Sambåndet

Søndag 23. september 2018
RSS
PROFESSOR: Njål Skrunes oppfordrer flere kristne friskoler til å styrke kristendomsundervisningen. FOTO: ImF MEDIA ARKIV

Utfordrer kristne friskoler

Kristne friskoler har ubevisst bidratt til redusert kristendomskunnskap, mener professor Njål Skrunes ved NLA Høgskolen Bergen.

Av Brit Rønningen. Publisert 19. april 2018.

Professoren sikter til antall timer med kristendomsundervisning på grunnskolenivå. Mens eksempelvis Jærtun Lutherske Friskule har fått godkjenning for en ekstra uketime med kristendom, har Danielsen-skolene to timer – det samme som i den offentlige skolen.

‒ Vi har søkt om tre timer med kristendom i uken fordi vi vil styrke vår kristne identitet og vår egenart som kristen friskole, sier rektor Ole Andreas Meling ved Jærtun Lutherske Friskule til Sambåndet.

I den offentlige skolen er det to timer med KRLE (kristendom, religion, livssyn og etikk). Kristne friskoler har mulighet til å søke Kunnskapsdepartementet om utvidet timetall, og den frittstående kristne friskolen på Bryne har benyttet seg av muligheten.

Mulighet

‒ Vi synes vi må ha såpass som tre timer i kristendom, sier Meling. 

Han har inntrykk av at det er få kristne friskoler som har søkt om godkjenning for utvidet timetall i kristendom.

‒ Kanskje ikke alle vet om muligheten. Det er flere som bør benytte seg av den, synes jeg.

Professor i teologi, religion og filosofi ved NLA Høgskolen Bergen, Njål Skrunes, mener også at flere kristne friskoler burde gjøre som Jærtun. Han tegner et bilde av den historiske utviklingen til kristendomsfaget. I den offentlige skolen ble kristendom undervist i et rent kristendomsfag to ganger i uken helt frem til 1980-tallet. Det endrer seg fra 1990-tallet. I dag skal elevene også lære om andre religioner og livssyn i faget, men timetallet er det samme.

Kunnskapsnivå

‒ Det har som konsekvens at kristendomsundervisningen er halvert. Når den kristne kunnskapen synker i samfunnet og kulturen, blir elevenes forkunnskaper dårligere. Vi må begynne på et lavere nivå i kristendomsfaget, sier Skrunes.

Han merker forskjellen fra han begynte å undervise studenter på 1970-tallet og frem til i dag. Kunnskapsnivået i kristendomsfaget blant studenter er blitt lavere.

‒ I min barndom gikk de fleste på søndagsskole og fikk kristendomsundervisning der og på andre arenaer. Kristne friskoler kan ikke leve med dagens situasjon. De må ta grep.

Forsterke

‒ Hva skal de gjøre?

‒ Styrene ved de kristne friskolene må utfordre skolene til å forsterke kristendoms-undervisningen. De må øke kristendomsundervisningen fra to til tre timer slik at de kan komme tilbake på nivået på 1980-tallet. Noen skoler har gjort et valg og har tre timer i uken, men de fleste har fulgt den offentlige skolen og redusert antall timer med kristendomsundervisning. Uten å ha reflektert over det, har kristne friskoler vært med og bidratt til redusert kristendomskunnskap, svarer Skrunes

Fokuserer

En annen skole som har søkt om utvidet timetall i kristendom, er Møre barne- og ungdomsskole som er eid av Sunnmøre Indremisjon. På ungdomsskolen har de 2+3+2 timer kristendom.

‒ Vi har utvidet timetall i kristendom fordi vi som kristen skole ønsker å fokusere ekstra på det faget. Samtidig ønsker vi å bevare kompetansemålene i de andre emnene i faget, som filosofi, etikk og andre livssyn, sier rektor Arve Fiskestrand.

Profil
Danielsen skolene har derimot to timer med kristendom, slik som den offentlige skolen.

‒ Vi fokuserer på kristendomsfagene våre og jobber for å ha høy kvalitet på undervisningen. I forbindelse med strategiplan for de neste fem årene er utvidelse av timetall i kristendom ett av forslagene vi vurderer, sier daglig leder Asle Ystebø i Egill Danielsen Stiftelse.

‒ Hvorfor har dere ikke søkt om å utvide timetallet?

Først og fremst jobber vi for at en kristen profil gjennomsyrer alle fag. Kristen tro er relevant for alle fag. Derfor er spørsmålet om to eller tre timer kristendomsundervisning ikke avgjørende. Når vi vurderer om vi skal søke om å utvide timetallet, handler det om hvilke tiltak som er viktigst for oss for å utvikle skolene samlet som kristne skoler, fremholder Ystebø.

Mye mer
KRLE er redusert fra tre til to timer. Vi ønsker ikke å følge den utviklingen. Jeg vil oppfordre andre kristne friskoler til å undersøke muligheten til å øke timetallet i kristendom, sier Ole Andreas Meling på Jærtun.

Kristen tro har stor plass i vårt fag, men elevene skal også lære om andre livssyn. Kristen skole er mye mer enn kristendomsfaget, selv om det faget er veldig viktig, understreker Asle Ystebø.
Njål Skrunes er delvis enig med Ystebø.

