Sambåndet

Tirsdag 19. juni 2018
RSS
FLYTTER: Nadja Rønningstad (til v.) og Olivia Olaussen trives i Betania Studentfellesskap, men de skal flytte ut til høsten. Alle foto: Brit Rønningen

Jenter søkes

Til høsten blir det ledige plasser i Betania Studentfellesskap. Husfar Torgeir Skrunes vil helst ha inn jenter.

Av Brit Rønningen. Publisert 24. mai 2018.

VENNER: Olivia Olaussen og Nadja Rønningstad er blitt gode venner.

Studenkollektivet holder til i Kringsjåveien.

BERGEN: ‒ Opprinnelig hadde vi fem ledige plasser. Nå er to av dem opptatt. To gutter skal flytte inn. Det betyr at det er sju gutter og ingen jenter i kollektivet, forteller Skrunes.

Det siste året har det bodd sju gutter og tre jenter i Betania Studentfellesskap på Laksevåg i Bergen. De tre jentene flytter ut til sommeren. Nadja Rønningstad som har bodd der i et år, skal flytte sammen med en venninne som kommer til Bergen til høsten. Olivia Olaussen har bodd i studentkollektivet i to år.

‒ Jeg er usikker på hvor jeg havner videre. Nå venter jeg bare på å få levert masteroppgaven i juss, og så er jeg ferdig med utdannelsen som jurist. Jeg søker jobber over hele landet, sier Olaussen.

Rønningstad studerer nordisk.

‒ Jeg ønsker å bli lærer på videregående skole, sier hun.

Miljø
‒ Hvordan er det å bo i Betania Studentfellesskap?

Det har vært fint og koselig å bo her. Jeg flyttet til Bergen i høst, og det er fint å komme inn i et miljø. Så er det bra og inspirerende med kveldsbibelskolen som fellesskapet arrangerer en gang i måneden, svarer Rønningstad.

‒ Det er bra at det er gode muligheter til å engasjere seg. Jeg går i forsamlingen Betlehem og er engasjert i styret for kveldsbibelskolen, sier Olaussen.

Jenter
‒ Hvordan er det å som jente å bo i fellesskapet med en overvekt av gutter?

‒ Det har variert hvor mange gutter og jenter det har bodd her. For to år siden var det flertall av jenter. I fjor var det fire jenter, og i år har vi vært tre. Det blir litt annerledes når det er flest gutter, sier Olaussen.

‒ Det preger miljøet, hva man snakker om, hva man gjør når man er sammen. Vi har blitt veldig gode venner, vi tre jentene. Så har vi hatt jentebibelgruppe sammen med Ragnhild Skrunes, hvor vi har tatt opp jenteting og andre ting som ikke blir tatt opp i den felles bibelgruppen, fortsetter Rønningstad.

‒ Guttene i kollektivet er veldig aktive, og jeg merket at jeg har blitt mer aktiv selv. Studentfellesskapet har for eksempel tatt initiativ til KRIK-arbeid for lokale ungdommer fra 8. klasse og oppover, og der den tredje jenta i studentfellesskapet er med i styret, legger Olaussen til.

Kristent perspektiv
‒ Det er ikke krise hvis vi får et rent guttekollektiv, men da kan det bli vanskeligere å få inn jenter senere. Vi mister en del da, sier husfar Torgeir Skrunes.

De har ikke annonsert de ledige plassene, bare nevnt det for studentene på Bildøy Bibelskole og deltakerne på kveldsbibelskolen.

Rønningstad og Olaussen anbefaler Betania Studentfellesskap.

‒ Det er enkelt å komme inn i miljøet og komme med forslag. Vi jentene savnet vaffeljern og kaffetrakter, og det fikk vi. Miljøet er slik at man kan trekke seg tilbake og være for seg selv, hvis man vil, eller man kan være sammen. Det er hva man gjør det til, sier Nadja Rønningstad.

‒ Det er fint med det kristne perspektivet. Man kan be sammen, og man tar vare på hverandre og kan ta opp ting hvis det er noe, sier Olivia Olaussen.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

«Det ser ikkje ut til å bekymra ImF-Ung at dei går glipp av den kontaktflata som Kirkens Unge representerer. Det er berre å laga si eiga. Er det verkeleg så enkelt», spør Halvard Wiik i dette lesarinnlegget.

Magnus Persson er ferdig med det som er moteriktig og trendy. Det er det tidløse evangeliet han vil holde fram.

Årets Bibel og Fellesskap ble avlyst – kanskje for første gang. Kan lavere oppslutning om arrangementet skyldes at dagens eldre ikke er som gårdagens? Forsker ser en endring blant eldre.

I år er det 40 år siden loven om selvbestemt abort kom. Det blir markert med sørgetog for alle fostrene som er blitt abortert siden da.

Lillian Ueland døde for to og et halvt år siden i kreft, men i Ravnanger idrettspark på Askøy lever diktene hennes videre og inspirerer folk til å leve.

Copyright © Sambåndet 2018