Sambåndet

Lørdag 27. mai 2017
RSS

Nettmøte – ytringsfrihet

Når: onsdag 20. januar 2016

Hvem: redaktør Vebjørn Selbekk og
gen.sekr Øyvind Aadland

p-selbekk-og-aadland

    Spørsmålsrunden er nå avsluttet.

  • ytringens grense
    Sendt inn av Amund, 19. January 2016 kl. 09:01
    Jesus, som selv kalte seg sannheten, hadde aldri behov for å \"hysje\" og strupe dem som var uenig med ham eller til og med presenterte løgn. Bortsett fra i møte med demonene - da sa han \"ti stille\". Finnes det slike røster i dag som ikke skal få komme til ordet?
    Hei, Amund!
    Hvis vi skal se dette i et spesifikt kristent verdiperspektiv er det viktig å legge vekt på at Jesus ikke ønsket å «strupe» noen, eller for å bruke et mer moderne begrep: krenke noen.

    I forhold til å krenke andre er det relevant å vurdere dette opp mot Vær Varsom-plakaten (etiske normer for pressen), der det understrekes at man skal vise respekt for blant annet etnisitet, identitet og livssyn. Dette opplever jeg å være i samsvar med Jesu holistiske nestekjærlighetsperspektiv.

    Det krever et godt skjønn å handle riktig når det oppstår konflikt mellom den legale retten til ytringsfrihet, og den etiske vurdering i å vise respekt. Så vil jeg være veldig forsiktig med å demonisere noe eller noen, som så kan rettferdiggjøre manglende respekt.

    Mvh. Øyvind

     

    Hei Amund!

    Jeg er tilhenger av en svært omfattende ytringsfrihet. Det gjelder også for ytringer som det store flertallet anser som avskyelige. Jeg tror ikke vi bekjemper ubehagelig holdninger og ekstremisme ved å feie det under teppet. Bedre å la det kommer frem i lyset og bekjempe det i åpent lende, det vil si den offentlige debatten. Derfor er jeg også motstander av det lovverket som finnes i flere europeiske land, der Holocaust-fornektelse er forbudt.

     

    Mvh Vebjørn

     

     
  • Ytringsfrihet
    Sendt inn av Britt Kvaran, 19. January 2016 kl. 17:01
    Øyvind Aadland! Hvis Vebjørn Selbekk som redaktør i Magazinet for ti år siden i det hele tatt skulle gjengi saken for sine lesere, sier det seg selv at leserne også ville ha den største interesse av å se hva hele stridens kjerne handlet om. Mener du virkelig at redaktøren skulle holdt tilbake informasjon om hva hele denne brennhete saken handlet om for ti år siden? Og av samme grunn blir det jo da også i aller høyeste grad relevant å trykke bildene i boka hans ti år senere, som tar for seg bl.a. karikaturstriden. På grunn av så mye frykt ellers i pressen, er mange fortsatt uvitende om stridens kjerne. Mener du at han skulle ha sensurert stoffet for sine lesere? Da ville vi ikke visst hva noe av dette handlet om.
    Hei, Britt!

    Jeg er ikke så sikker på at jeg må "se" karikaturtegningene for å forstå hva sakens kjerne handler om. Flere medier har dekket denne sakens prinsipielle sider uten å ha presentert disse bildene eksplisitt. For meg ligger dette i det vanskelige skjæringspunktet mellom en svært viktig legal rett, og det etisk normative i forhold til respekt til identitet og livssyn.

    Mvh. Øyvind
  • Ytring mot kristne
    Sendt inn av Torbjørn Hovland, 19. January 2016 kl. 20:01
    Spørsmål til Selbekk - Kor langt meiner du ein kan gå til angrep mot kristne og jøder i høve til ytringsfrihet. Er det ingen grenser for denne?
    Hei Torbjørn!

    Jeg tror det er viktig å ha vide grenser for religionskritikk. Heller ikke ekstremisme ved å feie det under teppet. Derfor er jeg  motstander av forbudet som finnes i lovverket i flere europeiske land mot Holocaust-fornektelse.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Mer enn islam?
    Sendt inn av Filip Rygg, 19. January 2016 kl. 20:01
    Alle debatter hvor ytringsfrihet er det sentrale er også islam sentralt. Er det ikke andre temaer/områder hvor man bør utfordre? Hva med våre egne miljøer? Tåler vi det vi forventer at muslimene skal tåle?
    Hei, Filip!

    Debatt om ytringsfrihet er selvsagt ikke prinsippielt knyttet til islam. I den aktuelle debatten er tatt utgangspunkt i karikaturtegningene av Muhammed. Det har vært fokusert på absolutt frihet til ytring som berører identitet, livssyn, og som er relevant også i forhold til etnisitet, seksuell legning – med andre ord områder som er mer følsomme i forhold til å hevde seg krenket.

