Sambåndet

Torsdag 22. februar 2018
RSS
JERUSALEM: Et jødisk bolighus i Gamlebyen i Jerusalem bærer preg av palestinaarabernes konflikt med Israel. Bildet er fra januar 2015. FOTO: PETTER OLSEN

Den historiske kong David og palestinaarabernes land

Er det slik at vi ikke kan betrakte Bibelen også som historieskriving, og har ikke palestinaaraberne faktisk fått et land?

Av Petter Olsen KOMMENTAR. Publisert 19. januar 2018.

En stund før jul hadde jeg gleden av å snakke med en lærd og erfaren yrkesbror. Utgangspunktet var president Donald Trumps nylige anerkjennelse av Jerusalem som Israels hovedstad. I en nettleder på sambåndet.no samme dag (06.12.17) viste jeg til opplysningene i 1. Krøn 21,18-30 om at David kjøpte jebusitten Ornans treskeplass etter at David og hans menn inntok Jerusalem i år 1004 f.Kr.

– Det nytter ikke å vise til David. Han står det jo bare om i Bibelen, lød motargumentet fra den tidligere redaktøren.

For det første ble det i 1993 gjort arkeologiske funn som underbygger Bibelens opplysninger om David og hans kongeslekt.

Men – og for det andre – er det noe galt med Bibelen som kilde? I sin utmerkede bok «Skeptikerens guide til Jesus 1» (Luther Forlag, 2014) siterer Stefan Gustavsson fra en artikkel av Charles J. Chaput i magasinet First Things: «Å være kristen er å tro på historien». Chaput påpeker at Bibelens utgangspunkt er annerledes enn alle andre skrifter som gjør krav på hellighet: De første ordene i Bibelen er «I begynnelsen». Bibelen forteller med andre ord en historie, og den handler om historiske personer.

I 1993 ble det gjort arkeologiske funn som underbygger Bibelens opplysninger om David og hans kongeslekt

Gustavsson viser til hvordan vi har forholdt oss til andre personer i historien. Den verdensberømte generalen Hannibal levde fra ca. 247 til 183 f.Kr. og angrep Roma fra nord i 218 f.Kr. Opplysningene om Hannibal tas på alvor, påpeker Gustavsson, selv om det ikke finnes samtidige skriftlige kilder. De to nærest i tid som finnes, er fra henholdsvis 70 år (Polybios) og 200 år (Livius) etter hendelsen.

Alexander den store levde fra 356 til 323 f.Kr . Alle samtidige kilder har ifølge Gustavsson gått tapt, og de fem viktigste kildene historikerne har tilgang til, er skrevet mellom tre hundre og fire hundre år etter hærførerens død. Likevel mener vi å ha god kunnskap om Alexander den store.

Julius Caesar (100–44 f.Kr.) er en av Romerrikets fremste skikkelser, men omtales likevel bare i fem kilder i løpet av de første 150 årene etter sin død. Historikerne aksepterer rett og slett at kildematerialet er begrenset.

– Vi må legge de samme kriterier til grunn når det gjelder Bibelen, og det går ikke an å avvise en opplysning kun fordi «den står i Bibelen», framholder Gustavsson i boken, og jeg slutter meg til. Legger vi en slik tanke til grunn, kan ikke kong David avvises som historisk person.

Men samtalen min denne førjulskvelden hadde et tankekors til:

Donald Trump sa ingenting i talen sin om palestinernes stilling og hvor de skal gjøre av seg. Det sier heller ikke norske konservative kristne noe om, framholdt min yrkesbror.
Jordan fikk jo over 70 prosent av det som var det britiske mandatområdet, begynte jeg, men ble avbrutt av min samtalepartner:
Man kan jo ikke bare si at palestinerne i dag skal bli en del av et annet land!

De som omtales som palestinere, er arabere (derfor bruker jeg uttrykket palestinaarabere). Palestinaaraberne har aldri regjert over et eget land. Jeg mener faktisk derfor det kan sies at da Jordan ble opprettet på store deler av det britiske mandatområdet fra 1923, fikk også palestinaaraberne et land (i 1947 takket de nei til FNs tilbud om en tostatsløsning med Israel). Jordan annekterte Judea og Samaria i 1950, og navnet «Vestbredden» oppsto.

Da Jordan ble opprettet på store deler av det britiske mandatområdet fra 1923, fikk også palestinaaraberne et land

Palestinaarabere som flyktet eller frivillig dro fra Israel, Judea og Samaria inkludert, mellom 1947 og -49, fikk jordansk statsborgerskap. Sammen med sine etterkommere utgjør de om lag halvparten av den jordanske befolkningen. Ifølge Landinfo finnes det i dag to grupper palestinaarabere som ikke er jordanske statsborgere, men som likevel har jordansk pass. Det er ca. 150.000 fra Gaza som er bosatt i Jordan, og de palestinaaraberne som i dag er bosatt på «Vestbredden» og i Øst-Jerusalem. Denne situasjonen oppsto så sent som i 1988 etter at Jordan da frasa seg administrative og juridiske rettigheter på «Vestbredden».

