Sambåndet

Søndag 24. september 2017
RSS
BLIR ENGASJERT: Informasjonskontorene for folkehøgskolen mener folkehøgskoleåret skaper mer samfunnsengasjement blant elevene. ILLUSTRASJONSFOTO: IKF

Hva styrer kristne ungdommers valg?

Hele 75 prosent av alle elevene som gikk på folkehøgskole i 2016/17, sier de er sikre på at de skal stemme ved høstens valg. Spørsmålet er hvilke saker som vil bli avgjørende for kristne ungdommers stemmegivning.

Av Petter Olsen ANALYSE . Publisert 11. august 2017.

IMPONERT: Leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) er imponert over at elevene er opptatt av politiske saker som ikke har en direkte innvirkning på dem selv. FOTO: IF

75 prosent av årets 7600 elever, som inkluderer elever både ved de kristne og de frilynte skolene, har bestemt seg for å stemme ved høstens valg. 20 prosent er fremdeles usikre, mens bare 5 prosent har bestemt seg for å holde seg hjemme på valgdagen. Det viser en fersk undersøkelse utført av Informasjonskontorene for folkehøgskolen på alle elevene like før skoleslutt i sommer, melder Kristelig Pressekontor (KPK) i en nyhetsartikkel.

– Folkehøgskolene har søkelys på hvor viktig det er at unge er aktive i samfunnet. Vi antar at det kan være en grunn til at så mange sier at de ønsker å stemme ved valget, sier Dorte Birch, daglig leder for Informasjonskontoret for folkehøgskolen (IF) (de frilynte skolene, red.anm.).

Fem-på-topp

I undersøkelsen, som altså også dekker de kristne folkehøgskolene, er det disse politiske sakene som pekte seg ut som spesielt viktige for elevene:

  • Bygge ut tog- og kollektivtransporten
  • Styrke sykehus- og helsevesenet
  • Styrke eldreomsorgen
  • Bedre forholdene for de aller fattigste i Norge
  • Styrke miljøvernet 

VIL STEMME: Kristiane Koch (20) har vært elev på Rønningen folkehøgskole som eies av Norges KFUK-KFUM og tror året har gjort henne mer samfunnsbevisst. FOTO: IKF

I en pressemelding fra Informasjonskontor for kristen folkehøgskole (IKF) kommenterer Kristiane Koch (20) fra Bergen undersøkelsen. Hun har vært elev på Rønningen folkehøgskole i Oslo, som eies av Norges KFUK-KFUM, og er ikke i tvil om hvorfor det første punktet kommer høyt opp:

– Tog og kollektivtransport brukes mye av ungdom og er for mange en nødvendighet for å komme seg fra sted til sted. Det bør være mulig for alle å kunne besøke venner og familie uten å måtte tenke på å dra tidlig fordi siste buss går klokken 20, sier hun.

De øvrige prioriterte sakene kommenterer Kristiane Koch slik: 

– Vi er i en alder hvor besteforeldrene våre gjerne er på sykehus eller aldershjem, og vi opplever på nært hold hvordan de har det der og blir tatt vare på.

– Fattigdom er noe vi ser til daglig, og jeg vil heller at de som sitter på gaten, skal få den hjelpen de trenger, enn at enkeltpersoner skal måtte oppleve ubehagelige situasjoner.

– Jeg kommer til å stemme på et parti som tar grep mot forskjeller i samfunnet og klima. 

– Mer samfunnsbevisst
Det er selvsagt ikke noe galt verken med disse sakene eller måten eleven kommenterer dem på. Prioriteringene får da også ros av Dorte Birch ved Informasjonskontoret for folkehøgskolen:

– Det er imponerende at så mange fremhever politiske saker som ikke har en direkte innvirkning på dem selv, med både engasjement for eldresaken og de fattigste i landet. Vi tror møter gjennom folkehøgskolen kan ha åpnet opp et bredere perspektiv for mange, sier Birch.

Livssynssbasert

Det jeg likevel vil trekke fram, er de sakene som ikke er blant fem-på-topp. Det vi kan kalle dirkete livssynsbaserte saker, som abort, aktiv dødshjelp og ekteskap, har ikke nådd opp blant folkehøgskoleelevene, inkludert de som har fått på kristne skoler. Dette stemmer for så vidt godt med to andre nyhetsoppslag i sommer.

20. juli rapporterte Dagen fra festivalen til den tverrkirkelige bevegelsen Korsvei. Ingen av dem som ble intervjuet om politiske preferanser, trakk fram saker som Israel, abort eller ekteskapslov. Alle som en satte klima- og miljøspørsmål på førsteplass. Ifølge Dagen ble den nye ekteskapsloven, som altså sidestiller samkjønnede og tokjønnede ekteskap, ansett som uviktig og «tilbakelagt tematikk», og noen hadde også erklært seg som tilhengere av at homofile kan gifte seg. Ingen ville endre abortloven. Om Israel sa noen at de er «like opptatt av Israel som Palestina, og å få en tostatsløsning».

