Sambåndet

Søndag 20. august 2017
RSS
Illustrasjonsbilde: Unsplash.com

Debatt: Klimaet og jeg

Av og til kan man ta munnen for full – og bli delvis reddet etterpå.

Av Petter Olsen KOMMENTAR . Publisert 9. juni 2017.

Kontordagen er kommet godt over halvveis når telefonen ringer denne desemberdagen. Journalist Jan Arild Holbek i Vårt Land er i den andre enden, og jeg strammer meg opp i stolen. Jeg forstår at det er pressetalsmannen han er ute etter, og jeg regner med at det skal dreie seg om ett av de to vanligste emnene de siste årene – ekteskap/homofili eller tjenestedeling. Jeg innrømmer glatt – nå – at jeg ble tatt fullstendig på sengen av spørsmålet, som er formulert noenlunde slik: «Hvilken betydning mener du den niårige klimakampanjen i Den norske kirke (Dnk) har hatt for lekmannsbevegelsens syn på klimaspørsmål?»

Oi! Jeg tenker febrilsk: «Hvilken kampanje?!» «Ni år?!» «Må jeg bare legge meg flat, her?» Så slår en potensielt reddende tanke ned i meg. For – riktignok – flere enn ni år siden, arbeidet jeg en periode sammen med en ung mann som var i journalistpraksis ved Stavanger Aftenblads avdelingskontor på Bryne. Han hadde også studert teologi og ble av og til spurt om å holde preken i kirker. En dag fortalte han meg at han skulle preke over «forvaltertanken i 1. Mosebok». Vi kom i samtale om dette, og det var kanskje første gangen jeg ble oppmerksom på at v. 28 også kunne leses i et miljøperspektiv: «Og Gud velsignet dem (Adam og Eva, min anm.) og Gud sa til dem: Vær fruktbare og bli mange og fyll jorden, og legg den under dere og råd over havets fisker og himmelens fugler og over alt levende som rører seg på jorden.»

Må jeg bare legge meg flat, her?

Det har faktisk ikke gått mange sekunder før resonnementet – og svaret til Holbek – er klart: En mann med en viss tilknytning til Dnk, fikk betydning for at jeg – et medlem av lekmannsbevegelsen – til en viss grad fikk satt klimaspørsmål inn i et bibelsk – og dermed viktig – perspektiv. To pluss to ble i alle sånn noenlunde fire, og jeg lot det stå til: «Jeg mener kirkens engasjement her har hatt stor betydning og gitt også misjonsfolk økt bevissthet om den bibelske forvaltertanken», sa jeg.

Heldigvis la jeg til at «intensiteten i engasjementet i klimaspørsmålet ikke har vært så stor blant misjonsfolk», og at min egen organisasjon ikke har prioritert å sette klimaspørsmål på dagsordenen i form av egne dokumenter og strategier. Det hører med til historien at jeg likevel fikk en litt flau smak i munnen da mitt innledende utsagn ble ganske stort oppslått i avisen neste dag (17.12.16).

Det jeg altså egentlig ikke kunne framkalle noe om fra hukommelsen, er det tverrkirkelige prosjektet Skaperverk og bærekraft. Så ble jeg da også et stykke på vei avslørt (ja, jeg innrømmer det nå, Alf) av daværende kommentator, nå debattredaktør, Alf Gjøsund på side 3 i Vårt Land noen dager etterpå: «Jo mer lavkirkelig en vekkelsesorientert en organisasjon er, jo mindre opptatt er man av det Olsen kaller «den bibelske forvaltertanken», skrev Gjøsund 20. desember.

Gjøsund har opplagt et poeng

Heldigvis kunne jeg «ta ham på» at han ikke hadde tatt med det nevnte forbeholdet mitt. Og jeg viste også til at jeg mener det er et stort behov for at ImF og andre misjonsorganisasjoner ivaretar vekkelsesoppdraget og stiller opp med trosforsvar. Det fastholder jeg da også. Men Gjøsund har opplagt et poeng i følgende observasjon: «Skal vekkelseskristne vekkes (for miljø- og klimaspørsmål, min anm.), må det skje fra talerstolen. Og på talerstolen er det ikke nok å snakke om etikk, etikken må handle om kristenlivet.» Gjøsund viste til et uttrykk fra pietismen om «gudsfrykt med nøysomhet» og tanken om å tjene sine medmennesker med Jesus som forbilde.

I temaseksjonen i mainummeret av Sambåndet er høyskolelektor Jan Rantrud (NLA) og sokneprest, førsteamanuensis og politiker Tom Sverre Tomren inne på blant annet akkurat dette. De er ikke innbyrdes enig i alt, og en del av det de sier er utfordrende – i alle fall for meg – men de byr på interessante refleksjoner om hvordan man kan tenke rundt Bibelens lære om skaperverket. Så får vi også vist både Alf Gjøsund og andre at den bibelske forvaltertanken faktisk blir forkynt i indremisjonssammenheng.

Kanskje jeg likevel har mine ord fra telefonsamtalen med Vårt Land-journalist Jan Arild Holbek i behold, i alle fall til en viss grad. Så er det likevel et perspektiv ingen av de jeg her har omtalt, har vært inne på. Mer om det i lederartikkelen for mai, hvor du også finner lenker til de nevnte intervjuene med Rantrud og Tomren.

