Sambåndet

Søndag 18. november 2018
RSS
GOD KANAL: – Samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjonen, sier teologiprofessor Tor Johan S. Grevbo som mener sjelesorgsamtaler er en god kanal i så måte. FOTO: Stein Gudvangen, KPK.

Sjelesorg uten evangeliet?

Det finner sted over en million sjelesorgshendelser i Norge hvert år, men i mange av tilfellene formidles trolig ikke evangeliet.

Av Stein Gudvangen, KPK¨. Publisert 13. september 2018.

Professor Tor Johan S. Grevbo er aktuell med sin ferske lære- og håndbok Sjelesorg i teori og praksis. Onsdag deltok han under et seminar på MF der en halv dag var viet temaet «Sjelesorg i kirkelig selvforståelse og praksis».

Evangelieformidling

Seminaret ble avsluttet med en åpen diskusjon der det blant annet ble snakket om hva undersøkelser viser at folk snakker mest om i sjelesorgen. Grevbo mener man ikke uten videre kan trekke konklusjoner ut fra denne erfaringen. Folk kan ønske å snakke om mer enn det de sier rett ut.

– Personlig tror jeg ikke at alle uten videre vil si at de er opptatt av trosspørsmål eller å finne en nådig Gud.

– Vil sjelesørgere da lett forsømme muligheten til å forkynne evangeliet?

– Kanskje ikke forkynne, men formidle, for det kan skje på mange måter. Men ja, det er en fare at man ikke bare unnlater å formidle evangeliet i snever forstand, men også sider ved den kristne etiske veiledningen, sier Grevbo til KPK.

Han tror sjelesørgere gjennom slike unnlatelser går glipp av en mulighet til viktig samfunnspåvirkning.

– Ikke bare enkeltmennesker, men også samfunnet trenger etiske impulser fra den kristne tradisjon og sammenheng for å ha noe å styre etter, sier han.

– Mye tid

Professor Lars Johan Danbolt ønsket velkommen på vegne av MF som fra og med inneværende studiesemester lyder det fulle navnet «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

– Kirken bruker mye tid på sjelesorg og har stor kontakt med mange ulike grupper i et lokalsamfunn, mange flere enn dem som formelt er medlemmer i Den norske kirke, sa Danbolt.

Selv om mange taler «kirkens morsmål» til daglig, rapporteres ikke sjelesorgsamtaler inn så de blir synlige i kirkestatistikken på samme måte som dåp, nattverd, vielser eller begravelser. Danbolt våget likevel følgende påstand:

–  Sjelesorgen teller mye for mange, men den telles ikke.

Store tall

Tor Johan S. Grevbo, som har vært sykehusprest, menighetsprest og professor, postulerte at det hver uke finner sted det han kalte «20 000 sjelesørgeriske hendelser, møter eller samtaler i Norge». Det gir godt over en million slike kontaktpunkter i året.

Han la til: – Dette er en beregning jeg selv har gjort, og tallet er tentativt, men vi må operere med et stort tall slik at sjelesorg ikke skal bli betraktet som noe sært for spesielt interesserte.

Etter Grevbos time foran storskjermen ble han utfordret av professorkollega Hans Stifoss-Hanssen fra VID vitenskapelige høgskole angående grunnlaget for beregningen.

– Jeg har tenkt stort, innrømmet Grevbo som selv har bred erfaring som sjelesørger. – Dette er ikke empirisk vitenskapelig, men et tall som er tilstrekkelig stort, mener han.

Stifoss-Hanssen bestred ikke at tallet må være høyt og spilte inn at antallet sorgsamtaler alene er på 40 000 i året.

– Ja, kan hende jeg har tatt for lite i, funderte Grevbo og utdypet: – Poenget for meg er å få tallet opp på et nivå som antyder en omfattende praksis, sa han foran en forsamling av prester og sjelesørgere, undervisningspersonale og studenter.

Bredt anlagt

Grevbo våget den påstand at «vi studerer teologi fordi alle kirkens livsytringer skal kunne bære preg av sjelesorg». Han sa at hans siste bok var lagt opp slik at sjelesorg kan være mye mer enn bare den tradisjonelle fortrolige samtalen som prester, diakoner og andre kirkeansatte har bak en lukket dør med noen som oppsøker dem.

Professoren gjorde seg til talsmann for at sjelesorg kan finne sted i så mange andre former, både gjennom prekener som knytter forbindelsen mellom våre liv og Gud, og gjennom ikke-planlagte møter med mennesker i situasjoner langt vekk fra kirkelige kontorer. Det hadde han selv opplevd da han en gang hadde fått vente ekstra lenge på et dekkskift og dermed kom i dyp samtale med en av de ansatte hos dekkleverandøren.

– Bør utfordre

Grevbo talte imot en tendens i sjelesorgen som går i retning av bare å lytte til den som kommer. Han mener det er helt legitimt å yte en form for motstand.

– Sjelesorg skal både rive ned og bygge opp, mener han og legger til:

– Vi beveger oss på tidens torv, men vi kan ikke hente alle våre viktigste impulser derfra. Og blir det bare plass til bekreftelse og støtte uten at vi også gir noen utfordringer, er vi i ferd med å «gå feil i byen», som danskene sier.

Tor Johan S. Grevbo er tilhenger av det som kalles «viatorisk sjelesorg», at man er en følgesvenn og en medvandrer for den som ber om samtaler. KPK

stein@kpk.no

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

– Jeg gir avkall på gaver til ImF sentralt dersom gavene blir gitt til forsamlingen – og forsamlingen tar ansvar for flere enn seg selv, sier Erik Furnes.

Daglig leder Andreas Evensen i ImF-Ung ønsker å overlate deler av administrasjonsarbeidet i jobben til en ny medarbeider.

KOMMENTAR Enhver tanke om at det å utlegge Bibelen ved å vise til bilder i teksten, ikke representerer livsnær forkynnelse, bør tas til fange. Om ikke før så i alle fall etter Lederkonferansen 2018.

Divisi og Helge Harila inviterte misjonsfolket til konserten «Kveldssang» fredag kveld under Lederkonferansen i Straume Forum. Her skulle de presentere et knippe nye salmer.

Igjen fikk vi oppleve det på samme måte som folket på pinsedagen måtte erkjenne etter å ha lyttet til Peters tale: «(…) da de hørte dette, stakk det dem i hjertet».

Copyright © Sambåndet 2018