    Når det gjelder ytringsfrihet og mediedekning av følsomme hendelser, som for eksempel selvmord og/eller mennesker i sorg og kriser, utfordres vi stadig til en grenseoppgang. I England, for eksempel, har man nærmest fått en journalistisk trend som betegnes som «Death Knock», der man trår svært nær sårbare mennesker i og rundt død. Dette kommer stadig nærmere Norge, og vil utfordre oss.

    Men ytringsfrihet i det politiske rom har en mye videre horisont, og ofte andre dimensjoner, som innbyr til debatt med trolig høyere takhøyde.

    Mvh. Øyvind

     

    Hei Filip!

    Vi kristne har i mange tiår måttet tåle et svaært kritisk søkelys på vår tro. Den samme typen offentlig søkelys bør rettes mot islam. Også dens tabu-områder, for eksempel når det gjelder Muhammeds eget liv og levnet. Det er bare hvis vi går til kjernen - Muhammed eksempel som forbilde for hele menneskeheten - at vi kan forstå problemene som skapes i visse islamske miljøer med terror og kvinneundertrykkelse.

     

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Ytringsfrihet
    Sendt inn av Ståle Halsne, 19. January 2016 kl. 20:01
    2 spørsmål som berører hverandre; 1: Er retten til å krenke viktig for å beholde full ytringsfrihet? I tilfelle, går det an å si noe om hvorfor? 2: Jeg har ofte hørt om ytringsfrihet at vi ikke har ytringsplikt. Det betyr at vi ikke har plikt til å ytre, f. eks. krenkende ytringer. Hva kan skje dersom vi blander sammen retten til å ytre seg og spørsmålet om respekt for andre?
    Hei, Ståle!

    1. Først må vi være enige om hva som ligger i forståelsen av å krenke, og der tror jeg vi i utgangspunktet har en stor utfordring. Noen vil kanskje mene at for eksempel religionskritikk er en krenkelse. Det mener jeg absolutt ikke, og en saklig religionskritikk er velkommen.

    Selv om det også vil være vanskelig å definere hva som er respektløst er det med en viss universell verdiforståelse ikke greit å overkjøre respekt for andre menneskers egenart, identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, – for å beholde full ytringsfrihet. Igjen blir det behov for en skjønnsmessig vurdering av legal rett og etisk/moralsk vurdering. Her vil man komme til forskjellige konklusjoner, noe vi ser ved at forskjellige mediehus har handlet forskjellig ved for eksempel karikaturtegningene.

    2. Henviser til svar under punkt 1. Det kan være legalt upropblematisk med absolutt frie ytringer, men det er etter mitt syn i flere tilfeller etisk og moralsk uforsvarlig. Jeg vil understreke at sondringen mellom den legale retten og den moralsk/etiske siden kan være svært vanskelig.

    Mvh. Øyvind

     

    Hei Ståle!

     

    Takk for gode spørsmål.

    1. Jeg tror det er farlig å gi den angivelig «krenkede» vetorett mot «krenkelser». Det er jo nettopp den typen holdninger og lovgivning som brukes mot den kristne minoriteten i mange muslimske land og har ført til fengselsstraff og forfølgelse i mange tilfeller. Å si at man blir krenket akn bli et effetivt våpen mot helt legitim samfunnsdebatt.

     

    2. Jeg er svært skeptisk til begrepet ytringsansvar. Jeg vier et helt kapittel til den problematikken i boken min Fryktens makt.
    For meg virker ropet på ytringsansvar som et ekko fra argumenter tidligere tiders makthavere, religiøse autoriteter, sensurmyndigheter eller smakspoliti har brukt.

     
    Men er det virkelig dette som har ført verden fremover? Eller er det de som har brutt med konvensjonene som har sørget for det? De som har utfordret det bestående. Som har sagt det usigelige. Talt Roma midt imot. Skrevet de forbudte bøkene. Lansert de sjokkerende tankene. Laget den farlige kunsten. Stilt de provoserende spørsmålene. Påpekt at keiseren er naken.
     
    Hva ville ha skjedd hvis alle disse i stedet hadde brukt ytringsansvaret? Vært nøye med ikke å tråkke noen på tærne. Passet på at ingen ble krenket. Hvor hadde samfunnet vårt vært da?

