Sambåndet

Søndag 19. november 2017
RSS

En unyttig tro

NETTLEDER Dersom Marcus J. Borgs avvisning av Jesu legemlige oppstandelse representerer en «gjenoppdagelse» av kristendommen, er det en unyttig tro som kommer for dagen.

Av Petter Olsen NETTLEDER . Publisert 2. november 2017.

Det er harde ord, men de er ikke mine. Jeg har dem fra Bibelen – fra min «bokstavelige lesing» av Bibelen, som forfatteren Marcus J. Borg utvilsomt ville sagt om han hadde vært i live. Det får står sin prøve. 

På 500-årsdagen for reformasjonen lanserte Kom forlag boken «Gjenoppdag kristendommen», som er den norske oversettelsen av Marcus J. Borgs «Speaking Christian». Kristelig Pressekontor (KPK) dekket lanseringen på vegne av sine eiere, deriblant Indremisjonsforbundet, og abonnenter for øvrig. Det denne nettlederen tar med fra lanseringen, er hentet fra KPKs artikkel. 

«Ny forståelse»

Borg hevder i boken at det kristne språket har mistet sin mening og makt, og at de som er opptatt av livet etter døden, har misforstått hva kristendommen handler om.

– Denne boken handler om å forstå kristendommen på en radikal ny måte. Det skremmer noen og vekker begeistring hos andre, sier Svein Gran fra Kom forlag.

«Større Jesus»

Marcus J. Borg, som døde i 2015, omtales som en av den progressive teologiens mest innflytelsesrike stemmer, internasjonalt kjent i både akademiske og kirkelige kretser. «Gjenoppdag kristendommen» er den første av hans bøker som er oversatt til norsk.

– Det handler ikke om å gjøre Jesus mindre, sa forfatteren av boken. Snarere tvert om, det handler om å gjøre Jesus større, sier Gran.

Bokstavtro bibellesning

Borg mente bibelen må leses historisk-metaforisk og ikke med en bokstavelig tolkning av ordene.

– Borg fremhever at bokstavtro lesning ikke er tradisjonelt og ortodoks, men et produkt av de siste århundrer i møte med opplysningstiden, sier Knut Rygh, som har oversatt boken til norsk.

Rygh, som til daglig er sogneprest i Iladalen og Sagene kirke, sier at historisk-metaforisk tolkning er godt kjent blant de som har studert teologi, men tror ikke det er like kjent i menighetene.

– Det betyr å sette det bibelske språket inn i sin historiske kontekst, og for å ta det religiøse språket på alvor, har det ofte mer enn en bokstavelig, saklig og historisk betydning. Det er meningen man er ute etter, sier Rygh.

Rammeverk

Den konteksten som har formet det kristne språket mest i vår tid, er det Borg kaller Himmel/helvete-rammeverket. Poenget med kristendommen i dette rammeverket er livet etter døden. Synd er det sentrale temaet, sier Rygh.

Borg mener derimot at poenget og meningen med kristendommen er livet her på jorden, og at dette også var det de første kristne mente.

PANELSAMTALE: Under lanseringen av boken «Gjenoppdag kristendommen» inviterte Kom forlag tre teologer til en samtale på Litteraturhuset i Oslo. Fra venstre: Professor emeritus Notto Thelle fra det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, artist Bjørn Eidsvåg, kommende biskop i Oslo Kari Veiteberg og Svein Gran fra Kom forlag. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Oppstandelsen

Nå er det ikke først og fremst boken som skal være utgangspunkt for min meningsytring, men det faktum at Marcus J. Borg hevdet at Jesu oppstandelse ikke var legemlig. (I denne bloggposten sier Borg det like ut.) Slik Det nye testamente ser det, er dette nemlig mer enn tilstrekkelig til å vurdere holdbarheten i denne «gjenoppdagede» kristendommen. I 1. Kor 15 bruker Paulus bemerkelsesverdig sterke ord om det å benekte Jesu legemlige oppstandelse. V. 12-19: 

I 1. Kor 15 bruker Paulus bemerkelsesverdig sterke ord om det å benekte Jesu legemlige oppstandelse

Men når det blir forkynt om Kristus at han er reist opp fra de døde, hvordan kan da noen blant dere si at det ikke er noen oppstandelse fra de døde? Dersom det ikke er noen oppstandelse fra de døde, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er Kristus ikke reist opp, da er vår forkynnelse ingenting, og den tro dere har, er intet. Da blir vi stående som falske vitner om Gud. For vi har vitnet mot Gud at han har reist Kristus opp, noe han altså ikke har gjort, dersom det er så at de døde ikke reises opp. For dersom de døde ikke reises opp, da er heller ikke Kristus reist opp. Men er ikke Kristus reist opp, da har dere en unyttig tro, og da er dere ennå i deres synder. Da er også de fortapt som er sovnet inn i Kristus. Har vi bare i dette liv satt vårt håt til Kristus, da er vi de ynkverdigste av alle mennesker. 

