Sambåndet

Søndag 19. november 2017
RSS
SONG: Er du tilskodar eller deltakar når forsamlinga syng? Erik Furnes set fingeren på ein negativ trend i bedehusa. ILLUSTRASJONSFOTO: ImF MEDIA ARKIV

Evangeliet skal samle oss – ikkje musikkstil

Det er noko som slår meg når eg er rundt i forsamlingane våre, og det er at mange – altfor mange – er passive i forsamlingssongen.

Av Erik Furnes KOMMENTAR . Publisert 22. oktober 2017.

Det er mange dyktige songarar og musikarar som leier allsongen, men når ein ser rundt seg i salen, er mange tilskodarar til det som skjer.

Eg er ikkje åleine som ser det same. På ein konferanse om forsamlingssong som eg var på i USA for nokre veker sidan, var det fleire som gav uttrykk for det same. Det er ei sørgjeleg utvikling, og det er noko vi må ta tak i.

Songen er kanskje det element i samlingane våre som mest skaper kjensle av å høyre til, eller det motsette – å kjenne seg framandgjort

Songen er kanskje det element i samlingane våre som mest skaper kjensle av å høyre til, eller det motsette – å kjenne seg framandgjort. Det å få stemme i allsongen med «hjartans lyst» saman med kristne brør og søstrer, er essensielt for å kjenne samhald og fellesskap med andre truande.

Då eg var på årsmøtehelga for Sogn og Fjordane Indremisjon i juni, fekk møteleiar oss til å snu oss 90 grader mot den andre delen av salen då vi skulle synge avslutningssongen, og det å synge ansikt til ansikt gav ein heilt ny dimensjon av det eg her skriv om. Slikt treng vi meir av!

Husk at dei fleste si forståing av kristentrua kjem til uttrykk gjennom det vi syng

Kva vi syng, er mildt sagt ikkje uvesentleg. Husk at dei fleste si forståing av kristentrua kjem til uttrykk gjennom det vi syng. Djupe åndelege sanningar er forma i songstrofer, ofte gjennom prøvingar og åndeleg gjennombrot. Tru, tillit, tvil, kamp, glede, seier – alle deler av menneska sitt liv er gitt oss som åndelege skattar i verseform slik at det er lettare for oss å huske.

Prøver du å nå inn til demente, vil ofte songen vere det som skaper gjenklang i sjela. Så «syng for meg sangen om Jesus, syng den i sjelsdypet inn! Syng til hvert ord om min Frelser gjenlyder dypt i mitt sinn!»

Derfor må vi strekke oss etter det beste i det vi syng. Songen skal vere med på å formidle ei breidde i Guds bodskap til oss menneske, samtidig som den skal vere vårt gjensvar til Han som har skapt oss og frelst oss. Også her gjeld apostelens ord: «For eg ville ikkje vite av noko hos dykk, utan Kristus Jesus, og han krossfest» (1.Kor 2:2). Songen om frelse og forsoning må vere navet som all annan bodskap spring ut frå.

Kvifor vert så kristne tilskodarar, og ikkje songarar, i forsamlingane våre? Her kjem vi inn på kjende tema som musikkstil, ukjende songar og einsidig songutval. Fleire partar må kjenne eit ansvar for at flest mogleg skal ta del i songen.

Det åndelege leiarskapet må vere til stades også når ein vel kva vi skal synge

Forsamlingsleiing/møteleiing har ofte sett bort ansvaret for å velje songar til dei som står i song- og musikktenesta, og resultatet kan verte at det heile ikkje heng saman. Leiinga kan ikkje abdisere, men må kommunisere. Tilbedinga skjer ikkje berre under songen, for heile møtet/gudstenesta er ei tilbeding av Gud. Derfor må det åndelege leiarskapet vere til stades også når ein vel kva vi skal synge. Eg meiner forsamlingsleiing og dei med ansvar for song og musikk saman må lage seg ei liste over aktuelle songar som ein vil nytte – gjerne inndelt i kategoriar – slik at ein kan variere og improvisere.

Samstundes må vi heie fram dei som har fått gåve og utrustning til å tene Gud gjennom songen og musikken. Dei må også ha fridom til å fornye forsamlingssongen. Det handlar om å ta i bruk nye songar, for det vert skrive gode songar også i vår tid, og det handlar om å gje kjende og kjære songar ei ny drakt.

Ein konsekvens av dette er at vi alle må ha vilje til å fornye oss. Det er ein absurd situasjon at vi har eit ønskje om at nye generasjonar skal kome inn i våre forsamlingar, samstundes som vi ikkje er villige til å tilpasse oss former som dei kan kjenne seg heime i. Skal vi vere åndsfriske, må vi lære heile livet.

Eg og du som syng, er med på ei kraftfull og viktig teneste i Guds rike. Er du klar over det?

Eg og du som syng, er med på ei kraftfull og viktig teneste i Guds rike. Er du klar over det? Då Nehemja og hans folk var ferdige med å bygge opp att Jerusalems mur, gjekk dei opp på den og song. Den nedbrotne muren hadde vore eit vitnemål for fiendane om at Gud ikkje verjer sitt folk, men no lydde songen langt, langt utover. Det var eit mektig vitnemål om Gud! Derfor må du ta del i songen.

Syng!

9 Comments »

  • 1

    Øystein

    22. oktober, 2017, kl. 17:59

    Bevar den tradisjonelle bedehussangen på norsk og i mold. Bedehus som går helt over til lovsang på engelsku, sliter tror jeg.. for det finner du bedre andre steder for de som liker det.

