Sambåndet

Tirsdag 19. november 2019
RSS
AVSLUTNING: Bjarne Kvam holder sin avslutningsforelesning. Alle foto: Brit Rønningen

Et liv med NLA

Bjarne Kvam har vært sentral i NLA-høgskolens historie. ‒ Det kunne lett blitt et annet NLA, sier han i sin avslutningsforelesning.

Skrevet av Brit Rønningen den 7. september 2019.

BLOMSTER: Bjarne Kvam får blomster av rektor Erik Waaler.

BERGEN: ‒ Drivkraften i mitt arbeid med NLA har vært at jeg har opplevd det som mitt kall og min plass i livet. Jeg er takknemlig for at jeg har fått leve ut mitt kall gjennom NLA, sier Bjarne Kvam til Sambåndet.

«Mitt liv med NLA, eller NLA mitt liv». Det var overskriften førstelektoren i pedagogikk ga avslutningsforelesningen sin, som ble holdt fredag 30. august ved NLA Høgskolen studiested Breistein. Det hadde han dekning for.

Sentral
Bjarne Kvam ble ansatt ved NLA i 1980. I 1986 ble han rektor, en stilling han hadde i 25 år, og i dag er han altså førstelektor i pedagogikk. I 1992-1993 ledet han et betydelig utrednings- og planarbeid for å forberede etableringen av ny lærerutdanning, og han sto også sentralt i utformingen av lærerutdanningen ved NLA Høgskolen.

Da høgskolen startet i 1996, ble Kvam dens første rektor. Senere hadde han også en avgjørende rolle i gjennomføringen av fusjonen mellom NLA Høgskolen, Høgskolen i Staffeldtsgate og Mediehøgskolen Gimlekollen i 2013. Man kan nesten si at han er NLA, i alle fall er han en meget sentral person i skolens historie.

Spetakkel
‒ I 1981 ble det litt av et spetakkel for friskolene, for da satt Einar Førde i statsrådstolen, og han hadde funnet ut at han ville tvinge disse skolene til å ta opp i styrene representanter fra ansatte og noe annet i tillegg. Det skulle demokratiseres i styrene, forteller Kvam.

Dette var så alvorlig at det sto og vippet for nedleggelse for friskolene og dermed også NLA. I forbindelse med saken fikk Kvam være med på møte i Oslo, i all hemmelighet.

‒ Jeg fikk suge inn litt av denne friskoleånden og -luften allerede den gangen.

Friskoler
Kvam gjorde sitt neste friskolestunt, som han kaller det, i 1988, da Finn Andersen ved Kristelig Gymnasium (KG) ville starte Kristne Friskolers Forbund (KFF).

‒ Finn Andersen var strateg. Han tenkte at hvis de fikk med seg høgskolene, ville de få større tyngde når de skulle til Departementet som friskolene ikke hadde, for på høgskolene var det forskning og professor. På generalforsamlingen hadde han invitert meg med når de skulle starte dette og klubbet meg inn i styret, sier Kvam.

Han ble formann i styret i KFF, et verv han hadde i ni år.

Lærerutdanning
Neste steg i NLAs historie Kvam kommer inn på, er utvidelsen til lærerutdanning. Det begynte ifølge Kvam på kontoret til Anfinn Skaaheim i Indremisjonsselskapet.

‒ De hadde et skoleutvalg, og i dette utvalget hadde de plukket ut folk med ulik bakgrunn. Jeg hadde havnet der fordi jeg var rektor på NLA. Der var også Finn Andersen fra KG. Han spurte: «Hvorfor i all verden starter vi ikke en lærerhøgskole?» Rektor ved lærerskolen på Hamar var også med i utvalget, og han sa: «Det kan dere vel gjøre.»

NLA fikk forespørsel om å utrede dette. Utfallet ble positivt, og det ble bestemt at det skulle opprettes en komite.

