Sambåndet

Søndag 20. august 2017
RSS
Den israelske turistguiden Ronny Netzer (frontbilde) peker mot Hermonfjellet, "toppen av Israel", fra Bentalfjellet på Golanhøyden. Bildet over: FN-posten på Golanhøyden er verdens øye mot Syria. BEGGE FOTO: PETTER OLSEN

50 år siden Jerusalem ble samlet

Hele Jerusalem kom under israelsk kontroll i 1967 på grunn av et angrep fra Jordan, ikke fordi Israel hadde planlagt det.

Av Petter Olsen . Publisert 7. juni 2017.

Israelske soldater studerer et ødelagt egyptisk fly i juni 1967. Kilde: Wikimedia commons/יחזקאל (חזי) רחמים

GOLANHØYDEN: Sambåndets utsendte står på Bentalfjellet på Golanhøyden en ettermiddag seint i januar 2015 og får en historietime av den israelske turistguiden Ronny Netzer. Nøytral kan han nok ikke sies å være, jøde og israeler som Netzer er. Men kunnskapene er det ingenting i veien med.

Golanhøyden er et 1100 meter høyt og strategisk viktig område under israelsk kontroll på grensen mellom Israel og Syria. Netzer samler gruppen fra Si-Reiser (nå Plussreiser)rundt seg og begynner på historien om seksdagerskrigen i 1967.

– Da jeg var liten, sa mine småsøsken til meg: «Luften er fri, luften er fri!» Hvem er det som begynner en krig, spør Ronny Netzer.

Seksdagerskrigen

Det er juni 1967. Araberstatene Egypt og Syria er fullt mobilisert. De står ved Israels grenser. Måneden før har Egypts president, Gamal Abdul Nasser, bedt FN-soldatene om å trekke seg tilbake fra Sinai-halvøya, og det har de gjort. I slutten av mai blokkerer Egypt Akababukta i Rødehavet for israelsk skipsfart. 30. mai inngår Jordan, Syria og Egypt en forsvarspakt under ledelse av Nasser. Irak slutter seg til 4. juni.

– Araberstatene hadde altså gjort absolutt alt – bortsett fra formelt å starte en krig, sier Netzer.

5.juni kl. 07.10 satser Israel alt på ett kort. Med hele det israelske luftvåpenet i luften samtidig blir de egyptiske flybasene bombet mens pilotene spiser frokost. 286 av 400 operative jagerfly blir satt ut av spill i løpet av få timer. Utover dagen angriper også den israelske hæren Egypt, støttet av bombardement fra luften.

Jordan og Jerusalem

Levi Eskhol fotograferft i september 1947. Kilde: Zoltan Kluger/Wikimedia commons

Problemet som Israel ifølge Ronny Netzer sto ovenfor, var at de måtte dele på hæren, med fronter mot nord og mot sør. Via FN hadde Israels statsminister, Levi Eskhol, sendt en melding til Jordans kong Hussein og advart Jordan mot å bli med i krigen.

– Men Jordan var jo med i unionen, og det ble vanskelig å holde seg utenfor, sier Netzer.

Det er fremdeles 5. juni. Jordan angriper Israel med artilleri, blant annet et boligområde i Vest-Jerusalem. Det israelske flyvåpenet svarer med angrep på flyplasser i Jordan, Syria og Irak, og Jordan får ødelagt alle sine 24 jagerfly. Israel omringer også Jerusalem.

– Israel ble tvunget til å sende soldater til Jerusalem. Det fantes ingen planer på den israelske siden om å befri Jerusalem, Vestmuren eller Vestbredden, men det ble slik. Israel var opptatt med Syria i nord og Egypt i sør, sier Netzer og fortsetter:

– På sett og vis er seksdagerskrigen over på noen timer den første dagen.

