Sambåndet

Tirsdag 17. oktober 2017
RSS
BERGEN: Voksne elever i offentlige videregående skoler er noe annet enn voksne på private, her representert ved Danielsen intensivgymnas. FOTO: PETTER OLSEN

Lovformulert forskjellsbehandling

Ulike formuleringer i lover og forskrifter fører til at offentlige skoler og barnehager favoriseres framfor private. Er dette bevisst fra Stortingets side, eller er det «arbeidsuhell»?

Av Petter Olsen NYHETSKOMMENTAR . Publisert 29. september 2017.

Sambåndet kan i denne nyhetskommentaren avsløre et tredje eksempel på lovbasert forskjellsbehandling av offentlige og private tjenesteytere. Like før jul i 2015 brakte Kristelig Pressekontor nyheten om at friskoler med internat ikke lenger skulle få momsrefusjon for internatdelen, noe offentlige skoler med internat får. Overfor Sambåndet i januar 2016 forklarte Skattedirektoratet dette med at friskoleloven ikke inneholder de samme formuleringene som opplæringsloven om samme sak. Som kjent ble dette ordnet ved at stortingsflertallet opprettet en kompensasjonsordning.

Barnehager
I juli i år skrev Sambåndet at utbyggere av private barnehager må vente til nybygget har fått ferdigattest fra kommunen før de kan søke om momsrefusjon. Konkret krever Skatt Midt-Norge at misjonseide Daggry barnehage på Valderøy tilbakebetaler 900.000 kroner i mottatt momsrefusjon, og skatteetaten varslet også krav om straffeskatt på 180.000 kroner. Her er det kompensasjonsloven som har forskjellsbehandlingen innebygd. En formulering i punktet om hvem som omfattes av loven, gir mulighet for en tolkning som kun rammer private utbyggere.

Fraværsgrense
Nå viser det seg at forskjellsbehandling av denne type også slår ut når det gjelder den mye omtalte fraværsgrensa for videregående skoler. Misjonseide Danielsen intensivgymnas, som har mange voksne elever, henvendte seg tidligere i år til Fylkesmannen i Hordaland. Daværende rektor Asle Ystebø viste til et rundskriv fra Utdanningsdirektoratet hvor det heter at «fraværsgrensen gjelder for alle elever i videregående skole, men ikke for lærlinger, lærekandidater og voksne» (min kursivering).

Ut fra hvordan Kunnskapsdepartementet tidligere har definert begrepet «voksne», mente rektor det var «rimelig å legge til grunn at alle voksne elever (…) er unntatt fra den formelle fraværsgrensen på 10 prosent, uavhengig om de går på en friskole eller på en fylkeskommunal skole. Dette mener vi også er fornuftig da voksne normalt har en livssituasjon som krever noe mer fleksibilitet (…)».

Voksne og voksne
Fylkesmannen brukte bare fire dager på å avvise denne tolkningen. Og begrunnelsen? Om voksne elever som blir tatt inn etter opplæringsloven – altså i offentlige skoler – står det ganske riktig i forskriften at fraværsgrensen ikke gjelder for «lærlinger, lærekandidater og voksne». På det parallelle punktet i forskriften til friskoleloven står det derimot at «alle (min kursivering) som blir tekne inn (…), blir rekna som elevar», altså uansett alder. Slik Fylkesmannen tolker det, gir denne ulikheten i ordlyd voksne elever i offentlige skoler fritak fra fraværsgrensa, mens voksne elever i friskoler må følge den. Det er ikke vanskelig å tenke seg at dette gir offentlige skoler et konkurransefortrinn.

Det er en ærlig sak å mene at private skal ha det vanskeligere enn offentlige, men da må politikerne også innrømme det og stå for det

Krever forklaring
Jeg vil herved utfordre lovgiverne til å forklare hvorfor de eventuelt mener at disse tre eksemplene på forskjellsbehandling av offentlige og private tjenesteytere er rimelige. Og dersom de ikke har noen forklaring på det, vil jeg utvide utfordringen til at de snarest går inn og endrer de formuleringene i lover og forskrifter som skaper grunnlaget for forskjellsbehandlingen.
Det er for så vidt en ærlig sak å mene at private skal ha det vanskeligere enn offentlige, men da må politikerne også innrømme det og stå for det.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

I ettermiddag blir det demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om millionkutt i bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi er med og utdanner for samfunnet og gir barn og unge et kompass – på alle plan i livet, sier rektor Jeanette Vesetvik.

Menigheter preget av Hauge-bevegelsen, satset mye på å sende ut misjonærer, går det fram av ny bok.

Theodore Kalogeropoulos fra Athen har mange tjenester i misjonen. Radioarbeid førte ham til Straume Forum denne uken.

Det kristne Norge klarer seg uten at kristendommen blir nevnt i Grunnloven, mener forsker og professor.

Copyright © Sambåndet 2017