Sambåndet

Tirsdag 11. desember 2018
RSS
POSISJON: NLA Høgskolen har alle muligheter til å ta den posisjonen MF har forlatt, mener Sambåndet-redaktør Petter Olsen. Bildet er tatt på NLA i Sandviken i Bergen. FOTO: VILHELM VIKSØY

NLA kan bli det nye MF

KOMMENTAR NLA Høgskolen må gripe sjansen til å ta den posisjonen som teologisk utdanningsinstitusjon for konservative kristne som MF har gitt fra seg. Det vil få konsekvenser for blant annet bibelsyn.

Av Petter Olsen KOMMENTAR . Publisert 5. oktober 2018.

I bakgrunnsartikkelen på sambåndet.no onsdag kommer det fram at NLA Høgskolen har mål om å starte full presteutdanning i 2020. Dermed blir skolen en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet «Det teologiske menighetsfakultet», forkortet MF. Nå er navnet endret til «MF vitenskapelig høyskole for teologi, religion og samfunn».

NLA Høgskolen blir en direkte konkurrent til det som fram til nylig har båret navnet Det teologiske menighetsfakultet

Motstykke.

MF ble grunnlagt i 1907 med bakgrunn i en strid om hvem som skulle erstatte Fredrik Petersen som professor i dogmatikk ved Universitetet i Oslo. Det kom til å stå mellom Johannes Ording, som sto for en bibelkritisk teologi, og Christian Ihlen, som Johannes Kleppa i «Ordets folk» beskriver som «moderat-konservativ». Ording ble valgt, noe som førte til at Sigurd Odland sa opp stillingen som professor i Det nye testamentet ved Universitetet. Han startet arbeidet med å reise et teologisk fakultet på teologisk konservativ grunn, «slik at det kunne utdannast bibeltru prestar som ville forkynna til omvending», som Kleppa beskriver det. Det var derfor med bred støtte i lekfolket at MF ble til.

For å gjøre en lang historie kort har MF imidlertid gjennom 2000-tallet vist at man ikke lenger har ambisjon om å være «et bolverk mot liberal utvikling», som rektor Vidar Haanes uttrykte det overfor Dagen i august 2014. Årsaken, påpekte han, er at «ansatte ved MF står fritt til å stå for den teologien de står for».

Merkevare.

Ganske nøyaktig fire år etter denne uttalelsen sender så MF ut pressemelding om det nevnte navnebyttet. Hallgeir Elstad, prodekan ved teologisk fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo, bekrefter overfor Vårt Land 8. august 2018 at MF ble startet «som organisasjonenes og menighetenes egen utdanningsinstitusjon», og at «kristenfolket ville utdanne sine egne prester». Elstad mener MF har endret seg, «blant annet for å imøtekomme myndighetenes krav om vitenskapelighet». Elstad mener til og med at MF og TF kan bli slått sammen, både av økonomiske årsaker og for å «redde teologien som fag».

Rektor Vidar Haanes bedyrer i samme artikkel at MF fremdeles er opptatt av å ha kontakt med Den norske kirke. Organisasjonene never han ikke. Rektoren er mest opptatt av å bygge merkevare av initialene MF: «Mange mennesker har sterke assosiasjoner til navnet ‘Menighetsfakultetet’. For noen klinger det positivt, mens det for andre forbindes med mørkemannsteologi», forklarer Haanes navnebyttet.

Profil.

MF-rektoren vedgår imidlertid at høyskolen hans er «avhengig av de fem millionene vi får i gaver fra menigheter og privatpersoner årlig». De holdningene som Haanes gir uttrykk for i sitatet ovenfor, oppmuntrer ikke meg til å føre MF opp på gavelista.

Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi.

Det er altså her jeg mener NLA Høgskolen, med sin nye ambisjon om full presteutdanning, har en posisjon å ta som en samlende utdanningssituasjon for konservative kristne – inkludert dem med prestekall. For å kunne bli det, mener jeg NLA må være nøye med profilen sin. En studentstartet diskusjon høsten 2013 om bibelsynet til enkelte NLA-ansatte, brakte fram momenter som ikke var betryggende. Viktig her er å unngå den glideflukten som Vidar Haanes i realiteten beskriver når det gjelder hva ansatte står for. Skal NLA være konservative kristnes institusjon, må man ansette folk som står for en tilsvarende teologi. Her har ikke minst styret en viktig oppgave, noe jeg vet de også har tatt på alvor.

Livssyn.