Alle kjenner noen

Kortversjonen er slik, ifølge Store norske leksikon: Israel erobrer Sinai til Suezkanalen og Gaza fra Egypt 8. juni, Vestbredden med Øst-Jerusalem fra Jordan 7. juni – 50 å siden når denne artikkelen publiseres digitalt for første gang – og Golanhøydene fra Syria 10. juni. En våpenhvile blir undertegnet 10. juni, og krigen var over.

– I løpet av denne krigen taper Israel «bare» ca. 700 soldater. Det er sammenlignbart med at Norge, på en uke, skulle miste 1500 soldater. På den ene siden er det «ingenting», men på den andre siden var det ingen israelsk by, kibbutz eller familie som ikke kjente noen som døde i denne krigen, understreker Ronny Netzer.

Slik ble kartet seende ut etter seksdagerskrigen. Israel hadde tredoblet sitt territorium. Kilde; Six_Day_War_Terrritories.png: User:Ling.Nut/Wikimedia Commons

Ser alt

På Bentalfjellet er vi tilbake i nåtiden. Guiden peker utover dalen mot fjellene på den andre siden.

– Midt på Hermonfjellet er det en kolle. Det er toppen av Israel, og der er det en israelsk militærpost. Hele fjellpartiet til høyre for den, ligger i Syria. Da er man ikke mer enn tre mil fra Damaskus, forklarer Ronny Netzer.

Han minner om hvor lite Israel er i utstrekning.

– Hvis man flyr over Golanhøyden, når man oljeraffineriene i Haifa på ett og et halvt minutt. Når Israel sitter på Hermonfjellet, ser vi alt. Så fort et fly er i luften, har vi det på radar, hundre- eller tusentall kilometer inn i Syria. Det er for sent å se dem når de er ved grensen vår.

Syria

Mye har skjedd «på bakken» siden 1967, også de aller siste årene.

– Om vi setter det litt på spissen, finnes det ikke lenger noen stat som heter Syria. Det finnes ikke lenger noe land som heter Irak. Hva som enn skjer her til slutt, vil det bli et helt nytt kart, slik det ble med Jugoslavia, sier Netzer – i januar 2015.

Han konsentrerer oppmerksomheten om Syria. På den ene siden er det der et folk som har gjort opprør mot en diktator.

– Men det handler ikke bare om Syria, det handler om mye mer, om den onde aksen. Iran er shiamuslimsk, og det er også majoriteten av folket i Irak. I Syria er 90 prosent av folket sunnimuslimer. Men man er styrt av allawitter, som bare utgjør 10 prosent av befolkningen, og som står veldig nær shiamuslimene. Og så er det Hizbollah i Libanon. Iran drømmer om den persiske storhetstiden og vil bli stormakt og ha atomvåpen. Iran vil styre over dette området.

Guiden drar det videre. Hva om Assad faller i Syria? Hva om terroristene i al Qaida eller Islamsk stat (IS) – nå sterkt svekket i Syria og Irak – tar over?

Dalen mellom Golanhøydene og Syria. FOTO: PETTER OLSEN

Vestens problem

– Problemet er at det ikke står mellom det gode og det onde, det står mellom det onde mot det verre. Og jeg har ennå ikke klart å bestemme meg for hvem som er verre, og hvem som «bare» er ond.

Ronny Netzer har flere spørsmål som får fram dilemmaet som også Vesten står overfor:

– Hvem er det vi skal holde med, og hvem er det vi skal bekjempe? Og når jeg sier «vi», snakker jeg om Vesten. På den ene siden bomber USA nå IS, og det er bra. Men på den andre siden; når man gjør det, styrker man jo regjeringstroppene i Syria, og da styrker man Iran, som jo heller ikke er noen «snill gutt». Så det handler om folk som har gjort opprør mot en diktator, det handler om shia- og sunnimuslimer, Saudi Aabia og Iran. Og det handler om den eneste havnen Russland har i Middelhavet, den som ligger i Syria. Kan Russland tillate at Assad faller? Nei! Så det handler også om Vesten mot Russland.

