummere, vil jeg si det er vanskelig å forstå de åtte kvalitetstegnene uten å støtte seg til Bibelen. Samtidig vil måten vi for eksempel evangeliserer på eller måten vi innretter oss når det gjelder strukturer i menigheten, også tjene på at vi kan bygge videre på tradisjonen og erfaringene som er gjort av Guds folk før oss. Målet må alltid være at vi forsøker å gjøre vår del av jobben så godt som mulig, og at vi forsøker å arbeide klokt, med Bibelen som rettesnor. Da tror jeg vi kan ha forventninger til frukt og at Gud lar nytt liv spire frem i våre hjerter og i være fellesskap.

          Svar
  • 3

    Vilhelm Viksøy

    9. mai, 2017, kl. 11:34

    For å avgjøre om et menneske modnes og vokser, gjør vi mer enn å telle antall år. Men vi teller også år. Slik tror jeg det er med menighetslivet også.

    Hvorfor opptatt av tall? Fordi Bibelen selv snakker tall. «Den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker», sier Apgj 2,21 om pinsedag.

    Et interessant poeng er at det oppgis med «omkring», ikke nøyaktig, og de påfølgende versene står det at «hver dag la Herren til nye». Heller ikke her er tallet spesifikt, men at veksten handler om antall, er ganske opplagt.
    Og det er vanskelig å komme i mål med misjonsbefalingen dersom man ikke skal våge å telle hoder og tenke vekst på denne måten.

    Men tall og vekst kan opplagt misbrukes. Dersom vi stadig runder oppover når vi teller oppmøte, eller bare er opptatt med å telle nye og ikke ser dem som forsvinner, er jeg redd vi er på galt spor. Dersom antallet blir vårt eneste målbare kriterium, er det stor fare. Da kan det være andre motiv enn sunt menighetsliv som driver oss.

    Derfor har jeg sans for NaMu, for de er ikke opptatt av vekst som numerisk verdi i seg selv. De snakker om sunne menigheter. De åtte kriteriene som oppgis, er ikke en metode for vekst funnet på og tegnet ut bak et skrivebord, de er tegnet ut etter analyse av menigheter sett i lys av Bibelens egne ord om menighet og vekst. Noe av det mest vesentlige er jo nettopp dette – vi kan ikke skape vekst, vi kan bare gjøre noe med det som hindrer veksten.

    Jeg tror derfor Petter Olsen har gode poeng når han henviser til ulike former for vekst. For skal man kunne høste epler, trengs andre faser i den prosessen enn opptelingen til slutt. Men blir det aldri epler, eller blomsterflora dersom det er det vi dyrker, er det grunn for å etterprøve med et «hvorfor». Kan det være årsaker til at veksten, forstått som sluttproduktet, uteblir?

    Høster vi og forsøker å telle eplene i mai, lykkes vi dårlig. Alt har sin tid, vekst skjer på ulike måte, det kreves både venting, luking og modning. Dette er viktige element. Men til slutt kan ikke målet være mindre enn det Gud selv setter i 1.Tim 2,4 om at «alle skal bli frelst». Større tall enn «alle» finnes ikke.

    Svar
    • 3.1

      Kjetil Sigerseth

      9. mai, 2017, kl. 22:36

      Flott å høre om dine erfaringer og refleksjoner Vilhelm. Likte spesielt godt den om høsting av epler i mai:-).

      Svar
  • 4

    Menighetsutvikling i indremisjonen – NaMu Norge – Naturlig Menighetsutvikling

    9. mai, 2017, kl. 22:55

    […] Sambåndet: http://sambaandet.no/2017/05/08/forsamling-vil-bli-bedre/#comment-15951 […]

    Svar

Skriv en kommentar

Over ein periode på 20 år har har Magda Sæviks stiftelse fordelt over 13 millionar kroner på ulike lag og organisasjonar innom- og utanlands.

Fleire unge kristne i Misjon bak jernteppet brukte både sommarferiar og bryllaupsreiser til å smugle biblar til Øst-Europa under den kalde krigen.

Minnevandring langs en av andre verdenskrigs viktigste fluktruter.

ImF, NLM og Normisjon i Lyngdal har slått seg sammen til en forsamling og starter til høsten.

NÅ MED VIDEO: Ingen visste at Sarons fane skulle komme til å vaie i folketoget på Bryne i år – etter mange års fravær.

Copyright © Sambåndet 2017