Det har blitt hevdet at høyskolene mangler frihet på dette området. Tidligere Fast Grunn-redaktør Jon Kvalbein har imidlertid rettet oppmerksomhet mot en offentlig utredning fra 2006 kalt «Akademisk frihet», som Gunhild Hagesæther ved NLA var med på å skrive. Her heter det at institusjoner under Universitets- og høyskoleloven har rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor lovens ramme. Utvalget konstater at dette grunnlaget i mange tilfeller vil være knyttet til livssyn og bruker uttrykket «livssynshøyskoler». «En viss åpning for at det faglige og verdimessige grunnlaget kan få konsekvenser for den enkeltes frihet, er en forutsetning for virksomhet i denne type institusjoner», slås det fast.

En slik begrensning av frihet må være «godt begrunnet» i den aktuelle høyskolens faglige og verdimessige grunnlag. Rammene må være «klart og skriftlig angitt ved ansettelse», og medarbeideren må akseptere rammen som del av ansettelsesvilkårene.

Slike begrensninger i den enkeltes akademiske frihet vil komme til uttrykk i undervisningen, konstaterer det enstemmige utvalget. Dette fordi studieplanene vil bygge på høyskolens faglige og verdimessige grunnlag, og de vil forutsette at lærernes undervisning er i samsvar med dette.    

Basis.

NLA Høgskolens basisparagraf sier at skolen «bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Formålet er blant annet definert som å «forberede til tjeneste i hjem, barnehage og skole, kirke og misjon».

Selvsagt vil det da være slik at noen ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA

Med tanke på formuleringene i den nevnte utredningen, bør NLA – slik ImF som deleier har tatt initiativ til – si noe mer presist om hvordan den kristne tro «er uttrykt i Bibelen». Dette må så også gjenspeiles i studieplanene og som del av ansettelsesvilkår. Selvsagt vil det da være slik at noen – særlig teologer – ikke vil være aktuelle for ansettelse ved NLA. Det tror jeg er en nødvendig konsekvens – i alle fall dersom NLA Høgskolen virkelig skal ta en posisjon blant kristenfolket. Jeg tror også det vil ha noe å si for den gaveøkningen som NLA Høgskolen har satt seg som mål å oppnå.

7 Comments »

  • 1

    Oddvar Johan Jensen

    26. oktober, 2018, kl. 13:15

    Da NLA ble grunnlagt i 1966/68, var man ganske åpen i bibelsynsspørsmålet. Jeg anbefaler Carl Fr. Wisløffs bok fra 1966: «Guds ord står fast». Noen år senere (1972) kom Leif M. Michelsens bok: «Fortolkning til Første Mosebok». Den var faglig sett helt oppdatert og godt innen den ramme for bibelsyn Wisløff trakk opp.

    Både i Dagen-debatten 2013/14 og i senere utspill står vi overfor nye krav til bibelsyn, målt mot NLAs tidlige historie. De drar klart i fundamentalistisk retning.

    Til spørsmålet om forholdet mellom forskningsfrihet og undervisningsfrihet har jeg følgende kommentar: Vi er underlagt et krav om at undervisningen skal være forskningsbasert. Dette er elementært. Leif M. Michelsen oppfylte i sin tid dette kravet samvittighetsfullt. Det samme må dagens ansatte ved NLA gjøre. Hvis ikke vi oppfyller dette krav til forskningsbasert undervisning, definerer vi oss ut av UH-sektoren og blir avskiltet av NOKUT og mister statsstøtten.

    Oddvar Johan Jensen
    professor i kirke- og teologihistorie ved NLA Høgskolen

    Svar
    • 1.1

      Petter Olsen

      26. oktober, 2018, kl. 14:36

      Jeg takker Oddvar Johan Jensen for respons!

      Jensen skriver at man ved NLAs grunnleggelse i 1966/68 var «ganske åpen» i bibelsynsspørsmålet. Ordlyden i vedtaket fra daværende DVI gir liten grunn til å tro at det gjaldt for DVI (nå ImF) som eier. Som ansvarlig redaktør for ImFs hovedorgan, Sambåndet, har det vært naturlig for meg å skjele til dette i forarbeidet til den kommentaren jeg skrev. I vedtaket datert 12.04.66 står det blant annet følgende: «A få en selvstendlg og statsuavhengig lærerinstitusjon som i denne situasjonen kan være med å prege åndsinnholdet Í den norske skole ut fra et helt bibeltro syn (min kursivering). mener en er overmåte verdifullt.»