Israels problem

Guiden er framme ved Israel. Hvor står Israel i denne konflikten?

– Akkurat som Vesten så vet vi ikke. Rett nedenfor oss her har det vært en møteplass. Sørfra har ulike opprørsgrupper kommet. Jeg har stått her og sett stridigheter. Hele området rett foran oss er kontrollert av ulike opprørsgrupper. Akkurat nå (i januar 2015, red.anm.), som man er så opptatt av å slåss mot hverandre, er det rolig i Israel. Men en gang, når de er ferdig med å slåss mot hverandre, hvor kommer de til å snu sin styrke, spør Netzer retorisk.

Den erfarne guiden forteller om en episode for om lag 20 år siden. Han sto på noenlunde samme sted med en delegasjon av parlamentsmedlemmer fra Norge, Danmark og Sverige.

– Så er det en som sier til meg: «Ronny, her står dere på okkupert mark, et område dere har tatt i krig. Her har dere ikke rett til å være, dere må levere Golanhøyden fra dere i henhold til internasjonal lov!». På den ene siden har han kanskje rett om den internasjonale loven. Men på den andre siden sier jeg: «Takk og lov at jeg er her oppe, og at de vi har snakket om, ikke sitter ved Genesarets strand. I blant handler det ikke om hva som er rett eller feil i henhold til internasjonal lov, men om hvordan vi skal overleve. Og vi bor i et tøft nabolag. Israel har ikke Sverige og Norge som naboer. Hva kommer til å skje? Og hvordan kommer dette til å påvirke oss? Vi befinner oss i en vanskelig situasjon, og det gjelder ikke bare Israel.

På 1970-tallet var det flere soldater på Golanhøyden. Nå foregår mye av overvåkningen elektronisk.

– Men det finnes en underjordisk bunker her. Vi kan etablere en militærpost her, akkurat som på 70-tallet, sier Netzer.

FNs rolle

Kafé-navnet Coffee Annan er et ordspill på tidligere generalsekretær Kofi Annan i FN. «Aannan» betyr skyer på hebraisk, og «kofi» betyr «født på en fredag» på det ghanesiske språket twi. FOTO: PETTER OLSEN

Mens han snakker kommer det en norsk FN-soldat forbi.

– Vi får rapportert til verden hva som skjer inne i Syria. Det er det som er oppdraget forteller nordmannen.

Ronny Netzer mener FN-soldatene tidligere hadde en funksjon og gjorde en god jobb.

– FN var i midten og kunne snakke med både Israel og med Syria, som en telefon mellom to land som ikke snakket med hverandre. I dag er det ingen å snakke med, så det behøves ingen telefon. For staten Syria finnes ikke lenger. Tidligere var FN-soldatene postert nede i dalen. Men nå er det blitt for farlig å være der nede. Én opprørsgruppe kan man snakke med, én annen vil ta deg som gissel. Så nå befinner FN-soldatene seg på en israelsk militærpost og har sine «kikkere» der borte. Ganske festlig, egentlig. Og spørsmålet er hva de egentlig gjør her, når «telefonen» ikke fungerer lenger.

En historie- og samfunnsfagstime er over. Vi passerer kafeen Coffee Annan, et ordspill på tidligere generalsekretær Kofi Annan i FN. Og «annan» betyr skyer på hebraisk.

Kaffe over skyene.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Gaven fra en anonym lottovinner brukes til å ruste opp Fjell-Ly.

Etter en tids leting har ImF Midthordland nå fått ansatt en ny barne- og ungdomsleder.

Begrepsbruken til et muslimsk trossamfunn har gjort det nødvendig for NLM-forsamlingen i Kristiansand å presisere ståstedet sitt.

Arkeologer tror el-Araj er svaret på hvor Peters hjemby, Betsaida, lå.

Ein tanke om at det finst ein Gud som vart menneske til frelse for verda, vart for stor til at kunnskapsminister Tormod Røe Isaksen kunne tru.

Copyright © Sambåndet 2017