Sambåndet

Tirsdag 11. desember 2018
RSS

Les svarene fra nettmøtet

Nettmøtet om Midøsten er nå avsluttet.

Av Vilhelm Viksøy. Publisert 1. februar 2018.

Har du spørsmål du ønsker å stille, finner du skjema på denne siden  (følg lenken)

    Spørsmålsrunden er nå avsluttet.

  • Ang. To-stats løysing
    Sendt inn av Ingalis Malmo, 31. January 2018 kl. 01:01
    Om den såkalla «To-statsløysinga» for å få fred i Midtausten kjem i stand - så har eg eit enkelt praktisk spørsmål: Skal det vera «Jødereint» i den Palestina-arabiske staten - slik «verda» og Palestina-arabarane krov det sku vera i Gaza... Og skal då den 20% andel av p-arabarar som i dag bur i Israel då tvangsflyttast over i den nye staten?
    Hei Ingalis! Takk for spørsmål!

    Min oppfatning er at de jødene som velger å bli boende i en palestinsk stat, selvsagt skal kunne det. Da er de palestinske statsborgere med samme rettigheter og plikter som andre palestinske statsborgere og er underlagt palestinsk lovgivning, slik det i dag er med arabere som har israelsk statsborgerskap. Da vil Palestina ha en jødisk minoritet, slik Israel i dag har en arabisk minoritet.

    Jeg er i utgangspunktet svært kritisk til selve ideen om tvangsflytting av mennesker. Attpåtil er araberne som i dag bor i Israel beskyttet av sitt israelske statsborgerskap, så tvangsflytting tror jeg vil være en helt utopisk løsning.

    Alt godt fra Endre

     

    God kveld, Ingalis!

    Jeg tror ikke det er så umulig som Endre antyder, å flytte folk. For det første gjorde jo Israel det selv med de jødiske bosetterne i Gaza. Og da Britisk India ble delt natten mellom 14. og 15. august 1947, skal om lag 15 millioner mennesker ha måttet flytte. Mitt forslag er altså at palestinaaraberne på «Vestbredden» flytter til Jordan og får statsborgerskap der, etter avtale med jordanske myndigheter og med støtte fra det internasjonale samfunnet (for eksempel UNRWA).

    PO
  • lengstboende
    Sendt inn av Olaf, 1. February 2018 kl. 20:02
    Hvem som var i området først eller sist, handler ikke det også om når man begynner å telle?
    Hei Olaf!

    Jeg tror nok det er en helt uoverkommelig oppgave for historikerne å fastslå historisk hvem som var i området først. Genetikere har også forsket på dette, og så vidt jeg husker har de påvist at det langt tilbake har vært en utstrakt grad av folkeblanding. Her er det med andre ord ingen «rette» linjer som kan trekkes. Det som er hevet over tvil er at både jøder og arabere har svært lange røtter i området. Konflikten må derfor løses mellom de som lever i dag, blant to folk som begge har en lang identitet knyttet til regionen.

    Alt godt fra Endre  

    God kveld, Olaf!

    Jeg vil legge til at det alltid har bodd jøder i området, om enn i noen perioder veldig få. Etter Bar Kokba-opprøret i 132-135 var det slutt på Judea som nasjonal størrelse, bare i Galilea var det nå en større gruppe jøder igjen. Jødenes tid i diasporaen var begynt. Da kong David inntok Jerusalem på 1000-tallet f.Kr., er det ingen tvil om at det bodde andre folk der.

    PO

     

14 bibelskoler har gått sammen om å opprette Informasjonskontor for bibelskolene i Norge for å fremme skoleslaget for potensielle elever.

Rus, seksualitet og nettvett er tema for færre enn halvparten av kirker og organisasjoner som driver med arbeid for aldersgruppen 9 til 13 år.

Sunniva Gylver ble æret med prisen for sitt mangeårige engasjement og sin formidling av kristen tro til Norges befolkning. – Jeg håper vi alle kan la oss inspirere, sier prisvinneren.

Det er vanskeleg for etnisk norsk ungdom i dag å snakka om tru, observerer skuleleiar og generalsekretær.

Sjølv om Svein Helge B. Torsteinsbø har stått i spissen for arbeidet med å gjera Fosen bedehus om til museum, meiner han ikkje at tida for bedehusrørsla er over.

Copyright © Sambåndet 2018