Kors på veggen

KOMMENTAR: Den viktigste konsekvensen er ikke at «UDI snur», men engasjementet saken har skapt rundt korset, skriver Sambåndets Vilhelm Viksøy.

Vilhelm Viksøy, journalist/informasjonsmedarbeider

Vilhelm Viksøy er journalist i Sambåndet

«– Fjern korset, krever UDI». Oppslaget lyste over hele forsiden til avisa Dagen siste fredag i november. Saken handlet om at flere kristne leirsteder som ønsket å etablere asylmottak, skulle ha fått pålegg fra UDI (Utlendingsdirektoratet) om å fjerne kors og Jesus-bilder før leirstedet kunne tas i bruk. Årsaken var, ifølge Dagen, at UDIs egne retningslinjer krevde religionsnøytrale mottak.

På dagen.no toppet saken skjermen – og ganske raskt toppet den også delingstallene i sosiale medier. Redaktør Vebjørn Selbekk skriver selv at «flere av artiklene var blant de mest delte av samtlige i kongeriket Norge. … Kors-skandalen i UDI var kort sagt den saken som vakte størst oppmerksomhet i sosiale medier her i landet denne helgen. Ingen over. Ingen ved siden.»

Og Selbekk har helt rett. Saken skapte et veldig engasjement. Flere andre medier, blant andre NRK, NTB og Dagbladet, laget sak om korset som forsvant, Ole Paus engasjerte seg, og den vakte også bredt politisk engasjement på Stortinget.

Begrunnelsen for kors-kravet var UDIs egne retningslinjer der det heter at ««rommet som tilbys asylsøkerne skal være religionsnøytralt». Mange av sakene siterer denne, men så langt Sambåndet har registrert, valgte ingen å lenke direkte til selve retningslinjene. Et søk på udi.no og udiregelverk.no gir derimot to sett med retningslinjer. Et for «Krav til innkvartering i statlige transittmottak» og et «Krav til innkvartering i ordinære mottak». UDI bekrefter overfor Sambåndet at det er disse to retningslinjene som er de gjeldende.

Den omtalte setningen står i begge, men det står mer. Setningen er nemlig en del av pkt 3.2 som omhandler fellesarealene. Her heter det i punkt f: «Mottaket skal ha et rom der beboerne, enkeltvis eller i små grupper, kan trekke seg tilbake for kontemplasjon, med mindre behovet dekkes i boenhetene. Rommet skal være religionsnøytralt og kunne disponeres av alle beboere som ønsker det.»

Altså, setningen som Dagen, andre medier, og tilsynelatende UDI selv siterte, handler ikke om asylmottaket som helhet, men om ett rom der formålet er såkalt kontemplasjon. Bokmålsordboka forklarer dette som «dyp tenkning, selvfordypelse, (filosofisk) grubling». Sagt på godt norsk; det skal finnes et rom der alle beboere, uavhengig av religion, kan trekke seg tilbake for blant annet å be. I religionsfrihetens navn er ikke dette et urimelig krav, og kravet ville vært det samme dersom det var en moske eller synagoge som ble gjort om til asylmottak.

Men det var ikke et slikt begrenset krav som ble referert i mediene. Her handlet det om alle kors og symboler. Og etter fire dager med massivt mediekjør rykket UDI ut for å presisere sine egne retningslinjer. Flere medier meldte dermed «UDI snur».

Men var det egentlig en snuoperasjon – for det som stod i pressemeldingen, var jo omtrent det samme som har stått i de gjeldende retningslinjer hele tiden? Sambåndet kontaktet derfor UDI for å høre om det var mediene som overtolket kravene som var kommet, eller om det var UDI selv som overtolket egne retningslinjer. «Vi ser at dette punktet i noen tilfeller har blitt dratt for langt», var svaret vi fikk. På videre spørsmål om dette gjaldt enkeltpersoner eller representerte en generell holdning fra UDI som enhet, blir det sagt at «Det kan være at enkelte i UDI har feiltolket retningslinjene».

UDI innrømmer dermed at noen har feiltolket retningslinjene, men de unnviker spørsmålet om dette representerte en kultur i hele enheten. Dette står fortsatt ubesvart, og ingen medier, heller ikke Sambåndet, har greid å ansvarliggjøre UDI på dette punktet.

Hva er så status etter at kors-stormen nå har lagt seg?

Jo, retningslinjene er uforandret. På permanente mottak skal det fortsatt legges til rette for et rom som er religionsnøytralt. For midlertidige mottak, slik leirstedene vil være, er det åpnet for mer romslighet på dette punktet. Den feilaktige fortolkningen om at dette skal gjelde hele leirstedet, er derimot justert.

Den viktigste konsekvensen er derfor ikke at «UDI snur», men engasjementet saken har skapt rundt korset. Det som blir spennende nå, er om engasjementet også får feste seg i liv og handling. For når det kommer til stykket, er det langt viktigere med korsets kraft synlig i livet enn et kors hengende på en vegg.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.