      NLA er ikke lenger «statsuavhenging» rent økonomisk, men det fører ikke til at forutsetningen fra DVIs hovedstyre er ugyldiggjort. Nå har jeg skrevet min kommentar i egenskap av Sambåndet-redaktør og dermed også som en del av samfunnsdebatten, men jeg har ingen grunn til å tro at ImF av i dag ser annerledes på hvilket bibelsyn man mener skal ligge til grunn for NLA. Mitt synspunkt er i så måte befestet i DVIs historie og representerer ikke «nye krav». Jeg presiserer også at jeg ikke har hatt behov for å innhente tillatelse fra min arbeidsgiver til å mene det jeg har ment. ImF ved generalsekretæren står helt fritt i saken.

      Jensen fremmer ellers det sedvanlige argument om at det å legge føringer for undervisningen «definerer oss ut av UH-sektoren og (NLA) blir avskiltet av NOKUT og mister statsstøtten». Dette er etter mitt syn et forenklet resonnement, og det framstår også udokumentert. Jeg vil oppfordre Jensen og andre til å lese de deler av den offentlige utredningen jeg har vist til i min kommentar. Staten har nettopp tatt hensyn til at det utredningen kaller «livssynshøyskoler», utfra sin egenart vil ha behov for å legge slike føringer.

      Det er dette som er bakgrunnen for at jeg anbefaler NLA Høgskolen å benytte seg av disse mulighetene og dermed offensivt ta den posisjonen som MF har forlatt. Dette aktualiseres av at NLA har ambisjon om å få en fullverdig presteutdanning og dermed bli en direkte konkurrent til MF og TF.

      Petter Olsen
      ansvarlig redaktør for Sambåndet

      Svar
  • 2

    Oddvar Johan Jensen

    27. oktober, 2018, kl. 13:06

    Takk for svar!

    Ja, det står absolutt til troende at ImF mente det Olsen viser til allerede i 1966, og før det også. Men var det dette som var grunnlaget for opprettelsen av NLA? Var det ImFs bibelsyn som var NLAs bibelsyn?

    Det var det definitivt ikke. Mitt poeng er at dersom det er det bibelsynet Olsen forfekter, som styret skal legge til grunn ved ansettelser, DA har NLA nå fått et nytt bibelsyn! Og det har, så langt jeg kan bedømme saken, kommet inn bakdøren i strid med det som er NLAs gjeldende verdigrunnlag.

    Det er her en viss fare for at vi snakker forbi hverandre. Men når man ser debatten i Dagen 2013/14 i sammenheng med det vi gjennom år har vært kjent med som et toneangivende bibelsyn i ImF, og som jeg antar Olsen her forfekter, så er det et bibelsyn som aldri har vært MFs og heller ikke NLAs.

    Når man ser debatten i Dagen 2013/14 i sammenheng med det vi gjennom år har vært kjent med som et toneangivende bibelsyn i ImF, og som jeg antar Olsen her forfekter, så er det et bibelsyn som aldri har vært MFs og heller ikke NLAs

    At NLA skal innta den posisjonen MF angivelig har forlatt, blir i så fall meningsløst. Men for å unngå for raske konklusjoner vil jeg be Olsen redegjøre nærmere for det bibelsyn han mener MF tidligere hadde og adressere det på NLA der han redegjør for forskjellen mellom det NLA var i 1966/68, det NLA i dag er og det han mener NLA skal være.

    Utredningen om akademisk frihet kjenner jeg godt. Den har ligget på min pult siden den ble offentliggjort. Men Olsens lesning er ny for meg. Den må leses i sin helhet og i sammenheng. Dette er vel et tema for seg som vil kreve mer enn et par linjer.

    Dagen-debatten i 2013/14 hadde ikke sitt utgangspunkt i hva NLA hadde lagt til grunn ved ansettelser siden 1966/68 (Skrift og bekjennelse), men tre studenters medbragte skriftsyn. Deres krav lå altså klart utenfor det som NLA fra starten av la til grunn. Jeg har vært ansatt siden 1984, har skrevet om dette tema ved en rekke anledninger. Mitt syn bør derfor være godt kjent.

    Oddvar Johan Jensen

    Svar
    • 2.1

      Petter Olsen

      29. oktober, 2018, kl. 09:39

      Jeg takker for ny respons!

      Jeg registrerer at mens Oddvar Johans Jensen selv er måteholden med å utdype sine anførsler (jeg henviser her til hans to siste avsnitt i kommentar 2), utber han seg tidkrevende redegjørelser fra meg. Dette synes delvis å være grunnet på at han ikke fullt ut tar min rolle på alvor.

