Sambåndet

Mandag 15. oktober 2018
RSS

Ga alternativt bilde av kristne i Egypt

Det er umulig for myndighetene i Egypt å gi de kristne full beskyttelse mot terror, mener lederen for det egyptiske bibelselskapet.

Av Petter Olsen BAKGRUNN. Publisert 2. juni 2017.

Audio clip: Adobe Flash Player (version 9 or above) is required to play this audio clip. Download the latest version here. You also need to have JavaScript enabled in your browser.

WISLA, POLEN: – I Vesten stiller folk spørsmålet hvorfor myndighetene ikke beskytter de kristne, men de spør ikke hvorfor muslimer angriper kristne, konstaterte Ramez Atallah, lederen for det egyptiske bibelselskapet, på konferansen European leadership forum (ELF).

I løpet av seks måneder er over 100 kristne i Egypt drept i terrorangrep. Det siste av disse fant sted 26. mai, fire dager etter at Atallah ble intervjuet under en kveldssamling på konferansen i Polen som samlet om lag 800 evangelikale ledere fra først og fremst Europa. 23. mai fikk han anledning til å utdype sine synspunkter i et foredrag på medienettverket på konferansen, der Sambåndet var representert.

Sviktende myndigheter?

En vanlig oppfatning av kristnes situasjon i Egypt framkommer eksempelvis i en artikkel i Vårt Land 31. mai. «I Egypt opplever skuffede koptere (betegnelse for den kristne minoriteten i Egypt, red.anm.) å stå uten effektivt myndighetsvern mot terror og trakassering», heter det i ingressen. Og artikkelen siterer sjefredaktøren for nettstedet Arab-West Report, med kontor i Kairo, på at «budskapet fra det siste terrorangrepet er at president Abdel Fattah al-Sisi ikke kan beskytte kopterne».

Støtte til opprør

Den koptiske paven ga for fire år siden sin tilslutning til at president Mohamed Mursi fra Det muslimske brorskap ble kastet, og han har støttet den nye presidenten, tidligere forsvarsminister al-Sisi. Det har vært en vanlig oppfatning i Vesten at dette er en årsak til at kopterne er blitt utsatt for terrorangrep. Korrespondent i Kairo for det amerikanske magasient Christianity Today, Jayson Casper, mener i den nevnte artikkelen i Vårt Land at dette er en «feilslutning»: De fleste kristne i Egypt anså det ikke som et militærkupp da president Mursi ble kastet i juli 2013, men som en militær respons for å støtte opp om folkets vilje som var uttrykt gjennom massive demonstrasjoner, sier Casper.

Korrespondenten påpeker i tillegg at også storiman i al-Azhar-moskeen i Kairo og lederen for det største salafistiske partiet (bokstavtro utøvelse av islam som har resultert i vold, red.anm.) støttet opprøret mot Mursi.

– De som angriper kopterne nå, gjør det ut fra retorikk om deres kristne identitet, ikke ut fra deres politikk. Vi må ikke akseptere det bildet som også andre islamistiske ledere og Det muslimske brorskap prøver å tegne, om at kopterne til en viss grad nå høster konsekvensene av pave Tawadros’ valg, framholder Jayson Casper overfor Vårt Land. 

Vi må ikke akseptere det bildet som forsøkes tegnet, av at kopterne til en viss grad nå høster konsekvensene av pave Tawadros’ valg

Umulig

Ramez Atallah ga på ELF uttrykk for tilsvarende synspunkter, blant annet med henvisning til Casper.

– Kristne kirker får politibeskyttelse av myndighetene, men det er helt umulig å gi en fullstendig beskyttelse mot terrorhandlinger, anførte Atallah – og la til:

– I Vesten er man kanskje ekstra oppmerksomme på folk med arabiske utseende, men i Egypt ser alle ut som arabere! 

Lederen for det egyptiske bibelselskapet beskrev en situasjon der de får drive sin virksomhet stort sett i fred for myndighetene og innenfor lovverket.

– Eksempelvis er det ikke lovlig å gi bort kristen litteratur, så derfor selger vi den, sa han med smil om munnen.

Godt forhold

Atallah var heller ikke redd for å være selvkritisk:

– Egyptere elsker å klage, men vi er ikke klar over velsignelsene vi har. Kristne i Egypt har ikke egeninteresse av å gi et positivt bilde av landet, sa Atallah.

På spørsmål fra Sambåndet om hvorvidt myndighetene forsøker å stramme inn lovverket for eksempelvis å stoppe spredningen av kristen litteratur, rister Ramez Atallah på hodet:

– Nå arbeider de kristne lederne sammen og har et godt forhold til myndighetene. Å stenge oss ned vil være provoserende for kristne og dermed kunne skape uro, og det er ikke myndighetene interessert i.

Angrep

Ramez Atallah la imidlertid ikkje skjul på at Bibelselskapet i Egypt også hadde opplevd ubehageligheter, men at det da ikke var fra myndighetenes side. 13. august 2013, etter at egyptiske sikkerhetsstyrker hadde oppløst en samling av Morsi-tilhengere i Karios gater, ble blant annet flere kristne bokhandlere og kirker angrepet av rasende muslimer.

Se video (Det egyptiske bibelselskapet har selv publisert denne på Youtube.

 

 

21 drept

Ramez Atallah ble også intervjuet om den grufulle hendelsen i februar 2015 da 21 koptere ble halshogd på en strand av terroristgruppen i den såkalte – og nå sterkt svekkede – islamske staten (IS). 15. februar ble en video av dette publisert på internett.

– Da de 21, sannsynligvis analfabeter og svært fattige, arbeiderne ble drept, erklærte myndighetene i Egypt sju dagers landesorg. Nasjonen var sjokkert, sa Atallah.

