Sambåndet

Fredag 25. mai 2018
RSS
BEHOV FOR FORSKNING: Daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag, Tor Grønvik (t.v.) og dr. ph.d. Johan Lövgren er enige om at det er et behov for mer forskning på folkehøgskolene på doktorgradsnivå. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

– Elever har få problemer med kristen basis

Folkehøgskolelæreren Johan Lövgren ønsker med sin doktorgrad gi de kristne folkehøgskolene mer tyngde i akademiske miljø.

Av Ingunn Marie Ruud, KPK. Publisert 9. mai 2018.

OGSÅ FRILYNTE: Johan Lövgren forsvarer ivrig sin doktorgradsavhandling som han mener like gjerne kunne vært gjennomført på frilynte folkehøgskoler. – Læringsmønstrene, verdiene og elevens møte med verdiene finnes der også, sier han. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Johan Lövgren har vært folkehøgskolelærer i 19 år. Nå har han skrevet doktorgrad om læreprosessene ved norske folkehøgskoler og hvordan elevene møter de kristne verdiene der.

– Jeg så et behov. Det er gjort lite forskning på Folkehøgskolen. Det er en fare i dag, for et skoleslag som er utsatt for ganske hard kritikk, at man ikke har noen forskning å vise til. Det var en motivasjon for meg, men også for å gi de kristne folkehøgskolene en tyngde, for å vise praksisen, sier Lövgren som disputerte sin PhD på Menighetsfakultetet (MF) fredag 4. mai.

Positivt møte med verdier

Lövgren forteller at han har prøvd å gå inn i materialet med et kritisk blikk, men forteller at elevenes møte med skolenes kristne verdier stort sett oppleves positivt.

– Selv om man ikke har trivdes eller har hatt problemer i fellesskapet, er det sjelden noen har store problemer med skolens verdibasis. Man møter en identitet og en verdi og ser det som en dialog med de verdiene skolen står for, uten at det er noe som tvinges på.

Både Lövgren og daglig leder i Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF), Tor Grønvik, opplever at folkehøgskoleansatte er svært bevisste den makten de har over elevene når det gjelder definering av verdier.

– Det er en spennende refleksjon rundt hvordan man forvalter den rollen slik at det ikke blir en strategi for å omvende noen. Den religiøse identiteten til skolen er en åpen prosess der man har lov å ta avstand eller komme nær, sier Lövgren.

Grønvik mener skolene klarer å signalisere at de har et verdigrunnlag og livssyn de gjerne vil dele med elevene, uten å presse det på dem.

– Funnene til Johan bekrefter at de lykkes med den balansen på skolene: Å stå for det de brenner for og å gi rom og trygghet til eleven. Denne forskningen har også gitt oss noen begreper å bruke i samtaler på skolene.

I sin avhandling «The Reflective Community: Learning processes in Norwegian folk high schools» forsøker Lövgren å beskrive folkehøgskolens læringsmodell.

– Jeg går utfra folkehøgskolenes design for læring og ser på hvor religionen finnes i denne konteksten. Jeg ser på hvordan elever med forskjellig livsynsbakgrunn kommer til en folkehøgskole og hvordan de møter verdiene skolen står for.

Mangler forskning

Lövgren, som utenom doktorgradsarbeidet har vært lærer på Grenland Folkehøgskole, har forsket med utgangspunkt i to andre kristne folkehøgskoler. Doktorgradsarbeidet har vært støttet med stipend fra Noregs Kristelege Folkehøgskolelag (NKF) i flere år.

– I folkehøgskolen har vi mange fantastiske praktikere, men en ganske spinkel tradisjon for refleksjon, dokumentasjon, begrepsdannelse og ikke minst forskning. Denne forskningen fyller ut noe vi har manglet, sier Tor Grønvik.