Så triumferer Paulus i v. 20: Men nå er Kristus reist opp fra de døde og er blitt førstegrøden av dem som er sovnet inn. Kristi legemlige oppstandelse er garantien for de troendes legemlige oppstandelse, men der legemet blir forvandlet (1. Kor 15,51-54). Det er dette som er «rammeverket», for å bruke Borgs uttrykk. 

En ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har

Vi kan legge til et sitat fra Jesus etter oppstandelsen: Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv! Rør ved meg og se! For en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har (Luk 24,39). 

Forvandling

Paulus bruker resten av 1. Kor 15 på å begrunne og forsvare den legemlige oppstandelsen mot samtidig kritikk (det er lite nytt under solen, for å bruke Predikantens ord). Samtidens grekere nektet selve tanken på en oppstandelse, for dem tilhørte legemlighet bare dette liv. Den fariseiske jødedommen, på den andre siden, lærte en oppstandelse som bare betød en gjenopptakelse av det tidligere liv.

Paulus motsetter seg begge deler (fra 1. Kor 15,35). Slik Studiebibelen (Illustrert Bibelleksikon AS, 1979) framstiller det, svarer han først på hva slags legeme de døde vil oppstå med (v. 36-44). Han viser til såkornet, som plantes i jorden og ikke kan frambringe nytt liv uten at det dør. Av et hvetekorn kommer en hveteplante. På samme måte er et menneske som oppstår, identisk med seg selv. Det legemet som dør, er forgjengelig (Rom 8,20-23; 2. Kor 5,1). Det legemet som oppstår, er uforgjengelig. Det betyr ikke at det skal bestå av ånd eller være av åndelig substans, men at det skal være behersket av menneskets ånd på en helt annen måte enn det nåværende naturlige legeme (2. Kor 5,2).

Som med Jesus, vil oppstandelseslegemet i form være identisk med det legeme man hadde på jorden

Deretter tar Paulus for seg spørsmålet om hvordan de døde kan oppstå ved å vise til Jesus Kristus som den levendegjørende ånd (v. 45,49). Skapelsesberetningen sier at mennesket ble til en levende sjel. Den siste Adam, Kristus – mennesket av himmelen (v. 47) – er blitt til en levendegjørende ånd. Det finner sted en forvandling av hele menneskets personlighet, mennesket får del i en ny legemlig tilværelsesform lik den Jesus hadde etter oppstandelsen. Som med Jesus, vil oppstandelseslegemet i form være identisk med det legeme man hadde på jorden. 

Så avslutter Paulus den fyldigste nytestamentlige belæring om oppstandelsen med å beskrive den forvandling som skal skje med dem som lever når Jesus kommer igjen (v. 50-54). De vil også få oppstandelseslegemer (jf. 1. Tess 4,13ff).

Jeg innrømmer gjerne at jeg blir skremt

Svein Gran fra Kom forlag mener altså at noen vil bli «skremt» av den «gjenoppdagede kristendommen». Jeg innrømmer gjerne at jeg blir skremt. Ikke av at den kommer for dagen, men av at den ikke lar Bibelen være høyeste autoritet.    

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Indremisjonsforbundet (ImF) ønsker å styrke organisasjonens identitet.

Det har vært hektiske dager for arrangements- og markedsansvarlig Kenneth i Indremisjonsforbundet (ImF) like før ImFs lederkonferansen starter.

Atle Våge har brukt det siste året til å drive bruktbutikk.

Nå gledet Tordis Langlo seg til å høre sønnen. – Vi regner med det blir oppbyggende og bibelsk.

KOMMENTAR Det var sterkt å se mennesker i ti- og hundretall gå fram i Oslo Spektrum lørdag kveld for å søke frelse.

Copyright © Sambåndet 2017