Bibelselskapet ønsket å gjøre noe, men spørsmålet var hva og hvilket budskap de skulle formidle.

– Da jeg gikk til kontoret om morgenen, svært trist, møtte jeg en av medarbeiderne mine, og hun var glad! Jeg spurte henne om grunnen. «Har du ikke hørt nyhetene», sa jeg. Hun svarte slik: «Jeg er en ortodoks kristen, vokst opp i martyrkirken, og jeg kunne ikke forholde meg til dette med martyrer for så lenge siden. Men da jeg så den videoen, falt brikkene på plass.»

– Jeg tenkte på dette da vi sang: «Christ is enough for me (…) everything I need is in you» og «no turning back». De 21 unge mennene fikk valget om å omvende seg til islam, men de nektet, og det var grunnen til at IS drepte dem. Min tro ble styrket, og jeg innså at i stedet for å gjøre egyptiske kristne redde, ga videoen dem nytt mot og fikk dem til å forstå at ingenting kan skille dem fra Kristi kjærlighet, sa Atallah.

Traktat

– Hvilken betydning hadde det for den egyptiske nasjon, både for kristne og muslimer, ble Atallah spurt:

– Når vi som bibelselskap forsøker å spre Bibelen til de kristne i Egypt, deler de det med muslimene de jobber sammen med hver dag. De kristne som får tilgang til Guds ord via oss, er de som er i best posisjon til å nå muslimer. Så mange muslimer fikk traktaten, og mange kristne fikk den av muslimer som igjen hadde fått den av andre. Det som hendte, berørte dem dypt. Nasjonen var klar og moden for budskapet, svarte Atallah – og fortsatte sin historie om responsen fra bibelselskapet på den barbariske hendelsen:

– Vi tilbrakte hele morgenen med å vurdere hva vi skulle gjøre. Vi var i kontakt med en mann som skriver dikt (dr. Shady George, red.anm.), og han gav oss bildet av to rekker ved sjøen. Han kontrasterte drapsmennene og martyrene. Ved å bruke Skriften spurte han: «Hvem er seierherrene i denne hendelsen?» Og når den traktaten ble spredt, gjorde den virkelig inntrykk på folk.

Tilgivelse

Ramez Atallah kunne også fortelle om en annen ting som hadde gjort inntrykk i Egypt, og det var tilgivelsen som ble uttrykt fra familiene til mennene som ble martyrer.

– Statsministeren dro for å besøke den utvidede familien til sju av mennene som ble drept. Han satt på gulvet i hjemmet deres og ble overveldet de mødrenes tilnærmelse. De ga uttrykk for sorg over å ha mistet sønnene sine, men også at de var overbevist om at sønnene nå var i himmelen, og at det de ønsket for drapsmennene, var at de skulle få del i den freden og gleden som de selv hadde. Det rystet nasjonen, understreket Atallah.

Så i stedet for å skremme de kristne og bringe dem til taushet, fikk hendelsen altså den motsatte effekten. Gud brukte tragedien til å løfte opp sin Sønn.

Her er diktet i traktaten som ble spredt i et opplag på 1,65 millioner via de kristne kirkene i Egypt. Helt øverst i artikkelen kan du starte et lydbåndopptak (krever Adobe flash player versjon 9) og høre en beveget Ramez Atallah lese det:

 

Two Rows by the Sea

Two rows of men walked the shore of the sea,

On a day when the world’s tears would run free,

One a row of assassins, who thought they did right,

The other of innocents, true sons of the light,

One holding knives in hands held high,

The other with hands empty, defenceless and tied,

One row of slits to conceal glaring-dead eyes,

The other with living eyes raised to the skies,

One row stood steady, pall-bearers of death,

The other knelt ready, welcoming heaven’s breath,

One row spewed wretched, contemptible threats,

The other spread God-given peace and rest.

A Question…

Who fears the other?

The row in orange, watching paradise open?

Or the row in black, with minds evil and broken?

 

Diktet finnes også i svensk oversettelse og lyder da slik:

Två led (rekker)

Två led med unga män vid en av havets stränder

en dag då tårar strömmar i alla världens länder.

Ett led med mördare, som anser sig ha rätt.

Ett led med oskyldiga, som det sanna ljuset sett.

Ett led håller händer högt – en kniv i varje hand.

Det andra ledet tomma händer, försvarslösa i band.

Ett led har huvor, som döljer hatisk syn.

De andras ögon blickar upp mot skyn.

Ett led står stadigt, redo att utdela dödande slag.

Det andra har böjt knä, redo för himlens andetag.

Ett led spyr förolämpningar och hot.

Det andra sprider fred, Guds frid de tar emot.

En undran…

Vem fruktar vem?

Ledet i orange, som himlen öppen ser?

Eller ledet i svart, som med mörka och onda sinnen ler?

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Både KrF og Kristne Friskolers Forbund vil ta opp saken om kraftige kutt i statstilskuddet til naturbruksskoler.

Religiøse leiarar må slutta å seia at valdelege konfliktar ikkje har noko med religionen deira å gjera, meiner islam-forskar Martin Accad.

STATSBUDSJETTET Misjonseide KVS-Bygland og KVS-Lyngdal vil tape henholdsvis 600.000 og 2 millioner kroner i statstilskudd for 2019.

STATSBUDSJETTET Heller ikke søknad nummer sju førte fram, og nå vil ImF trolig skrinlegge planene om folkehøgskole i Ørskog kommune for 16-åringer.

Vi kjenner behov for å bygge nettverk saman med andre lutherske kristne frå ulike land i verda, skriv Erik Furnes i dette reisebrevet frå Etiopia.

Copyright © Sambåndet 2018