Den kristne troen og virkelighetsforståelsen skal gjennomsyre alle fag, men hvis vi ikke vet hva kristen tro og virkelighetsforståelse er for noe, blir det vanskelig. Det er i kristendomsfaget at man lærer om Jesus og Moses. For å kunne anvende kristen kunnskap i andre fag må man først ha grunnleggende kristen kunnskap, sier Njål Skrunes.

3 Comments »

  • 1

    Arnfinn Halderaker

    19. april, 2018, kl. 19:01

    Friskoler kan øke timetallet, men det vil ha en kostnad.

    Jeg synes tanken er riktig, men vil eierne (misjonsfolket) legge nødvendige lønnsmidler på bordet til skolene?

    Svar
  • 2

    Harald Myklebust

    6. mai, 2018, kl. 14:13

    Som kristen friskole kan ein gjerne vurdere om ein bør bruke ein ekstra time til kristendomsundervisning.

    For meg er det kanskje viktigare: Korleis pregar det fagplanar at ein har ein kristen grunnlagstenking i undervisninga utanom KRL-timane? Kva med den daglege Ord-for-dagen-stunda? Kva med samtidsrefleksjonane i møte med samfunnsfaga, historie, litteraturen? Kva med songen og musikken ein lyttar til og nyttar?

    Å ramme inn det daglege skulemiljøet med eit Ja-til-livet frå ein kristen synsvinkel må få prege all undervisning.

    Svar
  • 3

    Njål Skrunes

    8. mai, 2018, kl. 10:58

    Jeg skal utdype intervjuet som Sambåndet hadde med meg.

    Bakgrunnen for intervjuet er min bekymring for den synkende kristendomskunnskapen i hele vårt samfunn. Det er mange grunner til dette, men én viktig grunn er at kristendomskunnskapen i den offentlige grunnskolen er blitt mer enn halvert fordi nye kunnskapsområder er kommet inn – slik som andre religioner og filosofi – uten at timetallet er blitt økt. Når den kristne grunnskolen følger den offentlige skolen og har samme timetall, samtidig som de skal gi elevene tilsvarende faglig kunnskap også i andre religioner og i filosofi, da blir kristendommens plass i undervisningen skrumpet inn.

    Nå er det ikke alle de kristne grunnskolene som følger den offentlige skolens timetall i faget. De katolske skolene har flere timer, DELK-skolen har flere timer, det samme har Jærtun Lutherske Friskole. Det kan også være andre kristne skoler som har flere timer. Jeg har ikke full oversikt her.

    I en slik situasjon burde ledelsen i de kristne grunnskolene komme sammen for å utforme en felles strategi for å få økt timetallet for alle skolene.

    Så er det noen som påpeker at i de kristne skolene skal kristendommen synliggjøres i hele skolens virksomhet. Hva innebærer det, og hvilket tilfang til kristen kunnskap gir det?

    For det først vil jeg peke på den mulighet som de kristne skolene har til å skape en skolekultur som synliggjør kristendommens betydning i praksis. Det kan skje for eksempel gjennom regelmessige andakter, gjennom høytidsmarkeringer, gjennom kunst i ganger og i klasserom og gjennom lærernes samtale med elevene både i og utenfor timene.

    For det andre er det mulig i noen fag å trekke fram viktige sider ved det vi kan kalle vår kristne arv og tradisjon. Da tenker jeg særlig på kristen musikk-, sang- og salmeskatt og kunstskatter med motiv fra Bibelen og kirkehistoriske begivenheter. Her har både musikkfaget og formingsfaget muligheter til å hente fram viktige sider ved vår kristne arv.

    Både norskfaget, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag har så mye fagspesifikt innhold at det ofte blir liten plass for å integrere de kristne perspektivene

    Det kan nok også finnes denne type kunnskapsstoff også i andre fag, f.eks i norskfaget. Men både norskfaget, fremmedspråk, naturfag og samfunnsfag har så mye fagspesifikt innhold at det ofte blir liten plass for å integrere de kristne perspektivene. I tillegg vet jeg og mange med meg ut fra den erfaring vi har, at det kan være krevende å tilrettelegge for en tverrfaglig behandling av enkelttema i de ulike fagene hvor kristendommen er en del av den tverrfaglige tilnærmingen. Dersom en da i tillegg har liten kunnskap om kristen tro og tenkning, blir dette enda vanskeligere.

    Det viktigste stede for formidling av kristen kunnskap er faget KRL eller Kristendomskunnskap. Skal de kristne skolene ivareta sitt oppdrag på en ansvarlig måte, må dette prioriteres.

    Svar

Skriv en kommentar

En møtehelg på Frikstad bedehus ble plutselig til seks, snart syv møtehelger.

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Paul Otto Brunstads første møte med NLA var et sjokk. I dag er han professor der og ser på skolens fortid og fremtid i anledning at den fyller 50 år.

Lørdag åpner dørene til jubileumsfeiring på Nesttun bedehus.

Copyright © Sambåndet 2018