Hjem
Hjem Nyheter Kontakt
Truende kjærlighet

3. søndag i faste - Luk 4,31-37
Torgeir Hauge
Medieleder ImF

 

Illustrasjon: Frode Kalleland

Jesus tok veien ned til Kapernaum, en by i Galilea. Han underviste dem på sabbaten, og de var slått av undring over hans lære, for han talte med myndighet. I synagogen var det en mann som var besatt av en ond og uren ånd. Han satte i å rope av all kraft: «Hva vil du oss, Jesus fra Nasaret? Er du kommet for å ødelegge oss? Jeg vet hvem du er: Guds Hellige!» Men Jesus truet den og sa: «Ti stille og far ut av ham!» Den onde ånden rev mannen over ende midt iblant dem og fór ut av ham, men uten å skade ham. Alle ble forferdet, og de sa til hverandre: «Hva er dette for slags tale? Med makt og myndighet befaler han de urene åndene, og de farer ut.» Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.


Det er ikke ofte vi hører Jesus true noen. På mange måter bryter dette med den kjærlige personen vi gjerne liker å framstille Ham som. Vi ønsker å se for oss Jesus som en smilende og imøtekommende person, som alltid har god tid til menneskene rundt seg.

I søndagens tekst leser vi likevel at Jesus truer. Stemmen hans må ha blitt hard når han sa: «Ti stille og far ut av ham!». Mannen som var i synagogen og ropte etter Jesus laget en voldsom scene. På en sabbat, med synagogen full av mennesker, vil jeg tro folk prøvde å både ignorere og hysje på mannen. Men i stedet for å trekke seg bort fra bråket og ta opp igjen den verdige atmosfæren, så konfronterte Jesus ropene.

Men Jesus er, tross det harde språket, kjærlig i denne teksten. Han tar seg tid og vet hva mannen trenger. Jesus visste mannen var besatt av en ond ånd. Han var fullstendig klar over at den som konfronterte ham i gudshuset var Satan selv. Og derfor truet Jesus. Han gav ordre til selveste Djevelen, og ba ham ti stille! Og ånden gav seg. Uten videre diskusjon fór han ut av mannen. Folkemengden som må ha samlet seg for å få med seg oppstyret, kunne ikke gjøre annet enn å undre seg. Hvem var denne mannen, som har en slik makt?

Jesus befalte den onde ånden om å ti stille, og dette gjorde han av kjærlighet. Han truet og gikk inn i en konfrontasjon fordi han så mennesket var havnet midt i kampen. Hvordan mannen var blitt besatt sier ikke teksten noe om. Det betydde ikke noe for Jesus om mannen selv hadde oppsøkt steder og miljøer hvor man nærmest inviterer onde ånder inn. Jesus ønsket å gjøre mannen fri. Uten et spørsmål. Derfor truet han ånden til å forlate sin bolig.

Jesus har gitt oss kristne bruksrett til sin autoritet over åndsmaktene. Vi har fått lov til å bruke Hans navn til å gjøre det samme som Han gjorde. I Jesu navn kan vi som er kristne true og befale onde ånder. Kraften i dette navnet kan ingen ånder stå imot. Det er et løfte fra Jesus selv.

Den onde ånden var redd. Den ville fremstille Jesus som en som ødelegger. Men Jesus er ikke kommet for å ødelegge oss. Han vil redde hvert menneske. «Og ryktet om ham spredte seg overalt i omegnen.»

 
Sambåndet2, Søre Bildøy, 5353 Straume Tlf.: 56 31 42 50 Faks: 56 31 42 41 E-post: imf@imf.no
Aeston