    Vennlig hilsen
    Vebjørn
     
  • Støre
    Sendt inn av Geir Hansen, 19. January 2016 kl. 21:01
    Har du endelig fått unnskyldning fra Jonas Gahr Støre?
    Nei, jeg har ikke det. Jeg etterspør ingen unnskyldning til meg personlig heller. Men jeg mener han skylder det norske folk å fortelle hva han vil gjøre neste gang det oppstår en slik krise rundt ytringsfriheten. Støre har store muligheter (dog litt mindre i det siste) til å bli vår neste statsminister. Har han lært noe eller risikerer vi at han svikter like katastrofalt neste gnag også?


     

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Ytringsfrihet
    Sendt inn av Jarle Mong, 19. January 2016 kl. 22:01
    Frihet innebærer ansvar, hvilket ansvar har vi i forhold til ytringsfrihet. Kan ytringsfrihet misbrukes?
    Hei, Jarle!

    Det kristne verdigrunnlaget har gitt oss flere «knagger» å orientere oss i livet. Noe er ganske så konkret, mens annen etisk veiledning utfordrer oss til å vurdere i lys av kryssende interesser og verdier. I den sammenhengen kan vi vise til et bibelsitat, som for eksempel fra 1. Kor. 10.23: «Jeg har lov til alt – men ikke alt gagner». Selvsagt kan ytringsfrihet misbrukes. Det «beste» kan også bli det godes fiende. Og vi må ikke være så etnosentriske, at vi ikke også forsøker å sette oss inn i at det kan bli stor avstand mellom intensjon og persepsjon. Kommunikasjonsteknologien når alle globale kriker og kroker, og vi må erkjenne at verdensanskuelsen er svært så forskjellig, enn så lenge.

    For å ta et eksempel fra vår arbeidssituasjon i Strømmestiftelsen må vi ta hensyn til perspektiver hos de menneskene vi arbeider sammen med i forhold til av og til vår egen selvforståelse.

    Mvh. Øyvind.

     

    Hei Jarle!

     

    For meg går ytringsfrihetens grense ved oppfordringer til vold. En drapstrussel er også en ytring, men en kriminell sådan. Og slik mener jeg det bør fortsette å være.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Blasfemi
    Sendt inn av Arvid, 20. January 2016 kl. 00:01
    Aadland: I eldre rettspraksis (særlig Otto-Preminger Institute v. Østerrike 1994 og Wingrove v. Storbritannia 1996) er Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) tilbøyelig til å godta at enkelte stater begrenset ytringsfriheten med lovverk som beskyttet folks religiøse følelser mot fornærmelser. I nyere rettspraksis (mindretallet i IA v. Tyrkia 2005, men enstemmig domstol i Giniewski v. Frankrike 2006 og Klein v. Slovakia 2006) ser vi en ny tilnærming fra domstolens side. Nå legges det ikke vekt på å beskytte religiøse følelser mot fornærmelse, men snarere på om ytringen truer den enkelte borgers frihet til å praktisere og manifestere sin religiøse tro (hvilket få ytringer gjør). Å gjeninnføre blasfemiforbud i norsk lovgivning vil med andre ord raskt kunne komme i konflikt med menneskerettslige forpliktelser Norge har påtatt seg gjennom EMK og menneskerettsloven. Hvordan ser du for deg at et blasfemiforbud skal kunne harmonere med ytringsfrihetsbestemmelsen i EMK artikkel 10, slik EMD har tolket bestemmelsen i nyere tid?
    Hei, Arvid og Peder (jeg tar deres spørsmål og svarer på det sammen).

    Takk for svært utfordrende spørsmål. I en nettdebatt blir dette vanskelig å svare utfyllende på, og jeg erkjenner et forholdsvis lavt presisjonsnivå på mitt svar her. Men jeg skal prøve å skissere noen av rammene for min tenkning. Referansene i spørsmålformularet ditt, Peder, viser hvor vanskelige avveininger som har vært gjort over lang tid. I vårt eget samfunn har det også vært en svært lang tidsperiode der blasfemilovgivningen har vært debattert, og så vidt meg beskjent falt den siste blasfemidommen så langt tilbake som i 1912 (Arnfred Olsen). Det jeg har tatt til orde for, er å mane til varsomhet i forhold til blasfemiske ytringer. Grunnen til at jeg i denne aktuelle debatten knytter det til blasfemi, er linken til religion og Muhammed. Det grunnleggende drivet for mitt engasjement er opplevelsen av et stadig mer polarisert samfunn. Min intensjon (kanskje noe naivt) er å forsøke å nedtone denne polariseringen og hat-bølgen som vi opplever. Krenkning og respektløs behandling av mennesker er et grunnleggende angrep for selve grunnlaget for menneskeretten, som har utgangspunkt i menneskets ekslusive verdighet. Politisk undertrykkelse og krenking av menneskerettighetene generelt roper på rett til ytringsfrihet, som jeg hevder er en absolutt juridisk rett og som - i et etisk perspektiv - må målbæres for et "større gode". Da jeg tok del i førstegangstjenesten i militæret var det i en vurdering av flere verdier satt opp mot hverandre i et pro et contra-perspektiv. Slik også med den aktuelle tilbakeholdenheten i forhold til ytringer som hos mange får en persepsjon av krenkelse. Når denne persepsjonen mobiliserer den stadig økende polariseringen må noen ta "til vettet" og mane til varsomhet. I andre sammenhenger kan vurderingene bli annerledes, og politiske ytringer for å skape demokratiske rom i undertrykkende regimer krever klare og utfordrende ytringer.