    Går selv et sted der det er fullt band og lovsang på engelsk men folk synger høyest når de en sjelden gang synger en av de gamle norske..

    Er heller ikke enige at alle sanger må gå i samme «lykklige» duren som en del lovsangseksperter sier. Og jeg tror ikke på en selvdiggende Gud som krever å bli hyllet hele. I mitt hode er Gud mye større enn det. Han er ikke Donald Trump.

    Svar
    • 1.1

      Erik Furnes

      23. oktober, 2017, kl. 09:44

      Hei Øystein.

      Ser ut til at utgangspunktet er godt for din forsamling. Håper du får visdom til å kommunisere dine synspunkter på en klok måte, slik at enda flere blir delaktig i en viktig tjeneste.

      mvh Erik F.

      Svar
  • 2

    Synnøve Sveen Harila

    22. oktober, 2017, kl. 21:03

    Bra skrevet, Erik
    Blir så glad for det du skriver☺️
    Imøtekommenhet og raushet mellom generasjoner – også gjennom sangen – tror jeg er nøkkelen til et godt fellesskap.

    Men jeg mener også at enhver forsamling sitt styre og ledelse må ta MER AKTIVT ANSVAR for at ALLE -både barn,unge, voksne og eldre – kan «kjenne seg hjemme» under noe av det mest verdifulle og livgivende vi gjør sammen i et åndelig fellesskap;nemlig å synge om Han som er «vår sang og vår glede».

    Møteleder/taler/sang-og musikkansvarlig bør derfor samarbeide og gjøre kloke og varierte sangvalg❣️
    Ingenting gjør meg mere glad i hjertet enn GOD FELLESSANG❤️

    Men jeg blir trist inni meg når 90% av forsamlingen ikke klarer å være med i sangen
    Vi får alle prøve å respektere hverandres grenser hva musikkstil og sangvalg angår.
    Gammelt og nytt- nytt og gammelt blir til sammen gullgodt❣️❣️

    – «Det gamle evangeliet er like nytt i dag» – i både ny og gammel drakt

    -«Han la det i min munn, en ny sang….»❤️

    God sang, godtfolk

    Svar
    • 2.1

      Erik Furnes

      23. oktober, 2017, kl. 09:41

      Takk for oppmuntring, Synnøve! Enig med deg 🙂

      mvh Erik F

      Svar
  • 3

    Erik Schultz

    22. oktober, 2017, kl. 21:12

    Det er klart man må ta vare på den gamle sangskatten. Den går aldri «av mote». Det som er født i Ånd, forblir i Ånd. Samtidig, som det så bra står beskrevet i innlegget, må man også være åpen for at det skrives nye sanger. Sanger kanskje med en annen musikkdrakt enn hva man tradisjonelt er vant med.

    Nå har jeg vært med i kristen sang- og musikktjeneste i 45 år. Jeg har vært i grøftene på begge sider av veien. Fra å være overbevist om at kun den gamle sangskatten var bra, til etter noen år å vende meg kun til det nyeste på den kristne musikkarena.

    Vel, jeg begynner så smått å bli voksen. Gud har i sin nåde vært god mot meg. Han har vært tålmodig mot meg og mitt trangsyn til tider.

    Det Han med årene har lært meg, er viktigheten av at man søker Den Hellige Ånds ledelse over valg av sanger og uttrykksmåte. Tilbedelsessang, lovsang, takkesang, sørgesang, betjenende sang – og sikkert flere kategorier, er alle flotte sangvalg. Til sitt bruk og til sin tid vil de bringe rik velsignelse.

    Som sagt, det er grøfter på begge sider av veien. En av dem er som nevnt å bringe inn for mange ukjente sanger. Folk må få være med i den velsignelse det er å synge med av fullt hjerte.

    Svar
    • 3.1

      Erik Furnes

      23. oktober, 2017, kl. 09:37

      Takk for at du deler av din erfaring. Tar det meg meg! Ja, det er sannelig grøfter og dype hjulspor som er utfordrende å komme ut av, men det finnes en vei!

      mvh Erik F

      Svar
  • 4

    Oddvar

    22. oktober, 2017, kl. 21:55

    Svært viktig tema, og godt skrevet!

    Svar
    • 4.1

      Erik Furnes

      23. oktober, 2017, kl. 09:45

      Takk for oppmuntring, Oddvar.

      mvh Erik F

      Svar
  • 5

    Rigmor Kristoffersen

    23. oktober, 2017, kl. 18:09

    Så flott du skriver om dette temaet, Erik!

    Vi har så mange sangskatter som har betydd så mye, og innholdet er like godt i dag. La oss be for menighetsledere at de får frem disse sangskattene igjen.

    Svar

Skriv en kommentar

Indremisjonsforbundet (ImF) ønsker å styrke organisasjonens identitet.

Det har vært hektiske dager for arrangements- og markedsansvarlig Kenneth i Indremisjonsforbundet (ImF) like før ImFs lederkonferansen starter.

Atle Våge har brukt det siste året til å drive bruktbutikk.

Nå gledet Tordis Langlo seg til å høre sønnen. – Vi regner med det blir oppbyggende og bibelsk.

KOMMENTAR Det var sterkt å se mennesker i ti- og hundretall gå fram i Oslo Spektrum lørdag kveld for å søke frelse.

Copyright © Sambåndet 2017