      For å gjenta meg selv har jeg altså skrevet min kommentar i egenskap av ansvarshavende og meningsbærende redaktør og som et innlegg i samfunnsdebatt, ikke som representant for ledelsen i ImF. Jeg benytter meg av retten til å ha en mening og til å hevde denne i offentligheten. At min mening på dette punkt trolig i stor grad samsvarer med min arbeidsgivers, gjør ikke min kommentar til et innlegg fra ImF. Jeg anser meg derfor ikke skyldig til å komme med de utredninger Jensen utber seg.

      Om jeg likevel skal kommentere noe, må det bli slik:

      MF

      I kommentaren som startet denne debatten, viste jeg blant annet til et innlegg i Dagen 15. august 2014, skrevet av tidligere redaktør i Fast Grunn, Jon Kvalbein. Dette innlegger har også stor relevans for det Jensen nå er opptatt av.

      De siste 20 år er det særlig homofili og ekteskap det har stått teologisk strid om, en debatt som har vært presset fram av de homofiles interesseorganisasjoner.

      I vedtektene for det som nå heter «MF vitenskapelig høyskole», står det slik i par. 1: «MFs verdigrunnlag er den kristne tro slik den kommer til uttrykk i Bibelen og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse.» Det framgår at vedtektene ble vedtatt 26.01.16. I 2014 var, ifølge Kvalbeins innlegg, formuleringen annerledes: «Institusjonen baserer sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse.» (Ingen liten endring!)

      Jeg sakser følgende fra Kvalbeins artikkel:

      Sitat: MFs lærerråd fattet i 1988 og 1993 læreuttalelser som fastslo at homofilt samliv ikke lar seg forene med kristen etikk.

      Da professor Jan-Olav Henriksen i Aftenposten (11/1-01) målbar et positivt syn på homofilt samliv, skrev han: «Vi mener ikke at noe er rett fordi det står i Bibelen, men vi tror Gud vil det som er godt, og vi er moralsk forpliktet til å ta stilling til om noe er godt, – og hvorfor det er slik.»

      Lærerrådet ved MF fattet 19. mars 2001 et enstemmig vedtak om at «professor Jan-Olav Henriksen gir uttrykk for et syn som ikke er i samsvar med fakultetets grunnleggende forståelse av homofilt samliv».
      2. april sluttet styret seg enstemmig til dette.

      23. april vedtok Forstanderskapet enstemmig: «Ved sine uttalelser bekrefter Lærerrådet og Styret at Lærerrådets vedtak fra 1988 og 1993 står fast som Menighetsfakultetets syn på homofilt samliv. Ifølge Grunnreglene § 1 baserer Menighetsfakultetet sin virksomhet på Den Hellige Skrift og Den norske kirkes evangelisk-lutherske bekjennelse. Ved fakultetet vil derfor Bibelens virkelighetsforståelse og etiske normer måtte være det styrende grunnlag for etiske resonnementer i den teologiske etikk. Forstanderskapet forutsetter at fakultetets lærere legger dette til grunn for undervisning og veiledning.»

      Men disse vedtakene fra 2001 fikk liten virkning. Ti år etter offentliggjorde Vårt Land (27/5-11) en undersøkelse som viste at halvparten av MFs lærere nå sa ja til homofilt samliv og kirkelig vielse av homofile par.
      Rektor Haanes uttalte: «MF har ikke et offisielt syn i dette spørsmålet.»

      Dagen etter sa han: «Det er ikke min oppgave som rektor å beordre hva ansatte skal mene i bestemte spørsmål. Når noen stiller spørsmål ved om Jan-Olav Henriksen kan være ansatt ved MF, er det min oppgave som rektor å forsvare hans plass og akademiske frihet ved MF.» Sitat slutt.

      Disse avsnittene får i et nøtteskall fram det jeg mener.

      Konsekvensen av det Henriksen sier, er at Bibelen ikke er øverste autoritet i det som Bibelen vitterlig uttaler seg om

      Konsekvensen av det Henriksen sier, er at Bibelen ikke er øverste autoritet i det som Bibelen vitterlig uttaler seg om («vi mener ikke at noe er rett fordi det står i Bibelen» (min kursivering). Ifølge Henriksen må mennesket selv ta stilling til om noe er godt – underforstått; uavhengig av at Bibelen fastslår at noe er godt. Nærmere 1. Mos 2,16-17 er det etter mitt syn vanskelig å komme! Gud advarte nettopp mot en visdom som ikke var grunnlagt på Gud og Hans ord.

