Sambåndet

Søndag 17. desember 2017
RSS
SUNNHORDLAND: Forsamlingen på Leirvik bedehus skal samarbeide mer med forsamlingene på Horneland og Sagvåg bedehus. Foto: ImF Media arkiv

Delt om samarbeid

Forsamlingsutvalget for indremisjonsforeningene Stord, Horneland og Sagvåg ønsker mer samarbeid, men er ikke enig om hvor omfattende samarbeidet skal være.

Av Brit Rønningen. Publisert 13. juni 2017.

Andreas Remen Evensen er økonomiansvarlig i Stord Indremisjon. Foto: Privat

Fakta

Serie om forsamlinger

I fjor kom forsamlingsutvalget for Stord, Horneland og Sagvåg indremisjon med en rapport som ser på ulike former for samarbeid mellom de ulike forsamlingene på Stord.

− Det var et forsøk på en utredning om fordeler og ulemper med ulike typer for samarbeid hvor vi også så på konsekvensene av de ulike alternativene. Det er et betydelig arbeid som er gjort, sier Andreas Remen Evensen, som er med i forsamlingsutvalget og økonomiansvarlig i Stord Indremisjon.

Muligheter
 
I rapporten ser man på fire alternativer:

0. Som i dag

1. Tettere samarbeid

2. Sammenslåing og flere lokasjoner

3. Sammenslåing og samlokalisering.

Utvalget gikk inn for alternativ 1.

− Personlig tenker jeg at det beste ville vært om vi hadde gått for én lokasjon og én forsamling. Komiteutvalget var todelt. Det var vanskelig å få til enighet. Vi erkjente at vi ikke fikk enighet om det fjerde alternativet (nr. 3, red.anm.), så vi er nødt til å begynne på alternativ 1. En del vil ha det som har vært, andre lengter etter sammenslåing, sier Remen Evensen.

Menighetsfølelse
− Hvorfor vil du ha sammenslåing og samlokalisering?

− Vi må ta hensyn til vårt hovedoppdrag i nærmiljøet, nemlig å nå ut til nye med Guds ord. På et lite sted med flere bedehus tror jeg det er bedre å samle arbeidet på ett sted. Da får vi samlet ressursene, benyttet oss av medarbeiderne på en mer effektiv måte og kan lettere forsvare nødvendige ansettelser økonomisk. Med ett styre og én administrasjon har alle en plass å forholde seg til, og det kan gi en menighetsfølelse, fremholder Remen Evensen og kommer med et lite hjertesukk:

Moralens høyborg
− Det er ikke lett å invitere inn nye på bedehuset. Da må en legge det opp på en ny måte og finne et nytt navn. Det er forskjell på å bli invitert med i for eksempel storsalen og i bedehuset. Bedehusene i landet er kjent for å være moralens høyborg. Går vi til Guds ord, ser vi at Jesus var med de som samfunnet så på som ikke gode nok. Vi må senke terskelen for fellesskap uten å senke terskelen for Guds ord.

Remen Evensen har også et argument for å slå sammen forsamlinger og bedehus.

− Jeg tror Kristen-Norge trenger at bedehusene tar grep og går fra et «klubbhus» for de innvidde til en åpen, moderne og sentral kristen aktør i lokalsamfunnene.

Unngå splittelse
Dag Myhre som er med i styret i Horneland indremisjon, er derimot glad for at man landet på alternativ 1.

− Av hensyn til å unngå splittelse ville ikke folk i styret og forsamlingen gå raskere frem. Vi ble enige om å gå sakte frem og bruke mer tid på det. Jeg er fornøyd med at vi har tatt ett steg og at vi ikke går fortere frem. Ellers hadde vi risikert å miste folk, sier Myhre.

Styret har tatt initiativ til flere medlemsmøter om de ulike scenariene for å lytte til stemningen i forsamlingen.

− Vi oppdaget at det var en viss skepsis til noe mer enn samarbeid. På årsmøtet i februar tok vi rapporten opp som en egen sak. Det var to av alternativer som fikk støtte, alternativ 0, at det fortsetter som i dag, og alternativ 1, tre lokasjoner og tre forsamlinger, men mer samarbeid, forteller Myhre.

Identitet
En annen ting de ifølge Myhre også oppdaget på årsmøtet i Horneland indremisjon, var at det var en usikkerhet om identiteten.

− Vi var usikre på om vi er en forening, forsamling eller menighet, men vi kom frem til at vi er en forsamling. For å være en forsamling må en kunne tilby visse tjenester. Styret fikk i oppgave å se på hva vi som forsamling kan tilby. Vi har nattverdmøte med jevne mellomrom og har hatt en barnedåp i samarbeid med Indremisjonssamskipnaden. Vi er ikke så store. Skal vi tilby tjenester, må vi samarbeide med kretsen og etter deres retningslinjer.

Samarbeid
Når det gjelder samarbeid, nevner Remen Evensen tre ting de tre forsamlingene vil samarbeide om i første omgang.

− Vi vil samarbeide om en familieleir, ha felles St. Hans-feiring og et felles styremøte i året.

− Og hva skjer videre?

− I Stord ImF vil vi jobber videre med våre aktiviteter. Det er cirka firehundre mennesker innom Leirvik bedehus i løpet av uken. Vi har ingen ansatte. Vi trenger medarbeidere som forholder seg til et sted. Det er et stort behov for å samarbeide om barne- og ungdomsarbeidet. En diskusjon er om vi skal bli en menighet, en annen er om vi skal ha møte kl. 11.00. En del unge vil det, sier Remen Evensen og legger til:

− Det er utfordrende å ønske forandring for hele forsamlingen, samtidig som man skal ivareta enkeltindividers ønsker og behov. Likevel finner jeg det spennende, engasjerende og særdeles viktig.

Oppdatering: Denne artikkelen ble først publisert i Sambåndets papirutgave for juni, som gikk i trykken 31. mai. På allmøte for Stord Indremisjon kvelden før gikk flertallet inn for å begynne med møte kl. 11.  

Dette er femte artikkel i en serie på sambåndet.no om forsamlingsdannelse på bedehuset (se faktaboks).

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

ImF-styret meiner underskot i budsjettet for 2018 gjer det naudsynt med nedbemanning på hovudkontoret på Straume.

Indremisjonsforbundet (ImF) og NLM har arvet en halvdel hver fra boet etter et småbruk i Lyngdal kommune.

Gode tilbakemeldinger på Indremisjonsforbundets Lederkonferanse gjør at det blir et årlig arrangement. 9.-11. november neste år blir det ny konferanse.

I årets juleaksjon samlet misjonseide Møre barne- og ungdomsskule i Herøy inn over 80 000 kroner til Åpne Dørers arbeid i Sentral-Asia.

Petter Myhr trakk fram den store betydningen hans far hadde hatt i livet hans, da han tok imot Petter Dass-prisen på vegne av festivalen Olavsfestdagene.

Copyright © Sambåndet 2017