    Mvh. Øyvind
  • Reaksjoner
    Sendt inn av Peder, 20. January 2016 kl. 00:01
    Hei, Øyvind Aadland! Du maner til varsomhet med blasfemiske ytringer og begrunner dette med å vise til reaksjonene ytringene fører til. Konsekvensen av en slik tankegang er naturligvis at vi må legge bånd på oss, avstå fra - og for sikkerhets skyld muligens forby - enhver ytring som kan føre til trusler eller vold. På den måten vil debatten om mange viktige samfunnsspørsmål bli kneblet og fraværende. Hvordan mener du at den typen ytringsrestriksjoner som du tar til orde for, er forenlige med å opprettholde et åpent, demokratisk samfunn?
    Hei, Arvid og Peder (jeg tar deres spørsmål og svarer på det sammen).

    Takk for svært utfordrende spørsmål. I en nettdebatt blir dette vanskelig å svare utfyllende på, og jeg erkjenner et forholdsvis lavt presisjonsnivå på mitt svar her. Men jeg skal prøve å skissere noen av rammene for min tenkning. Referansene i spørsmålformularet ditt, Peder, viser hvor vanskelige avveininger som har vært gjort over lang tid. I vårt eget samfunn har det også vært en svært lang tidsperiode der blasfemilovgivningen har vært debattert, og så vidt meg beskjent falt den siste blasfemidommen så langt tilbake som i 1912 (Arnfred Olsen). Det jeg har tatt til orde for, er å mane til varsomhet i forhold til blasfemiske ytringer. Grunnen til at jeg i denne aktuelle debatten knytter det til blasfemi, er linken til religion og Muhammed. Det grunnleggende drivet for mitt engasjement er opplevelsen av et stadig mer polarisert samfunn. Min intensjon (kanskje noe naivt) er å forsøke å nedtone denne polariseringen og hat-bølgen som vi opplever. Krenkning og respektløs behandling av mennesker er et grunnleggende angrep for selve grunnlaget for menneskeretten, som har utgangspunkt i menneskets ekslusive verdighet. Politisk undertrykkelse og krenking av menneskerettighetene generelt roper på rett til ytringsfrihet, som jeg hevder er en absolutt juridisk rett og som - i et etisk perspektiv - må målbæres for et "større gode". Da jeg tok del i førstegangstjenesten i militæret var det i en vurdering av flere verdier satt opp mot hverandre i et pro et contra-perspektiv. Slik også med den aktuelle tilbakeholdenheten i forhold til ytringer som hos mange får en persepsjon av krenkelse. Når denne persepsjonen mobiliserer den stadig økende polariseringen må noen ta "til vettet" og mane til varsomhet. I andre sammenhenger kan vurderingene bli annerledes, og politiske ytringer for å skape demokratiske rom i undertrykkende regimer krever klare og utfordrende ytringer.

    Mvh. Øyvind
  • Forståelse for ytringsfrihet
    Sendt inn av Arvid, 20. January 2016 kl. 00:01
    Vebjørn Selbekk: Hva ser du for deg at må til for at statsledere og religiøse muslimer i Afrika og Asia skal innse at ytringsfriheten er en vesentlig del av fundamentet for et demokratisk samfunn og følgelig ikke må innskrenkes mer enn høyst nødvendig?
    Hei Arvid !


    Det er svært krevende. Og på kort sikt er jeg ikke optimist med tanke på muligheten for å få til det. Men vi må jo ha tro på at demokrati, rettsstat og sivilisasjon kan vinne frem på sikt.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Ytrigsfrihetens grenser
    Sendt inn av Margit, 20. January 2016 kl. 01:01
    Spørsmål til Øyvind Aadland: Dersom det skal være en grense for ytringsfriheten ... 1. Hvem skal sette den grensen? Flertallet? Mindretallet? Politikerne, imamene, prestene, paven? 2. Og hvor skal grensen gå? Ved følelser? Evt. hvems følelser? Ved sannheten? Hvems sannhet? Ved satire / humor?
    Hei, Margit!