Hakket mer urovekkende er nok det som kommer fram i Dagens reportasje fra UL 27. juli. Ung Landsmøte arrangeres av ungdomsorganisasjonene til NLM og ImF. Festivalsjef Morten Eikli antok at de fleste ungdommene heller mot KrF politisk, men det er sakene ungdommene nevner at de er opptatt av, som er mest interessant.

  • En 20-årig mann oppgir dette når han spørres om hva som er viktig for partivalg: å ikke fjerne skatter og avgifter, mot alkoholdrikking i park og «småting» som klimaavtaler til søndagsåpne butikker.
  • En 19-årig mann fra Nordhordland nevner disse sakene: øke skatter og avgifter for å få bedre velferdsstat, søndagsstengte butikker, ta imot folk på flukt. Han vil ellers tillate vann- og snøskuter og er positiv til å endre gen på fostre dersom det kan hindre framtidige sykdommer som kreft.   

Inntrykket fra Dagens journalist var at «tradisjonelle kristne symbolsaker som abortlov, ekteskapslov og Israel» ikke var så viktig for disse to unge mennene når de skal velge parti. Begge oppga likevel å være mot abort, mens homofile ekteskap er greit for dem, så lenge det ikke skjer i kirken. 

  • En 19-årig kvinne fra Kristiansand vil ifølge dagen stemme på «eit kristent parti som er oppteken av å hjelpe flyktningar». Selv om hun er «generelt mot abort, for Israel og skeptisk til den kjønnsnøytrale ekteskapslova», er ikke disse sakene så viktige når hun skal velge parti. Partiet De kristne har hun ikke hørt om.
  • En 23-årig kvinne fra samme by oppgir at det for henne «er viktig å halde på det kristne», og hun er ifølge Dagen konservativ i tradisjonelle kristne saker som Israel, ekteskapslov og abort. Men, og det er viktig å legge merke til, disse sakene var ikke så viktige for partivalg. Hun kom «uansett til å velje KrF».  

Bibelen som rettesnor

Skal vi dra noen konklusjoner av dette, må det være følgende:

Ungdommene som er intervjuet, særlig på UL,

  • synes for det første ikke å ha noe klart syn på at det finnes saker der Bibelen gir entydige svar: så som abort, aktiv dødshjelp og ekteskap
  • synes for det andre ikke å tenke at dette er en god rettesnor for kristne når man skal prioritere mellom saker 
  • synes for det tredje ikke å være klar over at kristne derfor kan ha Bibelen som rettesnor også når de skal velge parti. 

I Dagen 9. august er også redaktør Tarjei Gilje inne på dette i en sedvanlig klok kommentar. Han viser til at årets yngste førstegangsvelgere ble født i 1999 og var ti år gamle da den nye ekteskapsloven trådte i kraft. De er dermed vant til å leve i et samfunn der tradisjonelle kristne standpunkter står svakere enn tidligere. Denne generasjonen, tror Gilje, er mer opptatt av påvirkning enn markering. Derfor står ikke abortloven og ekteskapsloven øverst på deres politiske agenda. Ikke nødvendigvis fordi de støtter disse lovene, men fordi ikke ser muligheter for å få endret dem. Derfor er de mer opptatt av saker som menneskehandel og menneskeverd, hvor de ser større muligheter for politisk gjennomslag. 

Det er viktig å bevisstgjøre kristne – og det i alle aldre – på hvordan Bibelen kan være til hjelp også når man skal tenke politisk og treffe partivalg

Men det unntak at abortsaken absolutt faller inn under begrepet «menneskeverd», tror jeg Gilje har rett i sin analyse. Det Gilje ikke er inne på, men som jeg tror er viktig, er å bevisstgjøre kristne – og det i alle aldre – på hvordan Bibelen kan være til hjelp også når man skal tenke politisk og treffe partivalg. Det tar Sambåndet mål av seg til å gi et bidrag til i neste nummer av bladet, som kommer ut 23. august.

Usikre på partivalg

Dersom vi går tilbake til nyhetsmeldingen med utgangspunkt i folkehøgskoleundersøkelsen, ser det ut til å kunne være mulig å påvirke nettopp unges partivalg. Til tross for at flesteparten av elevene har bestemt seg for å stemme i høst, er det bare 34 prosent av dem som vet hvilket parti de skal stemme på. De oppgir lite kjennskap til partiene som hovedgrunn til at det er vanskelig å velge.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Australias statsminister Malcolm Turnbull forsvarer kirkens rett til å nekte å vie folk.

Neste uke kommer Bergens Indremisjons blad ut igjen med færre sider og i enklere format.

Det er forskjell på hvordan Gud kommuniserer «i fordums tid» og i «disse siste dager».

Sloveneren Primoz Roglic klatret i går inn til tempo-sølv i sykkel-VM. Oppladningen hadde han på ImF Midthordland sitt leirsted, Fjell-ly.

Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik og forfatter og forkynner Asle Hetlebakke er blant gjestene når Molde folkehøgskole denne uken skal feire 100-årsjubileum.

Copyright © Sambåndet 2017