      Som det framgår ovenfor, var både Lærerråd, styre og forstanderskap ved MF klinkende klare i sin avvisning av Henriksens syn. Under henvisning til den tidligere siterte par. 1 i vedtektene, uttalte Forstanderskapet: «Ved fakultetet vil (derfor) Bibelens virkelighetsforståelse og etiske normer måtte være det styrende grunnlag for etiske resonnementer i den teologiske etikk. Forstanderskapet forutsetter at fakultetets lærere legger dette til grunn for undervisning og veiledning.»

      Her forplikter altså et enstemmig forstanderskap MF på Bibelens syn både når det gjelder hva MF skal mene når man kommer med uttalelser – og hva de ansatte skal legge til grunn for undervisningen. Jeg kunne vanskelig sagt det bedre selv! Jeg må nesten forutsette at Jensen er enig i at de uttalelser dagens MF-rektor har kommet med – og som jeg viste til i min kommentar – ikke er i samsvar med forstanderskapets enstemmige uttalelse fra 2001.

      NLA

      Noe av bakteppet for etableringen av NLA var ny lov for folkeskolen som ble vedtatt i 1959 (min kilde i det følgende er «Ordets folk», Sambånbdet Forlag,1998). Kristendomsfagets posisjon ble redusert, og kirkens tilsynsfunksjon falt bort. Om lag 725.000 personer skrev under på en kampanje for å opprettholde timetallet for kristendomsfaget. Over 8000 lærere sluttet seg til.

      Ap-regjeringen trosset likevel denne sterke oppfordringen (for øvrig ikke uinteressant i forbindelse med en viss debatt i disse dager!) Dette førte til ny diskusjon om statskirken, alternativ lærerplan for kristendomskunnskap, kristne lærerskoler (som ble nasjonalisert av Ap etter 2. v.k.!) og kamp for kristne friskoler. Det var altså på denne bakgrunn at NLA ble etablert, og som altså blant andre daværende DVI ble med på med det vedtaket jeg ovenfor har sitert fra. DVI-styret uttalte også at det ikke bare var «en kamp om kristendomsfagets timetall og innhold, men like mye en kamp om de pedagogiske ideer og retningslinjer som skal prege skolen».

      NLA fikk imidlertid en trang fødsel, ikke minst ved motstand fra Ap-hold. Ifølge indremisjonshistoriker Johannes Kleppa opplevde kristenfolket kampen for NLA også som en «ein ny åndskamp for kristen tru og tanke i folket». Først i 1971 fikk NLA eksamensrett – av Kjell Bondeviks utgående regjering.

      Jeg mener dette sier ganske mye om hvilke forventinger kristenfolket hadde til NLA og hvorfor de støttet opp om etableringen – forventninger som jeg mener man fremdeles må kunne ha. Basisparagrafen i vedtektene foreskriver at «NLA Høgskolen bygger på den kristne tro slik den er uttrykt i Bibelen og den evangelisk-lutherske bekjennelse». Jeg har i min kommentar tatt til orde for en ytterligere presisering av hva man legger i «slik den er uttrykt» – noe for øvrig også ImFs ledelse har gjort i en intern prosess ved NLA. Dette synet er altså i samsvar med mitt som redaktør. Tydeligvis i likhet med MFs forstanderskap i 2001, mener jeg dette er fullt mulig innenfor lovverket og den utredning om Akademisk frihet jeg har vist til (Jensen har for øvrig ennå ikke kommentert mine henvisninger til denne utredningen, bare avvist dem uten nærmere redegjørelse).

      Bibelen må legges til grunn i de spørsmål den uttaler seg om

      Oppsummering: Diskusjonen ved MF i 2001 eksemplifiserer mitt syn. Bibelen må legges til grunn i de spørsmål den uttaler seg om, og skrift må forklare skrift. Dens likeframme utsagn kan ikke underordnes menneskelig erfaring eller egenhendige bedømmelse (2. Pet 1,20-21). «Hele Skriften er innåndet av Gud og nyttig til lærdom, til overbevisning, til rettledning, til opptuktelse i rettferdighet» (2. Tim 3,16).

      I NLAs verdidokument heter det følgende i avsnitt med mellomtittel «Bibelen – Guds ord»: «Vår evangelisk-lutherske bekjennelse forutsetter at Skriften er gitt oss av Gud. Den formidler Guds åpenbarte ord til mennesker til alle tider, og har autoritet der den klart binder vår samvittighet som normerende norm i spørsmål som gjelder tro og liv. Derfor ønsker vi at de ansatte i undervisning og i omgang med studentene, i holdning og omtale, viser respekt for dette.»

