La ikke deres hjerte forferdes! Tro på Gud, og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, da hadde jeg sagt dere det. For jeg går bort for å gjøre i stand et sted for dere. Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg, for at også dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien. (...)
Da jeg leste denne bibelteksten, slo følgende sitat ned i meg: «Nei, for all den ting jeg visste, kan jeg ei min Jesus miste». Jeg visste ikke hvem sitatet stammet fra. Men det måtte være en som har satt samlivet med Jesus svært høyt. En som var blitt glad i Jesus. En for hvem Jesus var blitt en umistelig venn. (Sitatet viste seg å være fra en salme av Landstad. Sangboken nr. 466.)
Teksten forteller om en samtale mellom Jesus og disip-lene da samlivet mellom dem hadde vart i bortimot tre år. De hadde gjort den samme erfaring som Landstad: Jesus var blitt en umistelig venn. Derfor ble de redde da Jesus fortalte at han snart skulle skilles fra dem. Men Jesus vet å gi den redde trøst. Det er «trøst til den for hvem Jesus er umistelig» det handler om i dagens tekst.
Første punkt i Jesu sjelesorg er å vise til himmelen og til sin gjenkomst. Om han nå skulle dra bort fra disiplene, så var det bare midlertidig. En dag skulle ventetiden for Jesu venner være over. Jesus skulle komme igjen og samle sine disipler i «min Fars hus» med «mange rom». Der skulle de være sammen.
Disiplene falt til ro med Jesu henvisning til himmelen. Dit ville de gjerne bli med. For der var Jesus. Men hvordan kunne de være sikker på at de fant vegen dit? Det var Thomas som spurte.
«Jeg er vegen», svarte Jesus. Ved dette viser Jesus til sin gjerning på korset. Der åpnet han vegen for alle som vil gå den. Evangeliets veg.
Det ser ut til at disiplene ble beroliget ved Jesu henvisning til at de skulle samles i himmelen og til henvisningen til evangeliet som vegen dit. Så skulle de ikke miste ham like vel. Men kunne de være sikker på at han hadde tilstrekkelig autoritet fra Gud til å si dette? Her var det Filip som førte ordet: «Herre, vis oss Faderen, og det er nok for oss.»
Jesu svarte: «Den som har sett meg, har sett Faderen». Her slår Jesus tilbake all tvil om hvem han er. Han er ett med Faderen og har derfor guddommelig autoritet til å si det han sier.
Trøstens ord til oss som Jesus er umistelig for, går da ut på dette: Jesus skal ikke forlate sine. Han har gitt løfte om at han skal komme igjen. Og om at han skal hente sine disipler til seg. De som har tatt i mot Jesus og tror på evangeliet, er på rett veg til himmelen. For Jesus åpnet den vegen da han døde på korset. Og vi kan være trygg på at det er sant det Jesus sier her, for han taler med guddommelig autoritet.