Sambåndet

Søndag 23. september 2018
RSS
OSLO: Det Mosaiske Trossamfund har en synagoge i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Jødisk forstander tror ikke Gud intervenerer

Ervin Kohns Gud er god, men han griper ikke inn i historien.

Av Brit Rønningen. Publisert 9. juli 2018.

‒ Dette er en ganske vanskelig diskusjon hvor det er mange ulike teologiske og filosofiske syn. Den har blitt tatt opp av mange filosofer, både jødiske og kristne, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, til Sambåndet.

I debatten rundt «mirakelpredikantene» Svein-Magne Pedersen og Tor Roger Edvardsen kommenterte Kohn overfor Vårt Land 21. juni hvordan Det Mosaiske Trossamfund ser på helbredelse ved bønn. Der uttaler han blant annet: «I min religiøse tradisjon tror vi ikke på at Gud intervenerer lenger.»

Ervin Kohn Foto: Privat

Spørsmål
Uttalelsen har fått Samåndets redaktør Petter Olsen til å skrive et innlegg på Verdidebatt hvor han spør Kohn om på hvilken bakgrunn han feirer sabbat og utøver sine roller som styreleder og forstander for et jødisk trossamfunn når han ikke tror på at Gud intervenerer i historien. I skrivende stund har Kohn ennå ikke svart på Olsens innlegg. I tillegg spør Olsen Kohn om han tror at opprettelsen av staten Israel er Guds intervensjon i jødefolkets historie.

‒ Jeg jobber med en artikkel hvor jeg vil svare Olsen, forteller Kohn.

På Olsens første spørsmål svarer han følgende:

Det viktigste med Shabat er at Gud skapte verden og at den er vår viktigste helligdag, fordi den feires hver uke. Å feire shabat er en religiøs forpliktelse fra Tora (de fem Mosebøkene, red.anm.) og en påminnelse om at Gud tok oss ut av Egypt. Det er ikke alltid lett å forstå jødiske tradisjoner med kristne referanserammer. Den jødiske tradisjon vekter praksis i større grad enn spiritualitet og åndelighet. Det er for enkelte vanskelig å forstå at i vår menighet har vi også ateistiske medlemmer. Til og med styremedlemmer som er ateister. Om det er noe jøder frykter, er det avgudsdyrkelse. Det er hovedårsaken til at vi ikke vet hvor Moses er begravet. At vi tror på en transendent gud hjelper oss til ikke å henfalle til avgudsdyrkelse. Han er ikke en del av vår verden, verken i tid, rom eller fysisk. Dersom han hadde respondert på bønner om helbredelse, hadde vi vært lettere offer for avgudsdyrkelse.

Olsen tror at opprettelsen av staten Israel er et eksempel på at Gud intervener i jødefolkets historie. Hva tenker du om det?

Vi mener at Israel absolutt har religiøs signifikans for oss. Yom Haatzmaut (Israels nasjonaldag, red.anm.) feires som en religiøs helligdag i vår synagoge. Vi legger til Hallelbønnen (Hallel: hyllestsang som synges på helligdager, red.anm.) på denne dagen. Men like lite som Gud intervenerte under Holocaust, intervenerte han i de politiske prosesser forut for etableringen av staten Israel.

MOSAISK: Den jødiske synagogen i Oslo. Foto: Grzegorz Wysocki/Wikimedia Commons

Eksempler
‒ Kan du utdype den uttalelsen om at Gud ikke intervenerer?

‒ Det er mange eksempler i Tanakh (den jødiske Bibelen, red.anm.) på at Gud sluttet å intervenere. For eksempel etter syndfloden lovet Gud at han aldri ville ødelegge jorden igjen med en syndflod. Etter de syv plagene mot egypterne sluttet Gud å sende plager, og etter profetene sluttet Gud å intervenere i det hele tatt. Og Gud sluttet å snakke med folk. For eksempel sluttet Gud å snakke med Abraham etter bindingen av Isak. Etter det snakket ikke Gud og Abraham sammen. Vi har til og med en hel bok i Bibelen, Esters bok, der Gud ikke er nevnt i det hele tatt., svarer Kohn og legger til:

‒  Olsen vil diskutere om Gud intervenerer uten å komme inn på det ondes problem. Det går ikke.

Gud
‒ Hvis Gud har sluttet å intervenere, hvem er da Gud for deg?

‒ Vi tror Gud er både allvitende og allmektig, og at Gud er god og vil gjøre verden bedre. Det viktigste premiss for min forståelse av Gud, er at han er transendent. Gud er ikke en del av den skapte verden, og vi vet heller ikke hvor Gud var da han skapte verden. En av våre mest sentrale filosofer, Rambam (Maimonides 1138–1204) var veldig opptatt av Guds transendens fordi han var så redd for avgudsdyrkelse.

Holocaust
‒ I intervjuet med Vårt Land nevner du også at Holocaust er det fremste argumentet mot at Gud intervenerer. Kan du utdype det?

‒ Der er de som sier at Holocaust er Guds straff mot jødene på grunn av noe de har gjort. Jeg tror ikke det er snakk om Guds straff, men snakk om menneskelig ondskap. Gud kunne ha hindret Holocaust, men han gjorde det ikke.

Ondskap
‒ Så det at der er mye ondskap, lidelse og smerte, betyr det at Gud ikke intervenerer?

‒ Noen katolske filosofer tror at Gud har fastsatt en viss mengde ondskap. Det kan virke som de kan ha rett. Gud har i alle fall valgt å ikke intervenere overfor ondskapen. Så har Gud også skapt oss mennesker og gitt oss   fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt, og vi kan velge å gjøre ondt. Vår pakt med Herren hadde ikke vært relevant uten menneskets frie vilje, sier Ervin Kohn.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

En møtehelg på Frikstad bedehus ble plutselig til seks, snart syv møtehelger.

Det smalt i helgen, ikke av skudd eller fyrverkeri, men av påmeldinger til ImFs Lederkonferanse.

Rolv Egelandsdal har et engasjement for det gode lydbildet, og det vil han dele på ImFs lederkonferanse.

Paul Otto Brunstads første møte med NLA var et sjokk. I dag er han professor der og ser på skolens fortid og fremtid i anledning at den fyller 50 år.

Lørdag åpner dørene til jubileumsfeiring på Nesttun bedehus.

Copyright © Sambåndet 2018