      Dette er godt så langt det rekker, men formuleringen «som gjelder tro og liv» åpner for tolkninger og kan etter mitt syn med fordel presiseres. Jensen har sikkert merket seg at også NLAs eget verdidokument her trekker en linje mellom grunnlag og undervisning, åpenbart uten at man har ment at dette var i strid med aktuelt lovverk. Spørsmålet er likevel om formuleringene er forpliktende nok.

      Svar
  • 3

    Petter Olsen

    30. oktober, 2018, kl. 09:04

    Rektor Erik Waaler ved NLA Høgskolen kom 30. oktober med et innlegg i Vårt Land som jeg opplever at – et godt stykker på vei – kommer mine synspunkter i møte. Det gjør han på en balansert måte med tanke på de ansatte. Rektor siterer ett av de samme avsnittene som jeg har gjort, fra den offentlige utredningen som svart på hvitt åpner for å legge føringer for undervisningen ved livssynshøgskoler.

    Svar
  • 4

    Oddvar Johan Jensen

    30. oktober, 2018, kl. 22:54

    Ja, her reises mange store og omfattende spørsmål. Og flere har vi knapt berørt. Å mene at jeg ikke tar Petter Olsen på alvor er et feilspor. Da hadde jeg ikke skrevet. Det at jeg bruker tid på denne debatten er i seg selv et uttrykk for at jeg tar den på alvor. Vi står imidlertid et stykke fra hverandre, men det er en annen sak.

    Først litt om UH-loven (universitets- og høyskoleloven).

    På dette punkt tror jeg Petter Olsen trekker fellen for langt. En NOU (Norges offentlige utredninger) er som kjent et sakkyndig forarbeid som kan ende i et lovvedtak. I UH-loven er § 1-5, jeg siterer hele loven med endringer av 14 des 2007:

    § 1-5.Faglig frihet og ansvar

    (1) Universiteter og høyskoler skal fremme og verne akademisk frihet. Institusjonene har et ansvar for å sikre at undervisning, forskning og faglig og kunstnerisk utviklingsarbeid holder et høyt faglig nivå, og utøves i overensstemmelse med anerkjente vitenskapelige, kunstfaglige, pedagogiske og etiske prinsipper.
    (2) Universiteter og høyskoler har ellers rett til å utforme sitt eget faglige og verdimessige grunnlag innenfor de rammer som er fastsatt i eller i medhold av lov.
    (3) Universiteter og høyskoler kan ikke gis pålegg eller instrukser om
    a) læreinnholdet i undervisningen og innholdet i forskningen eller i det kunstneriske og faglige utviklingsarbeidet
    b) individuelle ansettelser eller utnevnelser.
    (4) Den som gir undervisning ved institusjon under denne lov har et selvstendig faglig ansvar for innhold og opplegg av denne innenfor de rammer som institusjonen fastsetter eller som følger av lov eller i medhold av lov.
    (5) Den som er ansatt i stilling hvor forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid inngår i arbeidsoppgavene, har rett til å velge emne og metode for sin forskning eller sitt utviklingsarbeid innenfor de rammer som følger av ansettelsesforholdet eller særskilt avtale.
    (6) Universiteter og høyskoler skal sørge for åpenhet om resultater fra forskning eller faglig eller kunstnerisk utviklingsarbeid. Den som er ansatt i stilling som nevnt i femte ledd har rett til å offentliggjøre sine resultater og skal sørge for at slik offentliggjøring skjer. Det relevante forskningsgrunnlaget skal stilles til rådighet i overensstemmelse med god skikk på vedkommende fagområde. Styret kan samtykke til utsatt offentliggjøring når legitime hensyn tilsier det. Det kan ikke avtales eller fastsettes varige begrensninger i retten til å offentliggjøre resultater utover det som følger av lov eller i medhold av lov.»
    Endret ved lov 14 des 2007 nr. 117 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 14 des 2007 nr. 1440).

    Det viktige her er (1) som gjelder alle, også verdibaserte høgskoler som NLA. Unntaket, det verdimessige, kan ikke komme i strid med dette. Slik leser jeg (2). Saken er ikke ferdig utredet med dette. Konkret vil det være en utfordring om Olsen skal få medhold i at et spesifikt bibelsyn skal knesettes som eneste tillatte. Det mener jeg klart er i strid med punkt (1). Her mener jeg å være i min rett til å spørre hvilket bibelsyn han forfekter og hvordan dette forholder seg til det som har vært NLAs hevdvundne syn fra grunnleggelse i 1966 av?