    I et demokratisk samfunn må de lovgivende organene være førende i å definere ytringsfriheten og dens grenser. Når jeg understreker "demokratisk samfunn" må vi selvsagt ha åpne debatter som denne om så vanskelige spørsmål. Så er grunnleggende lovrammer - som menneskerettighetene - forpliktende, og derfor hevder jeg også ytringsfrihetens absolutte legale rett. Jeg har også tiltro til at etiske og moralske vurderinger - som også her må anvendes - er forankret i et samfunns kulturelle fellesverdier, og det vil selvsagt være vanskeligere å definere dette i et flerkulturelt samfunn.

    Mvh. Øyvind
  • Den krenkede
    Sendt inn av Håvard Brekkå, 20. January 2016 kl. 08:01
    Ved siden av ytringsfriheten må det vel være en \"rett til å føle seg krenket\". Problemet er når den krenkedes følelser får utløp i form av trusler og voldshandlinger. Ser dere noen måte vi som samfunn kan tilrettelegge for å ivareta den krenkede, slik at han/hun kan stå oppreist uten å måtte hevne seg/redde æren osv.?
    Hei, Håvard!

    Det blir urimelig i vårt samfunn å ty til voldelige utløp da vi nyter godt av svært mange kanaler for å hevde å ha blitt krenket. Man har rett til å føle seg krenket, men man har ingen rett til å ty til voldelige utløp i form av trusler og voldshandlinger. Her må man bruke de fora som vi er så heldige å ha i et demokratisk Norge.

    Mvh. Øyvind.

     

    Hei Håvard!

    Jeg mener ikke at det er en menneskerett å ikke bli krenket. Tvert imot tror jeg det er noe av prisen vi må betale for å leve i et moderne samfunn med ytringsfrihet og fri informasjonsutvikling. Alternativet er så mye verre.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Til Selbekk
    Sendt inn av Kine, 20. January 2016 kl. 09:01
    Tror du islam vil kunne gjennomgå en reformasjon på samme måte som kristendommen, og på den måten bevege seg bort fra bokstavtro tolkning av sin hellige skrift?
    Hei Kine!


    Jeg tror det er mulig, men at det blir svært krevende. Ikke minst på grunn av det store tabuet rundt profetens liv og historie. Det kan være livsfarlig å utfordre dogmene rundt «Allahs siste profet».

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Beklagelse
    Sendt inn av Torgeir S., 20. January 2016 kl. 11:01
    Til Selbekk: Tror du at Jonas G. Støre kommer til å beklage hvordan han opptrådte under karikaturstriden? Til begge: Tror dere ytringsfriheten får bedre eller strammere kår om 20 år?
    Hei Torgeir!


    Jeg tror ikke Støre kommer til å beklage. Politikere og mediefolk har en ting til felles: En utstrakt motvilje mot å innrømme og beklage egne feil.

    Så er jeg ganske pessimistisk på ytringsfrihetens vegne på kort sikt når det gjelder mulighetene til å kritisere islam, profeten og koranen. Faren er at vold og terror kommer til på virke og utføre det den er tenkt å utføre, nemlig å skape frykt og selvsensur.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Motivasjon
    Sendt inn av Line Noer Borrevik, 20. January 2016 kl. 13:01
    Til Selbekk: Magazinet var ikke alene om å publisere karikaturene, selv om overraskende mange vegret seg. Magazinet har heller ikke tidligere markert seg i en større offentlighet i kampen for ytringsfriheten. Hvorfor valgte du, som redaktør av en kristenkonservativ publikasjon, å markere ytringsfriheten gjennom en publisering som også er en krigserklæring mot troende muslimer?
    Hei Line!


    Jeg valgte å illustrere en artikkel som handlet om de danske Muhammed-tegningene med den mest opplagte illustrasjonen, nemlig de danske Muhammed-tegningene. Det var ingen «krigserklæring mot troende muslimer», men egentlig en helt ordinær redaksjonell avgjørelse. Jeg hadde også tidligere publisert lignende ting som kunne virke krenkende på kristne og jøder. Ikke for å provosere, men for å illustrere og dokumentere.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Blasfemi
    Sendt inn av Line Noer Borrevik, 20. January 2016 kl. 13:01
    Til Aadland: I en tid der livssynsmangfoldet øker med frafallet fra de etablerte religionene, er det ikke lett å unngå krenkelser. Hvis ytringsfriheten skal begrenses for å unngå blasfemi, hvem skal definere hva blasfemi er? Hvordan definerer du blasfemi? Skal New Age-ere kunne påberope seg blasfemi?
    Hei, Line!