-Anerkjennelse

BEKREFTENDE: Lövgrens doktoravhandling er også godt mottatt i folkehøgskolemiljøet. – Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres på folkehøgskolene, sier rektor ved Rønningen FHS, Svein Harsten (t.v.). Her sammen med rektorene Anne Apesland fra Grenland FHS og Gunnar Birkeland fra FHS Sørlandet. FOTO: Ingunn Marie Ruud, KPK

Flere representanter for folkehøgskoler var til stede under Lövgrens disputas på MF.

– Dette er en anerkjennelse av det viktige arbeidet som gjøres på folkehøgskolene, sier rektor ved Rønningen Folkehøgskole, Svein Harsten.

Han bet seg særlig merke i at førsteopponent, professor dr. Anne Line Wittek fra Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Oslo, ga uttrykk for å ha oppdaget helt nye perspektiver.

– Det er for meg en bekreftelse på at det pedagogiske miljøet i Norge egentlig ikke følger med på hva som skjer i folkehøgskolen. Vi har jo en helt annen type pedagogikk, sier Harsten som i pausen diskuterte ivrig med rektor på Folkehøgskolen Sørlandet, Gunnar Birkeland og rektor på Grenland Folkehøgskole, Anne Apesland.

– Mye er kjent stoff for oss, men dette gir oss en ny dimensjon og ny mulighet til å gå inn i det vi holder på med, sier Apesland.

-Mer synlig

Den daglige lederen i NKF mener det å bli forsket på er viktig, fordi man blir synlig, både i det politiske og det akademiske miljøet.

– Vi har ikke vært så synlige i det pedagogiske akademiske miljøet. Det må vi ta noe av skylden for selv. Vi kunne dyrket fram en kultur for dette internt. Det er også viktig fordi vi som folkehøgskolebevegelse trenger disse impulsene og kontakten med fagmiljøene som er relevante for det vi holder på med.

Dette er første gang NKF støtter en forsker på doktorgradsnivå.

– Det er, så langt jeg vet, første gang noen innenfra i norsk folkehøgskole forsker på egen praksis og egne erfaringer i et pedagogisk perspektiv som dette. Gjennom dette forskningsprosjektet har NKF også fått et tettere samarbeid med MF. Dette vil vi gjerne holde ved like og fortsette med, sier Grønvik.

Lövgren sier han ser på det som en av sine oppgaver å løfte kunnskapen om folkehøgskolen i det pedagogisk akademiske miljøet.

– Det håper jeg at jeg kan fortsette med og utvikle og veilede andre på master- eller doktorgradsnivå.

Anerkjennelse fra begge sider

Lövgren forteller at et doktorgradsarbeid alltid må skrives primært for forskningsmiljøet, men han gleder seg over å se at også folkehøgskolemiljøet interesserer seg for avhandlingen.

– Jeg har jobbet med å popularisere og snakke med lærerne om det jeg gjør. Jeg har hele tiden prøvd å forankre det i praktiker-miljøet. Nå er det fint å se at det har landet både der og i det akademiske miljøet.

De neste to årene har NKF avtalt med Grenland Folkehøgskole om å kjøpe Lövgren fri fra 40 prosent av stillingen der.

– Da skal han jobbe i og for NKF, mye ute på skolene. Etter å ha støttet ham i forskningsfasen gleder vi oss nå til å høste det han kan dele av funnene sine og erfaringen sin. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Til høsten blir det ledige plasser i Betania Studentfellesskap. Husfar Torgeir Skrunes vil helst ha inn jenter.

‒ Vi har beholdt godkjenningen av 120 studentplasser, sier en lettet og fornøyd rektor Gunnar Ferstad ved Bildøy Bibelskole.

Plussreiser opplever størst vekst i turer til Israel/USA, og flere av de nye kundene kommer fra andre kirkesamfunn enn lutherske.

Er det at man bare ønsker å være morsom, en legitim grunn for en publikasjon til å bruke et navn som ligner en annens merkevare?

Forholdet til jøden Jesus sto sentralt da Israels første 70 år som gjenopprettet stat ble markert på Jæren i går kveld.

Copyright © Sambåndet 2018