    Jeg registrerer at Petter Olsen foretrekker å skrive om bibelsyn fremfor bekjennelsestroskap. Dette er ikke uproblematisk. For å komme videre i denne debatten vil jeg be Olsen klargjøre hvilket bibelsyn han mener skal gjøres gjeldende for NLA, dernest hvordan han stiller seg til den evangelisk-lutherske bekjennelse.

    Jeg går med viten og vilje ikke nærmere inn på forholdet mellom NOU-en, (lovgivers) Stortingets kommentarer og selve lovteksten. Men jeg mener disse dokumentene henger godt sammen. En inngående drøfting av dette blir for vidløftig i denne sammenheng. Uansett må man komme til rette med selve lovteksten.

    Svar
    • 4.1

      Petter Olsen

      31. oktober, 2018, kl. 09:50

      Det er helt rett at Oddvar Johan Jensen – ved å engasjere seg i debatt om en sak jeg har brakt fram i offentligheten – viser at han i alle fall tar saken på alvor. Det jeg har vært opptatt av å få fram, er at jeg har gjort dette som kommentator med basis i mitt redaktøransvar for bladet Sambåndet, ikke som del av ImF-ledelsen. Det er denne distinksjonen jeg har vært litt i tvil om hvorvidt Jensen har lagt til grunn.

      Jensens hovedanliggende i kommentar 4 er forholdet mellom den NOU-en (Norges offentlige utredninger) jeg har vist til, og den universitets- og høyskoleloven utredningen var en del av grunnarbeidet for. (Jeg registrerer at Jensen ikke kommenterer mitt svar til ham i kommentar 2.1. om MF og NLA.)

      Vi må da gå til Odelstingsproposisjon nr. 67 (2006-2007) «Om lov om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler». Her er det særlig kap. 7 som er sentralt.

      Her er det referert følgende fra høringsuttalelsen til Ansgar teologiske høgskole: «Ansgar Teologiske Høgskole understreker betydningen av at den enkelte institusjon har anledning til å gjøre prioriteringer ut fra faglige og verdimessige vurderinger i henhold til bestemmelsen i andre ledd. De understreker at dette gjelder for alle institusjoner, men for profesjonsutdanning knyttet til kirkelig utdannelse vil eksempelvis en konfesjonell reservasjon kunne være av en spesiell betydning.»

      Kristne friskolers forbund er referert på dette: «Kristne Friskolers Forbund presiserer at et bestemt livssyn eller fagsyn vil kunne føre til begrensninger i de ansattes frihet til selv å bestemme innholdet i forskning og undervisning, men dette er en forutsetning for virksomheten i denne typen institusjoner, og man må kunne kreve at forskningen er institusjonsrelevant.»

      Jensen har rett i at par. 1 i universitets- og høyskoleloven (UH-loven, se lovtekst i kommentar 4) gjelder for alle, mens muligheten for begrensning av akademisk frihet følger av par. 2. Adverbet «ellers» i par. 2 understreker dette. Departementet påpeker likevel at tilføyelsen av «ellers» ikke medfører noen endring av situasjonen.

      Jeg siterer fra 7.3 (Departementets vurdering): «Departementet viser i den sammenheng til at det i forarbeidene til loven, jf. Ot.prp. nr. 79 (2003-2004), er gitt uttrykk for at en klar forutsetning for og begrensing i institusjonenes rett til å fastsette sitt eget faglige eller verdimessige grunnlag, er at institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag ikke er styrende i forhold til det vitenskapelige innholdet i undervisningen og forskningen. Innenfor denne rammen må det være rom for ulikheter institusjonene i mellom. Eventuelle begrensninger i den enkeltes akademiske frihet, ut fra et faglig eller verdimessig grunnlag, må være særskilt begrunnet i institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag og må være klart forankret i institusjonens regelverk (vedtekter med videre). Slike begrensninger forutsetter at rammene foreligger klart og skriftlig ved ansettelse, og at medarbeideren aksepterer denne rammen som en del av ansettelsesvilkårene.»

      Det er «formelen» som framgår av de siste setningene her (fra «Eventuelle begrensninger») jeg mener NLA Høgskolen må være nøye med å følge opp.

      Fra forarbeidene til loven (Ot.prp. nr 79 2003-2004) siterer jeg følgende (3.3.3.): «… retten til å fastsette sitt særlige faglige og verdimessige grunnlag kommenteres i hovedsak av private institusjoner. De fleste av disse høringsinstansene støtter en lovfesting av institusjonenes rett til å fastsette sitt faglige og verdimessige grunnlag. Enkelte institusjoner, blant andre Norsk lærerakademi, mener bestemmelsen er så viktig at den bør inntas i lovens formålsbestemmelse.»