I 1. Mos leser vi at Gud gir Abrahams ætt, gjennom Isak, «hele Kanáans land» til en «evig eiendom» (kap. 17, v. 8,19,21). Også Ismael velsignes (kap. 17, v. 20), men hans slekt er ikke en del av landpakten og skal bo «østenfor sine brødre» (1. Mos 16,12 (1930-overs.)). 1. Mos 25,18 angir at Ismaels etterkommere bodde i Sinai og på den nordvestlige delen av den arabiske halvøy (deriblant Jordan).

En løsning for palestinaaraberne i Judea og Samaria må søkes med Jordan eller andre araberstater

Etter mitt syn taler dette for at en løsning for palestinaaraberne i Judea og Samaria må søkes med Jordan eller andre araberstater. Palestinaarabiske ledere har flere ganger vedgått at de er ett med araberverdenen for øvrig, og at de opprettholder kravet om en egen palestinsk stat på «Vestbredden» som en motstand til den israelske staten. Spørsmålet er hvor lenge det internasjonale samfunn skal bidra til å holde liv i tanken om to stater i det bibelske Israel – og dermed også konflikten. Er det faktisk slik at det ikke blir fred i området fordi to stater her ikke er en del av Guds plan?

4 Comments »

  • 1

    birger netland

    24. januar, 2018, kl. 11:35

    I tillegg kan nevnes at jordanere ønsket å kalle «landet» for Palestina, men engelskmennene anbefalte dem å spare navnet for de arabere som bodde i Israel, og hvor mange bl.a. kom fra nettopp Jordan. Dette er da gjort.

    Jeg har spurt medier i alle fasonger om de kan gi meg navnet på det folkeslag og stat Israel skulle ha okkupert fra. Aldri et svar. Om Israel har okkupert noe, så har de i tilfelle okkupert okkupanten.

    Verdensløgnen lever i beste velgående og blir gjengitt i hver nyhetssending om Midtøstenkonflikten.

    B Netland

    Svar
  • 2

    Geir Øynes

    25. januar, 2018, kl. 02:26

    Dette er et svært godt innlegg i sakens anledning.

    Selvfølgelig har palestinaaraberne fått sitt land da hele palestinamandatet ble delt i Jordan og Israel, og attpåtil fikk de et mye større område enn jødene fikk. Hvorfor kan ikke palestinaaraberne bare flytte til Jordan og bo fredlig sammen med sine artsfrender og la jødene få bo fredelig i Israel?

    Nei, dette kommer nok aldri til å skje fordi palestinaarabernes eneste mål er å fjerne jødene fra jordens overflate og ta hele landet i sitt eie. Men det kommer ikke til å skje, fordi Kongenes Konge en dag kommer ridende på sin hest og tar et oppgjør med nasjonene. Først da blir det fred i Midtøsten.

    Svar
  • 3

    Ask Ebeltoft

    27. januar, 2018, kl. 23:04

    Dere har ennå ikke skjønt internasjonal lov og rett.

    Jo, det er en militær okkupasjon. Det er ulovlige bosettinger som strider mot Genevekonvensjonen. Det er ulovlig fengsling av barn i regi av den israelske regjering. Det er en ulovlig apartheidmur.

    Selv israelere begynner å skjønne dette, selv om de helst ikke vil vite hvilken terrorstat israel faktisk er.

    Svar
    • 3.1

      Petter Olsen

      28. januar, 2018, kl. 13:42

      Hei, Ask Ebeltoft, og takk for respons!

      Du skriver om ting som ikke er behandlet i artikkelen du kommenterer, og du skriver upresist om jurdidiske problemstillinger. For eksemepl finnes det ikke én Genevekonvensjon, men fire. Hvilken er det du sikter til, og hvilke punkter tenker du på?

      Slik innlegget ditt er utformet, blir det umulig å svare på. Jeg vil oppfordre deg til å utforme et eller flere presise spørsmål – og legg dem gjerne inn som del av det nettmøtet som er annonsert på sambåndet.no torsdag kveld 1. februar. Du finner et skjema du kan fylle ut, nederst i denne lenken: http://sambaandet.no/2018/01/26/nettmote-om-midtosten-konflikten/

      Svar

Skriv en kommentar

Den verdenskjente vekkelsespredikanten som blant annet omtales som den viktigste evangelisten siden apostelen Paulus, døde onsdag 21. februar, 99 år gammel.

Awanas toppleder er imponert over måten ImF har tatt trosopplæringsopplegget til Norge på, og han har et klart råd for veien videre.

Norsk luthersk misjonssamband vil markere 70-årsjubileet for den israelske staten med seminar og bønn i stedet for flaggheising.

KOMMENTAR Jesu stedfortredende strafflidelse går som en blodrød tråd gjennom hele Bibelen.

– Det er eit mirakel det som skjer i Iran no, seier Stig Magne Heitmann i Åpne Dører.

Copyright © Sambåndet 2018