En i mengden sa da til ham: Mester, si til min bror at han skal skifte arven med meg! Men han sa til ham: Menneske! Hvem har satt meg til å dømme eller skifte mellom dere? Han sa til dem: Se til å ta dere i vare for all havesyke! For ingen har sitt liv av sin eiendom, selv om han har overflod. Han fortalte dem så en lignelse og sa: En rik mann fikk stor avling av jorden sin. Da tenkte han ved seg selv: Hva skal jeg gjøre? Jeg har jo ikke rom nok til å samle min avling i. Og han sa: Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned låvebygningene mine og bygge større. Der vil jeg samle hele min avling og mitt gods. Så vil jeg si til min sjel: Sjel! Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! Men Gud sa til ham: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud.
Bakgrunnen. Situasjonen vi møter her i Ordet har sin bakgrunn i eit arveoppgjør. Vi les og høyrer om store vanskar, hat og splitting av familier på grunn av arveoppgjør. Jesus merka nok den same tonen i her òg. I avslaget sitt seier han: Sjå til at de tek dykk i vare for all vinnesjuke.
Jordisk rikdom. I likninga møter vi ein rik mann med god kunnskap og innsikt i sitt yrke, og som lukkast. Her var ikke stillstand, men auke, slik at husa måtte utvidast for å romme all grøda. Det er nok eit særpreg for alle rike at dei stadig vil ha meir. Det vert fortalt om tidlegare president Nixen i USA at han som ung satsa på å bli rik. Og då han nådde målet skulle han ha fortalt at det var berre tomheit. Her hos den rike bonden møter vi den same erfaringa: Ei uroleg sjel som ikkje kan mettast av jordisk rikdom.
Eg trur ikkje at Jesus har imot dei dyktige og rike, men han ser farene dei står overfor og peikar på dei. «For ingen har sitt liv av det han eig, jamvel om han har overflod,» seier Jesus i v/15.
Den snikande sjukdomen. Det den rike ikkje la merke til var at han i sin iver og i sitt aktive arbeid vart angrepen av ein snikande livsfarleg sjukedom: vinnesjuka. Han mista til slutt perspektivene i livet og trudde at jordisk rikdom kunne gjere han tilfreds og gje han kontroll med sjølve livet. Høyr fra v/19: «Så vil eg seia til sjela mi: Sjel! Du har mykje godt liggande for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, ver glad!» Ja, det er skummelt kor aktuell desse orda er inn i vår tid, i vårt rike land! Den snikande sjukdomen vart avslørt ved Guds tale til rikingen: «I denne natt krev dei sjela di av deg. Kven skal då ha det du har samla?»
Rik i Gud. Jesus søkjer alltid etter å frelse den fortapte. Det gjer han òg her med dette alvorlege ordet til oss. Kva er det vi trøyster vår sjel med når ho er uroleg? Rik eller fattig, kom til meg, seier Jesus. Ta imot den frelse som evangeliet gjev: Fred med Gud i eit godt samvet og eit evig liv i Jesus Kristus. Då vert du òg frelst fra vinnesjuka og rik i Gud.