Sambåndet

Tirsdag 17. oktober 2017
RSS
PANELDEBATT: (f.v) Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje, PRIO-forsker Torkel Brekke, professor Jonathan Fox og generalsekretær i STL, Ingrid Rosendorf Joys samtalte omkring den israelske forskningen og forslaget til ny tros- og livssynslov i Norge. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Kristendom trenger ikke lov-beskyttelse

Det kristne Norge klarer seg uten at kristendommen blir nevnt i Grunnloven, mener forsker og professor.

Av Ingunn Marie Ruud, KPK og Sambåndet. Publisert 11. oktober 2017.

FORSKER: Professor Jonathan Fox ved Bar-Ilan Universitetet i Israel presenterte utdrag fra sin forskning på religion og stat på Litteraturhuset i Oslo. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (STL) inviterte mandag til Gjestebud på Litteraturhuset i Oslo. Temaformuleringen var slik: «Vil Norges nye tros- og livssynslov kunne møte fremtidens utfordringer?» Regjeringen har sendt ut et høringsnotat med svarfrist 31. desember. 

I Grunnlovens paragraf 16 trekkes Den norske kirke fram som Norges folkekirke, noe det er ulike meninger om i STL ifølge generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys.

– Samarbeidsrådet har hele bredden, og det er nok ulike meninger om hvor fornuftig det er å ha en foretrukket religion i Grunnloven. Vi er glad for at andre del av paragraf 16 sier at andre tros- og livssyn skal understøttes på lik linje.

– Selvmotsigende

Utenrikspolitisk forsker og kommentator Asle Toje mener Grunnloven er selvmotsigende på dette feltet.

– Problemet er at man legger større vekt på den andre delen av paragraf 16 enn den første. De prøver å fortelle oss at alle er like, men noen er likere enn andre, sier han.

Også professor Torkel Brekke ved Institutt for fredsforskning (Prio) synes paragraf 16 er et problem.

– Selv om den også har en klausul om likebehandling, stiller man et trossamfunn i en særstilling. Det er og blir unødvendig. Det er helt greit at Den norske kirke (Dnk) favner en kjempestor majoritet men det klarer medlemmene og det kristne Norge å ta vare på uten å bli beskyttet av en grunnlovsparagraf, sier professoren.

Dette var også blant temaene på en medarbeidersamling i Indremisjonsforbundet i januar, der Dagen-redaktør Tarjei Gilje innledet til samtale om utfordringer for forkynnere i dagens samfunn.

Les også: Tiden vi har.

Den anerkjente forskeren innen religion og politikk, professor Jonathan Fox, var hovedtaler. Han leder forskningsprosjektet «State and Religion» ved Bar-Ilan Universitetet i Israel. I dette prosjektet skårer Norge høyest i Norden på restriksjoner for minoriteters livssyn og trossamfunn.

– Religiøs diskriminering er veldig vanlig og øker. Vestlige demokratier er ikke bedre enn andre på dette feltet, sier Fox.

Han definerer diskriminering som restriksjoner overfor minoriteters trossamfunn som ikke finnes overfor majoritetens.

– Basert på min definisjon vil mange ting som i et vestlig liberalt perspektiv ikke blir sett på som diskriminering – det jeg kaller politisk korrekt diskriminering – bli sett på som restriksjoner for minoritetene, sier Fox.

Verst i Norden
Professor Torkel Brekke hadde plukket ut de norske tallene fra forskningen til professor Fox og presenterte dette i sin kommentar under STLs Gjestebud.

– Disse dataene gjør at vi kan se Norge i et bredere perspektiv. Det trenger vi, tror jeg. Det er enkelt å tenke at vi er unike og at disse tingene ikke angår oss, sier Brekke som var invitert til å gi et liberalt perspektiv i en norsk kontekst.

Tallene fra forskningen er fra 1990 til 2014 og viser at Norge er godt over gjennomsnittet for vestlige demokratier når det kommer til religiøs diskriminering. Norge havner også over gjennomsnittet til regioner som Latin-Amerika og Afrika sør for Sahara.

Gjennomsnittet av diskriminering i Midt-Østen, Nord-Afrika og Asia er høyere enn Norges.

– Norge er litt over Sverige og vel over Danmark, Island og Finland, sier Brekke.

– Overraskende
Norges tall er satt sammen av 35 kriterier som Fox bruker og innebærer både lokal og nasjonal politikk samt lover og allmenn praksis.

– Det er litt komplisert, men jeg er overrasket. Norge kan ikke slå seg på brystet og si at vi allerede er bedre enn naboland eller verden for øvrig for det er vi ikke på disse kriteriene her, sier Brekke.

Han tror likevel at i en del av de viktige aspektene både ved religionsfrihet og diskriminering kommer Norge minst like godt ut som Danmark.

– Disse tallene forteller ikke alt. Dette måler bare en helt spesiell type forskjellsbehandling, så hvor mye vi skal legge i de forskjellene, kan man diskutere, sier han.

Asle Toje, som var invitert for å gi et konservativt perspektiv i en norsk kontekst, mener også at forskningsresultatet ikke nødvendigvis gjengir virkeligheten.

– Ofte når man får slike tall som er slått sammen, med veldig milde og veldig grove ting, er det for å gi et inntrykk av at det finnes massevis av diskriminering. Mitt inntrykk er at Norge er et samfunn med veldig høy grad av religionsfrihet, sier han.

Foretrukket trossamfunn
At Den norske kirke fra 2017 ikke lenger er definert som en statskirke vil ikke nødvendigvis hjelpe Norges statistikk, ifølge Fox.

– Stater som har ett foretrukket trossamfunn, som får mer støtte eller er «størst blant likemenn», har en tendens til å ha mer restriksjoner på trosfriheten gjennomsnittlig enn stater med en offisiell statsreligion, sier han.

Les også: Myten om at staten må være livssynsnøytral.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

I ettermiddag blir det demonstrasjon foran Stortinget mot regjeringens forslag i statsbudsjettet om millionkutt i bevilgningene til folkehøgskolene.

– Vi er med og utdanner for samfunnet og gir barn og unge et kompass – på alle plan i livet, sier rektor Jeanette Vesetvik.

Menigheter preget av Hauge-bevegelsen, satset mye på å sende ut misjonærer, går det fram av ny bok.

Theodore Kalogeropoulos fra Athen har mange tjenester i misjonen. Radioarbeid førte ham til Straume Forum denne uken.

Det kristne Norge klarer seg uten at kristendommen blir nevnt i Grunnloven, mener forsker og professor.

Copyright © Sambåndet 2017