Jeg vendte meg om for å se røsten som talte til meg, og da jeg vendte meg, fikk jeg øye på sju lysestaker av gull. Og midt mellom lysestakene var det en som lignet en menneskesønn. Han var kledd i en fotsid kjortel, ombundet med et gullbelte under brystet. Hans hode og hår var hvitt som hvit ull, som snø, og hans øyne som en ildslue. Hans føtter var lik skinnende kobber, som om de var glødet i en ovn. Og hans røst var som bruset av vannmasser. I sin høyre hånd hadde han sju stjerner og av hans munn gikk det ut et tveegget, skarpt sverd. Og hans ansikt var som solen når den skinner i sin kraft. Da jeg fikk se ham, falt jeg ned for hans føtter som død. Men han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, og se, jeg er levende i all evighet. Og jeg har nøklene til døden og dødsriket. (v.12-18)
«Hvordan ser Jesus ut?» Slik spurte en ung gutt i hjemmet vi bodde. Dette var veldig viktig. Han ville vite om det stod noe i Bibelen om det. Vi leste sammen fra det første kapitlet i Johannes Åpenbaring, det samme utdraget som står trykket ovenfor.
Da vi hadde lest teksten sammen, så gutten opp på oss med strålende øyne og sa: «Er han SÅ fin?» Jeg glemmer ikke iveren hans, da han sprang for å fortelle dette til resten av familien.
Alle detaljene i teksten, forteller egentlig en lang historie. Historien om han som har vist seg for sitt folk fra begynnelsen av.
Daniel så en som lignet en menneskesønn (Dan 7,13). Budbæreren hadde også et belte av gull (Dan 10,5), og en fotsid kappe. Yppersteprestene bar slik kledning, også kongene. Jesus er både konge, profet, (Guds sendebud), og prest. Beskrivelsen av Jesus forteller hvem han er, og hvordan han er, og den kommer igjen i hvert brev til de syv menigheter. Se også kap. 2 og 3.
Johannes så at hans hode var som hvit ull, som snø. Det er herligheten som omgav ham. Han hadde øyne som ild. Ilden som varmer hjertet mitt, som trenger seg helt inn i innerste hjertekroken. Det er ikke mulig å skjule noe for ham. Blikket hans brenner også av en kjærlighet som aldri forandrer seg. Den er så sterk at han holdt ut lidelse og død for å redde oss syndige mennesker, og vinne våre hjerter og vår hengivenhet.
Røsten hans overdøver alt. Den fikk stormen til å stilne på Genesaretsjøen, og den får stormen til å stilne også i våre hjerter.
Hans hånd som holdt de syv stjerner, er sterk nok til å holde himmelen oppe, og mild nok til å tørke vekk våre tårer. Denne hånd banket på hos de syv menigheter, og hos deg og meg. La oss følge ham.
Aktuelt