    Jeg er enig i at det er svært vanskelig å definere hva som er blasfemi i et flerkulturelt samfunn, og den utfordringen står vi midt oppi og jeg maner derfor til varsomhet for å skape et rom for dialog, i motsetning til polarisering og voldelig konfrontasjon.

    Mvh. Øyvind.
  • Ytringsfridom
    Sendt inn av Margit Hunemo, 20. January 2016 kl. 14:01
    1) Kristne i vesten har sidan 2.verdskrig \"blitt tvungne til å akseptere\" det vi kan kalle respektlaus tale og raljering med kristelege verdiar. Spørsmålet mitt er derfor om noko av reaksjonane mot ytringsfridom skuldast manglande demokrati, og forståing til kva demokrati ER? Det bør vektleggjast at dei fleste muslimske land IKKJE er demokrati. 2) Menneskesynet/menneskeverdet er også vesentlege skiljepunkt mellom kristen tru og islam. I kristen forståing er mennesket unikt, og høgt verdsett. Spørsmålet: Kan denne ulikskapen også påvirke ytringsfridomen? Og føre til diktatorisk ytringsmakt?
    Hei Margit!


    Jeg tror du er inne på noe svært viktig. Velfungerende demokratiske stater er en mangelvare i verden i dag. Det ser nesten ut som at dess mer innflytelse islam får i et samfunn, jo dårligere kår blir det for ytringsfrihet, rettsstat, kvinners rettigheter og så videre. I en situasjon der islam og kanskje også islamisme får stadig større innflytelse i Norge og Europa må vi slå ring om og verne disse viktige verdiene.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Ytringsfrihet
    Sendt inn av Kjell Skartveit, 20. January 2016 kl. 17:01
    Spørsmål 1:Aadland tar utgangspunkt i at noe er hellig. Men hvem skal definere dette? Og hvorfor er det bare religiøse som skal ha vern mot krenkende ytringer? Hva med politiske bevegelser? Hvorfor skal ateister tåle at religiøse får et ekstra vern? Spørsmål 2: Hvem skal definere hva som krenker? Ser ikke Aadland at denne definisjonsmakten åpner opp for et diktatur der kritikk er umulig, rett og slett fordi all kritikk kan stemples som krenkende? Spørsmål 3:Og er det statens oppgave å beskytte dem som reagerer på kritikk med ekstrem vold? Hvilken stat har vi da fått? Burde ikke kampen for sannheten være statens utgangspunkt, ikke beskyttelsen av de som bruker vold? Spørsmål 4:Aadland tar utgangspunkt i de krenkedes reaksjoner. Forstår han hvem han da spiller på lag med? Skal vi la være å kjempe mot ondskapen fordi ondskapens tilhengere slåss tilbake? Spørsmål 5: USA mislikte i sin tid at Chaplin laget filmen Diktatoren. De var redd for Hitlers reaksjon. Mener Aadland at det var riktig av USAs regjering å kritisere Chaplin? Husk at mange hadde et nærmest religiøst forhold Hitler.
    Hei, Kjell!

    1. Jeg tar utgangspunkt i respekt for menneskets egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, og andre aspekter som mennesker vil holde for «hellig» i forhold til et godt liv. Derfor en vid betydning av «hellig», ikke i streng religiøs betydning.

    2. For å svare på spørsmål to velger jeg å gjenta det jeg svarte på et spørsmål tidligere:
    Først må vi være enige om hva som ligger i forståelsen av å krenke, og der tror jeg vi i utgangspunktet har en stor utfordring. Noen vil kanskje mene at for eksempel religionskritikk i seg selv er en krenkelse. Det mener jeg absolutt ikke, og en saklig religionskritikk er velkommen.

    Selv om det også vil være vanskelig å definere hva som er respektløst er det med en viss universell verdiforståelse ikke greit å overkjøre respekt for andre menneskers egenart, identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn, – for å beholde full ytringsfrihet. Igjen blir det behov for en skjønnsmessig vurdering av legal rett og etisk/moralsk vurdering. Her vil man komme til forskjellige konklusjoner, noe vi ser ved at forskjellige mediehus har handlet forskjellig ved for eksempel karikaturtegningene.

    I rommet med fellesverdier har jeg tiltro til å utøve sunt bondevett i forhold til krenkelse og respektløs handling, som på så mange av livets områder er det en av utfordringene.

    3. Jeg forstår ikke helt hvor du vil med spørsmålet, men selvfølgelig fordømmer jeg enhver form for voldelig reaksjon og ytring, og forstår ikke helt hva du mener med spørsmålet ditt om at det er statens oppgave å beskytte dem som utøver vold.

    4 og 5. Selvsagt mener jeg at vi ikke skal la være å konfrontere, og det også ofte skarpt, fordi det er nødvendig. Men jeg mener også at man skal opptre med respekt for hverandre.