‒ Men så viste det seg på et representantskapsmøte at disse luringene i Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM) allerede hadde en komité som satt og utredet dette, i hemmelighet. Men de våknet på det møtet og fant ut at det  kanskje var dumt å ha to komiteer for samme saken.

ROS: Rektor kommer med noen gode ord om og til Bjarne Kvam.

Breistein
Et stort spørsmål var hvor en slik lærerhøgskole skulle ligge. Noen foreslo at den skulle ligge i Kristiansand.

‒ Her var gode råd dyre for de som ville ha skolen til Bergen for å få den tilknyttet NLA. Samtidig var det også viktig med en viss distanse til NLA Sandviken, fremholder Kvam.

Til slutt fikk de overta lokalene til Vestlandsheimen på Breistein.

‒ Hvis det ikke hadde blitt Breistein, er det ikke godt å si hvordan det ville ha gått.

Jon Lilletun

Men det var andre saker som måtte ordnes for at den nye lærerhøgskolen skulle komme i gang, så som samarbeid mellom organisasjonene, økonomi og godkjenning.

‒ Der var ingen kriterier for hvordan man skulle behandle en aktør som ville starte en kristen lærerhøgskole, og vi har ingen tradisjon for hvordan lærerplaner skal godkjennes.

Alt dette kom etter hvert på plass, blant annet ved støtte fra Jon Lilletun som var i kirke- og undervisningskomiteen på Stortinget. Lilletun skal ha sagt til mediene: «Skriv: Gudmund Hernes (som var statssekretær i Kirke- og undervisningsdepartementet), jeg utfordrer deg til å godkjenne denne skolen.»

‒ Hvis vi ikke hadde fått lærerutdanning som utvidelse og videreføring av NLA, vet jeg ikke hva NLA ville vært i dag, slår Kvam fast.

Fusjon
Det stoppet imidlertid ikke med lærerhøgskolen på Breistein. Neste trinn var fusjon med Normisjons Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo. Det var ikke NLAs forslag, men generalsekretær Rolf Kjøde i Normisjon som tok kontakt for å drøfte fusjon. Ikke lenge etter dukket også Lars Dahle fra Mediehøgskolen Gimlekollen opp, og det ble til at også den skolen gikk inn i fusjonen. I den prosessen hadde Kvam med seg KrF-politikeren Kristian Helland som sekretær og samtalepartner.

‒ Der også kunne det ha stoppet opp før det egentlig hadde begynt. Det som var vanskelig, var at hvis vi går inn i Oslo, hva skjer med Fjellhaug Internasjonale Høgskole? Får Fjellhaug en konkurrent midt i Oslo, og som har den samme eieren som konkurrenten, nemlig NLA? Får vi ikke Fjellhaug med på dette, så kan vi ikke få NLM med på dette. Men det gikk den gangen også, forteller Kvam som avslutter med å trekke noen lange linjer:

‒ Livet må forstås baklengs, men leves forlengs. Andre mennesker med sine handlinger og valg har fått dette i gang. Der er forventninger til de nyutdannede. Vi vet ikke hvilke gjerninger de skal inn i.

Ingen kommentarer »

Skriv en kommentar

Konservative kristne har en tendens til å være mer opptatt av å frelse sjeler enn å delta i samfunnet, mener Ken Wytsma, grunnleggeren av Rettferdskonferansen.

Haldis Reigstad deler gjerne sine gaver med andre. Det har det blitt mange dikt av.

KOMMENTAR Kjell Ingolf Ropstads anførsel om at det kristne menneskesynet er under angrep, er reelt. Samtidig oppfatter jeg at profilerte politikere nå har fått problemer med tidligere uttalelser.

Heller ikke på den ekstraordinære generalforsamlingen ble det flertall for ny styreform for foreningen guttogjente.no.

GF Å legge ned kretsene i sin nåværende form og erstatte dem med noen få nettverksbyggende sentra. Det var et av forslagene da generalforsamlingen i ImF diskuterte den store saken om framtidig organisasjonsstruktur.

Copyright © Sambåndet 2019