5 Comments »

  • 1

    Arne Pareli

    9. juni, 2017, kl. 15:51

    Det viktigste er da at folk blir frelst fra evig fortapelse!

    Denne jorda skal forgå, for det står at Gud har spart den til ilden. Vi må bare sørge for at folk får møte Jesus.

    Paulus sier «Jeg vil ikke vite noe annet blant dere enn Kristus og Han korsfestet.» DET er vår oppgave. Vi skal selvfølgelig ta vare på miljøet, men denne verden er fordømt uansett. Derfor, la oss bruke talerstolene til å forkynne evangeliet! Det er kamp om sjelers frelse! Så kan man bruke andre arenaer for miljøkampen..

    Svar
  • 2

    Victoria Fiske

    9. juni, 2017, kl. 22:47

    Jeg mener også, som Arne Pareli, at det er viktigst at mennesker blir frelst og kommer til sannhets erkjennelse. Vi skal «lære dem å holde alt jeg (Jesus) har befalt oss, og det rommer veldig mye. Når det gjelder mijlø- og klimapolitikk, så tenker jeg det skal tas opp i andre arenaer.

    Forvalteransvar, gudsfrykt med nøysomhet, broderkjærlighet, raushet, omsorg, aktsomhet etc. hører med i forkynnelsen. Forkynnelsen skal ikke mangle dette, MEN vær forsiktig med å bytte ut Jesu ord med det som er politisk korrekt å mene om klima f.eks.

    Vi vet at denne verden er lagt under forgjengelighet, derunder tenker jeg bla. reduksjon/endring i flora og fauna og naturlig øking i global temperatur er med.

    Vi skal selvsagt ikke forkynne slik at folk blir natursvin og superegoister, men la forkynnelsen dreie seg om Kristus (og Ham korsfestet), så vil Hans Ånd overbevise oss om synd og rettferdighet og om dom.

    Svar
  • 3

    Camilla Blokhus Svensson

    9. juni, 2017, kl. 23:06

    Jeg tenker at det ene ikke trenger å utelukke det andre. Bibeltimer som holdes i kristne forsamlinger til oppbyggelse, kan godt handle om ulike deler av Bibelens budskap, som forvalteransvaret, medmenneskelige relasjoner, sjelesorg, bønn, nådegaver osv. Både Paulus’ brev og Bibelen generelt er ganske mangfoldige når det gjelder temavalg 🙂

    Når det gjelder verset du siterer, Arne, handler det vel mye om at ikke noe skal legges til evangeliet om Kristus – frelsen finnes BARE i Ham og BARE av nåde.

    Svar
  • 4

    Vilhelm

    10. juni, 2017, kl. 12:11

    Et av poengene til Jan Rantrud i temaseksjonen i papirutgaven av Sambåndet, er at kristne mister troverdighet dersom de neglisjerer miljø-alvoret. Sagt på annen måte, hvorfor skal folk høre på oss når vi forkynner frelse, dersom vi ikke bryr oss med vårt første oppdrag: å forvalte skaperverket?

    Har han et poeng? Handler miljø og klima om noe mer enn å berge jorden?

    Svar
  • 5

    Brit

    13. juni, 2017, kl. 14:28

    De tre første kommentarene her får meg til å tenke at gnostisisme/dualisme (skille mellom ånd og legeme, det kroppslige/fysiske og det åndelige – og hvor det åndelige er mer verdifullt enn det kroppslige) er høyst levende den dag i dag.

    Kirkefedrene kalte et slikt skille og forakt for det kroppslige for blasfemi. Det var å spotte Gud. Og de har bibelsk belegg for det. Det står om en Gud som skaper en fysisk verden og som trer inn i den og blir et menneske i kjøtt og blod i mennesket Jesus Kristus. Det står om hele skaperverket som skal bli forløst en dag.

    Jesu oppstandelse fra de døde var både kroppslig og åndelig. Vil Gud virkelig at bare menneskets sjel skal frelses? Eller bryr Gud seg om hele skaperverket? Og klarer vi oss uten en fysisk jord å leve på i det evige livet som vi håper og tror på?

    Når Gud velger å bli menneske, forteller det oss at Gud sier ja til det kroppslige, og at vi er også et stykke natur og en del av skaperverket og avhengig av det. Hva vi gjør Med tanke på miljø og klima, har derfor også noe med troen å gjøre, og det har med synd og frelse og Guds rike å gjøre.

    Svar

Skriv en kommentar

Gaven fra en anonym lottovinner brukes til å ruste opp Fjell-Ly.

Etter en tids leting har ImF Midthordland nå fått ansatt en ny barne- og ungdomsleder.

Begrepsbruken til et muslimsk trossamfunn har gjort det nødvendig for NLM-forsamlingen i Kristiansand å presisere ståstedet sitt.

Arkeologer tror el-Araj er svaret på hvor Peters hjemby, Betsaida, lå.

Ein tanke om at det finst ein Gud som vart menneske til frelse for verda, vart for stor til at kunnskapsminister Tormod Røe Isaksen kunne tru.

Copyright © Sambåndet 2017