Sambåndet

Søndag 22. september 2019
RSS
EIERSKAP: Tor Helge Brandsæter er som misjonær opptatt av at lokalbefolkningen selv får eierskap til prosjektet og metodene. Kirken ønsker å bli et læringssenter der nabobønder kan opplæres og inspireres. BEGGE FOTO: Marit Mjølsneset/NMS

Når unådde med «Guds jordbruk»

NMS-misjonær Tor Helge Brandsæter hjelpte ei thailandsk kyrkje å satsa på berekraftig jordbruk. Det skaper ei interesse som gjer det lettare å nå inn òg med evangeliet.

Av Ingunn Marie Ruud, Kristelig Pressekontor. Publisert 15. august 2019.

INSPIRERT: Grisebonden Sak, som bor i nærheten av kirken i Thailand, ble nysgjerrig på kirkens metoder og har fått opplæring av dem. Det har ført til en stor økning i grisebestanden hans. FOTO: Marit Mjølsneset/NMS

– I afrikanske land kallast regenerativt jordbruk ofte for «God´s farming», fordi ein bruker dei naturlege prosessane til skaparverket i staden for kunstgjødsel, fortel NMS-misjonær og bonde Tor Helge Brandsæter.

Då ei kyrkje i Nord-Thailand bad NMS om hjelp, etter to år utan avlingar på eit jordområde gitt dei i gåve, starta han ei jakt etter metodar som kunne forbetra den betongharde, dårlege jorda.

Klimavennleg

Etter kvart kom han over den klimavennlige metoden kalla regenerativt jordbruk. Den rettar opp igjen organisk liv i jorda gjennom å tilbakeføra ein stor del organisk materiale til jorda, minimera jordhandsaming, tilføra kompost og auka biologisk mangfald.

– Erfaringa frå åra i Thailand gjorde at eg endra syn på landbruk òg i Noreg, seier misjonæren og bonden.

No bruker han dei same metodane på den økologiske garden sin i Hvittingfoss og ivrar for at fleire i norsk landbruk skal få auga opp for regenerativt jordbruk.

Gir inntekt og diakoni

For kyrkja i Nan-provinsen i Nord-Thailand har metodane frå regenerativt jordbruk ført til at dei no får avlingar dei kan selje fleire gonger i året.

– No får dei utnytta jordlappen sin, kan gi mat til folk som treng det, og skaffar òg inntekter til kyrkja gjennom sal, fortel Brandsæter.

Brandsæter fortel at landbruksarbeidet til kyrkja òg har vore med på å skapa kommunikasjon og bryta barrierar for lokalbefolkninga som ofte har ei sterk åndetru.

– Mange i dette området er bunden av lokale heksedoktorar som avgjer over nesten alt i liva og arbeidet til folk, seier han.

Jordbruksarealet til kyrkja ligg i nærleiken av ein gammal gravplass og vart derfor av heksedoktorar og lokalbefolkning sett på som ein stad for gjenferd.

– Når kyrkja no har dyrka opp området, og vist at det går bra, blir folk nysgjerrige og dette gir god grobotn for å bruka diakonien til å kommunisera og nå unådde grupper, fortel NMS-misjonæren.

For å få god gjødsel til åkeren har kyrkja òg skaffa seg griser og lært seg nye metodar for å betra utnytta lokale ressursar som grisefôr. Visjonen til kyrkja er at dei skal vera eit læringssenter der nabobønder kan lærast opp og blir inspirert.

– Ein grisebonde i nærleiken lærte til dømes å fermentera (få til å gjæra, red.anm.) bananplanter til næringsrikt grisefôr og har fått auka produksjonen sin betrakteleg, seier misjonæren.

GRØDE: Der kirken ikke fikk noe til å gro i to år høster de nå flere salgbare avlinger i året takket være metodene fra regenerativt jordbruk. FOTO: Tor Helge Brandsæter/NMS

Eigarskap og resultat

Brandsæter fortel at ein i misjons- og bistandsfeltet helst må legga fram ting på ein måte som gjer at lokalbefolkninga føler dei sjølv har vore med og funne på metodane.

– Det som tar mest tid, er å få folk til å ha tru på det sjølv og føla eigarskap til prosessane. Eg trur det var ein fordel at eg på den tida budde i Bangkok og berre kom på besøk til kyrkja i Nan-provinsen. Det gav dei rom for å tenkja sjølv utan at eg gjekk oppi dei, seier han.

Allereie første sesongen gav dei nye metodane resultat.

– Vi så positive endringar gjennom å bygga opp jordsmonnet som igjen gir større avlingar.

Karbonlagring

Regenerativt jordbruk kan òg bidra til at mykje meir karbon blir lagra i jorda, noko som dermed bidrar til mindre CO2 i atmosfæren.

– I Noreg blir det brukt mykje pengar på å utvikla karbonfangst og lagring, men vi kan bli flinkare til å bruka potensialet som ligg i samspelet mellom planter og mikrobane i jorda. Dei gjer jo jobben gratis og mykje meir energieffektivt, seier Brandsæter.

I tillegg til å bidra til eit betre klima, fører større mengder karbon i jorda til auka avlingar og betre motstand mot flaum og tørka. Dette gjer metodane ettertrakta for bønder som kan brødfø fleire og få ei sikrare inntekt. KPK

Redigert for sambåndet.no av Petter Olsen

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Divisi besøker Sør-Rogaland denne helgen. «divisi-kveld» i Ålgård kirke der menigheten inviteres til fellesskap i sang og musikk, er en av programpostene.

Daniel Sæbjørnsen skal møte ungdommer på digitale plattformer, og han ønsker en dialog heller enn en monolog.

Sarah Hetland (19) og Tore Lindefjeld (18) er godt fornøyd med fjorårets Lederkonferanse og planlegger å få med seg årets konferanse. Fristen for å melde seg på til lavest mulig pris, er utsatt til 24. september.

KOMMENTAR Vil den nye oversettelsen av Bibelen til nordsamisk skape like mye diskusjon blant brukerne som 1978-oversettelsen til norsk gjorde? Det finnes i alle fall paralleller.

En fellesgudstjeneste på Saron markerte etableringen av Blå Kors Bryne.

Copyright © Sambåndet 2019