    Mvh. Øyvind.
  • Ytringsfrihet og mobbing
    Sendt inn av Leiv Roald Thu, 20. January 2016 kl. 17:01
    Har inntrykk av at ytringsfrihet er overordnet alle andre forhold som respekt og sårbarhet. Ytringsfrihet i forhold til enkeltindivid bør kanskje derfor relateres til mulige konsekvenser? Når samfunnet hyller satire, er det ikke da fare for at voksne og media lett kan stimulere ungdom/barn til mobbing. Har noen tenkt den tanken at mobbing noen ganger kan være motivert ut fra respektløs satire?
    Hei, Leiv Roald!

    Jeg tror nok at vi skal være forsiktige med en respektløs satire (ikke satire i seg selv) i en kontekst hvor mobbing er et stort problem.

    Mvh. Øyvind.

     

    Hei Leiv Roald!

    Jeg vet ikke om jeg helt ser den automatiske sammenhengen mellom satire og mobbing. Satirens natur er at den skal slå oppover mot makten og det pompøse.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Dagens Gjøsund-kommentar
    Sendt inn av Lars, 20. January 2016 kl. 18:01
    Har du, Vebjørn Selbekk, noen kommentar til Alf Gjøsunds kommentar i Vårt Land i dag (http://www.vl.no/meninger/kommentar/selbekks-ytringsfrihet-1.676862), en kommentar hvor poenget synes å være at du ikke skulle ha den samme ytringsfriheten som andre fordi (1) du utga en avis med tendensiøs journalistikk og (2) din bekymring for ytringsfriheten dreide seg om ytringsfriheten til én gruppe - islamkritikerne?
    Hei Lars!


    Ja, det har jeg. Svaret finner du her: https://www.facebook.com/vselbekk/photos/a.1064507276922249.1073741828.1064447180261592/1084715774901399/?type=3&theater&notif_t=like

     
  • Støres løgner
    Sendt inn av Marte, 20. January 2016 kl. 18:01
    Hei, Vebjørn Selbekk! Hva tror du er årsaken til at Jonas Gahr Støres løgn om at karikaturene aldri ble publisert i noen toneangivende avis i Norge, ikke ble avslørt i store deler av den muslimske verdenen? Og hva tror du ville skjedd om løgnen ble avslørt? Gratulerer med en veldig god og interessant bok, btw.
    Hei Marte!


    Det stememr at Støre feilinformerte om dette på arabisk TV. Det var den kanskje farligste situasjonen under hele karikaturstriden. For hva hadde skjedd dersom allerede opphissede menneskemasser i Midtøsten hadde skjønt at Norges utenriksminister bløffet dem om omfanget av trykkingen i Norge. Faktum var jo at langt flere og større aviser hadde vist tegnignene i Norge sammenlignet med Danmark. Farlig spill av Støre. Men jeg har ikke noe svar på hvorfor han ikke ble avslørt.

    Takk for gode ord om boken. Hyggelig at du likte den.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Eliten
    Sendt inn av Gjermund, 20. January 2016 kl. 18:01
    Til Selbekk: Hvorfor tror du mange elitistisk aviskommentatorer har så store problemer med å anerkjenne din modige og kompromissløse tilnærming til ytringsfrihetsspørsmål?
    Hei, Gjermund!

    Ser at du spør Selbekk, men jeg har et behov for en liten kommentar her. Det virker heroisk å stå fram så klart som Selbekk har gjort i denne saken. Likevel vil jeg i etterpåklokskapens lys spørre hva dette har ført til i forhold til styrking av en konstruktiv ytringsfrihet og utvidelse av det demokratiske rom? I Strømmestiftelsen har vi opplevd i flere av landene vi jobber i at persepsjonen ikke er i samsvar med intensjonen, og det har skapt økt polarisering og gjort dialog vanskelig. Hat-motiv mot en kollektiv forståelse av vestens verdier har blant annet ført til plyndring/brenning av mer enn 70 kirker.

    Mvh. Øyvind.

     

    Hei Gjermund!