      Fra 3.3.4. (Departementets vurdering) tar jeg med følgende: «Når det gjelder utvalgets forslag om at institusjonene selv kan fastsette sitt eget faglige og verdimessige grunnlag, viser departementet til at en slik rett vil være en videreføring av de hensyn som ligger til grunn for de alternative vilkårene for å kunne vurderes for statstilskudd etter privathøyskoleloven § 11 bokstavene a til c. Departementet mener det er hensiktsmessig å flytte disse bestemmelsene til de deler av loven som fastsetter de overordnede prinsippene for lovens virkeområde og institusjonenes virksomhet. Departementet viser til at dagens bestemmelser i privathøyskoleloven § 11 oppstiller viktige prinsipper om de private høyskolenes rett til å ha et alternativt grunnlag for sin virksomhet. De private institusjonene gir i høringsrunden uttrykk for at en slik rett bør komme tydelig frem i loven. Departementet mener en klar forutsetning for, og begrensing i, denne friheten må være at institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag ikke er styrende i forhold til det vitenskapelige innholdet i undervisningen og forskningen.»

      Setningen fra forarbeidene om at «institusjonens faglige eller verdimessige grunnlag ikke er styrende i forhold til det vitenskapelige innholdet i undervisningen og forskningen» er altså videreført i den endelige lovproposisjonen. Jeg er enig i at den legger rammen for hvordan livssynshøyskolene kan begrense den akademiske friheten – noe jeg da også viste til i min opprinnelige kommentar ved formuleringen «innenfor lovens ramme». Mitt anliggende har vært å få fram at NLA Høgskolen fortsatt må benytte seg av – og styre etter – de mulighetene og hensyn som ligger i lovteksten. Det er for meg helt tydelig at departementet finner det viktig at blant andre livssynshøyskoler skal ha en slik mulighet. Følgende setning fra 3.3.4 i forarbeidene understreker det: «Departementet viser til at dagens bestemmelser i privathøyskoleloven § 11 oppstiller viktige prinsipper om de private høyskolenes rett til å ha et alternativt grunnlag for sin virksomhet.»

      Jeg kan ikke se noen motsetning mellom det å legge føringer for undervisningen og det å ha en forskningsbasert undervisning. Dette handler etter mitt syn om at undervisningen er balansert og ikke eksempelvis legger til grunn som et faktum at Det gamle testamente ikke kan leses som historie i de tilfellene GT-teksten selv gjør krav på det.

      Da er vi inne på bibelsyn. I min kommentar skrev jeg at dersom NLA tar den posisjonen MF har forlatt, vil det få «konsekvenser for bibelsynet». Jeg kan ikke se at jeg med dette har anvist et bestemt bibelsyn. Men jeg kan presisere det med å si at jeg for min del mener at Bibelens selvvitnesbyrd må være en viktig del. Jeg viser her til Gunnar Johnstads bidrag til NLAs fagdag om skriftsyn 03.12.13 (se min kommentar på sambåndet.no om dette). Johnstad har senere skrevet utfyllende om dette under vignetten «Til tro» i Sambåndet.

      Til slutt: Hvorfor jeg skriver om «bibelsyn fremfor bekjennelsestroskap»? Fordi Bibelen er «innåndet av Gud», mens bekjennelsesskriftene ikke kan gjøre krav på det! Se Gal 1,11-12. Også den evangelisk-lutherske bekjennelse må prøves på Bibelen.

      Svar

Skriv en kommentar

14 bibelskoler har gått sammen om å opprette Informasjonskontor for bibelskolene i Norge for å fremme skoleslaget for potensielle elever.

Rus, seksualitet og nettvett er tema for færre enn halvparten av kirker og organisasjoner som driver med arbeid for aldersgruppen 9 til 13 år.

Sunniva Gylver ble æret med prisen for sitt mangeårige engasjement og sin formidling av kristen tro til Norges befolkning. – Jeg håper vi alle kan la oss inspirere, sier prisvinneren.

Det er vanskeleg for etnisk norsk ungdom i dag å snakka om tru, observerer skuleleiar og generalsekretær.

Sjølv om Svein Helge B. Torsteinsbø har stått i spissen for arbeidet med å gjera Fosen bedehus om til museum, meiner han ikkje at tida for bedehusrørsla er over.

Copyright © Sambåndet 2018