    Jeg er nok uansett ikke den rette til på svare på spørsmålet ditt. Og ikke føler jeg meg særlig modig og kompromissløs heller, bare så det er sagt. Men jeg føler litt behov for å kommentere noe av det Aadland skriver over her. Jeg mener det er feil å tro at de ekstreme islamistene hater Vesten på grunn av karikaturer eller Rushdies bok eller noe annet slikt. De trenger ikke slike unnskyldninger for å angripe oss. Det så vi under den store massakren i Paris i november. Da ble helt vanlige mennesker som hygget seg på restaurant eller gikk på konsert en fredagskveld angrepet. Det er stor nok synd til at de fortjente å dø ut fra denne ekstremistiske ideologien. Sannheten er at de hater alt ved vår vestlige kultur, vår frihet og måten vi lever på.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn

    Hei Vebjørn,
    Jeg skal ikke direkte kommentere det som skjedde i Paris. Men etter den voldelige massakren der (som jeg klart fordømmer) ble det tegnet nye karikaturer som ladet konflikten. Muslimer i Niger tok initiativet til ny vold mot det som - for dem - symbolsk representerte vestens verdier, og plyndret 70 kirker. Jeg tar fullstendig avstand også fra den voldelige reaksjonen, men noen må ta til vettet og stanse denne volds-spiralen ved å være mer varsomme med ytringer som lader hat-bølgen.
    Mvh. Øyvind
  • Redaktørkolleger
    Sendt inn av Jakob Hansen, 20. January 2016 kl. 18:01
    Spørsmål til Vebjørn Selbekk: Burde de norske avisredaktørene som publiserte karikaturene før du gjorde det, gått klarere ut og opplyst om det (svært mange hadde nok ikke fått det med seg, eller glemt det), påtatt seg et medansvar og gitt deg en tydelig støtte? Hva syns du om den støtten eller mangelen på støtte du har fått av dine redaktørkolleger?
    Hei Jakob!


    For meg har det ikke vært noe stort poeng å kritisere redaktørkolleger. Men de som hadde trykket karikaturene før oss og som så satt stille i båten mens stormen raste mot Magazinet og meg, opplevde vel ikke sitt stolteste øyeblikk som redaktører. For å si det forsiktig.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn
  • Presseetikk
    Sendt inn av Petter Olsen, 20. January 2016 kl. 21:01
    Til Øyvind Aadland: Når du viser til Vær varsom-plakaten, antar jeg at det er punkt 4.3 du tenker på: \"Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, etnisitet, nasjonalitet og livssyn. Vær varsom ved bruk av begreper som kan virke stigmatiserende. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.\" Kan du utdype - med bakgrunn i din tid som lærer på Gimlekollen - hvorfor du trekker dette inn i debatten om ytringsfrihet?
    Hei, Petter!

    Jeg synes at den paragrafen er ved kjernen av problemet, at i konteksten av medienes samfunnsrolle som en ivaretaker av ytringsfriheten selv har sett det nødvendig å legge et etisk moralsk perspektiv på sin rolle. Og som jeg har hevdet i flere av svarene i dag tror jeg at vi er særlig utfordret i det flerkulturelle samfunnet å bygge ned polarisering, og forsøke å bygge broer for dialog. Dyptgående krenkelser og en persepsjon av å ikke bli respektert er et av de største hindre for en konstruktiv dialog, særlig på områder som går personlig identitet. Dette er synspunkter som kommer klart til uttrykk fra de som opplever seg krenket, men som samtidig tar like klar avstand fra voldelige angrep som vi gjør. Dette er holdninger som jeg har blitt veldig bevisst på, etter å ha reist mye i muslimske land og uformelt diskutert med mennesker som er forkjempere for demokrati og ytringsfrihet i et politisk rom i undertrykte samfunn. I min tid på Mediehøgskolen var jeg en av initiativtakerne til å bygge opp en journalistutdanning for å hevde ytringsfriheten i et ikke-demokratisk land som Etiopia. Men denne type diskusjon om ytringsfrihet (som går på personlig identitet) var ikke relevant i forhold til grunnleggende demokratibyggende menneskerettigheter.

    Mvh. Øyvind
  • Konsekvenser
    Sendt inn av Petter Olsen, 20. January 2016 kl. 21:01
    Til Vebjørn Selbekk: Øyvind Aadland har, blant annet i Vårt Land, argumentert med at kristne i den sørlige verden risikerer å bli forfulgt og drept på grunn av måten vi i Vesten praktiserer ytringsfriheten (f.eks. å publisere noe som krenker islam). Er dette noe redaktører i Vesten bør ta med i publisistiske vurderinger?
    Hei Petter!


    Et meget godt spørsmål. Vel verdt å tenke over. Og det har jeg virkelig prøvd å gjøre. Jeg tenker følgende: Vi må unngå at det oppstår en salgs gisselsituasjon der ekstremister bruker trusselen om de kristne minoritetene i muslimske land for å hindre ytringer i den vestlige verden. Det kan vi ikke leve med. Vi må holde de muslimske makthaverne ansvarlig for de kristens sikkerhet uavhengig av hva en fri presse i frie land trykker.

    Vennlig hilsen

    Vebjørn

Copyright © Sambåndet 2017