Kritisk til dekning av kirkens vigselsvedtak
– Medienes dekning av liturgispørsmålet preges stort sett av folkeopinionen, mener viserektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, Lars Dahle.
Han har fulgt medienes dekning av spørsmålet om likekjønnet vigsel tett og er ikke overrasket over at mediene omtalte vedtaket om homofil vigsel i kirken som et gjennombrudd. Han viser til en artikkel VG brukte med følgende ingress: «Det har tatt sin tid, men mandag ga kirken endelig grønt lys til også å vie homofile.»
– Det er en god illustrasjon av poenget mitt. Saken slås opp som et gjennomslag: «Endelig har kirken tatt til fornuft». Det er mange som vil være uenig i det. Da blir det et toleransespørsmål, sier Dahle til KPK.
– Helt naturlig
Dahle er også leder av nettstedet EngagingMedia, som blant annet jobber med mediekritikk og mediebevisstgjøring, primært for kristne mediebrukere.
Vedtaket om at likekjønnede ekteskap nå skal kunne inngås i kirken har i stor grad støtte blant det norske folk. Det er naturlig at dette også preger dekningen, mener Dahle.
– Det har skjedd store endringer både i holdninger og i lovverket i løpet av de siste ti årene spesielt. Derfor vil mange av de større mediene naturlig nok preges av disse holdningene og meningene. Man kan si at Kirkemøtet gjorde et vedtak som er i takt med folkeopinionen, og da er det også naturlig at mediene gjenspeiler noe av det, sier han.
– Makter ikke motkultur
Samtidig påpeker han også at dekningen viser noe av medienes utfordring i slike saker. Kirkemøtets vedtak om å la homofile få vie seg i kirken er et resultat av en årelang internkirkelig debatt, der den ene siden er på linje med folkeopinionen og den andre siden, ofte omtalt som konservativ, er motkulturell.
– Det gir særlige utfordringer for å synliggjøre mindretallets argumentasjon i debatten. Der tror jeg det største problemet har ligget, at en ikke makter å beskrive det motkulturelle synspunktet på en sakssvarende måte, sier Dahle.
Uforenlige synspunkter
Han påpeker at homofilidebatten har to uforenlige synspunkter, det klassiske, konservative standpunktet og det mer liberale.
– Hvordan kan man leve sammen på tvers av den uenigheten? Hvordan kan mediene hjelpe storsamfunnet til å få en forståelse av debatten, argumentene og de ulike posisjonene her, spør Dahle.
Sunn mediekritikk
Jarle Haugland i Familie & Medier kan ikke se at dekningen har vært medieetisk problematisk, men oppfordrer folk til å være bevisste:
– I slike saker er det usedvanlig viktig med sunn mediekritikk fra oss mediebrukere: Hvilken vinkling har overskrifter? Hvilke historier fortelles? Hvilke «roller» får de ulike aktørene tildelt i mediehistorien? Om vi ikke stiller disse spørsmålene, overlater vi hele regien til pressen og deres valg av vinkling, sier Haugland.
Det er Lars Dahle helt enig i:
– Det er alltid viktig at en har med seg både en åpen og en kritisk holdning til det en møter i mediene. Ingen er nøytrale, og det må man være bevisst på. KPK
Tirsdag kveld (19. april) blir det nettmøte på sambåndet.no med biskop Halvor Nordhaug i Den norske kirke og generalsekretær Erik Furnes i Indremisjonsforbundet (ImF). ImF har kommet med et rådgivende dokument om kirkesituasjonen. Du kan stille spørsmål til nettmøtet allerede nå. Skjema for innsending finner du her.
Det finnes neppe kultur for å gi like stor tydelighet til motkulturelle medier, da det å referere til f.eks. ukeavisen Norge Idag, eller den kristenkonservative avisen Dagen, står tilsynelatende ikke særlig høyt i kurs hos Schibstedgruppen og NRK, eller Vårt Land for den saks skyld. Det at mennesker i 2016 har en konservativ, og reflektert tro som synes å springe ut fra en oppriktig troskap til Bibelens klare hovedsetninger anerkjennes sjelden eller ikke som en moralsk, eller åndelig verdi.
Min tro er ikke en privatsak, men en personlig sak. Mine oppfatninger kan jeg dele med andre, men jeg behøver ikke tvinge dem på andre. Min opplevelse av Jesus kan ikke bare være en ikke-sak, da Han er HISTORIENS MEST BETYDNINGSFULLE PERSON. Og den kjærligheten Han viste, var absolutt i møte med menneskene (Les syndere): Heller ikke jeg fordømmer deg. GÅ BORT OG SYND IKKE MER. Disse to setningene forteller om livets mulighet og konsekvens. Denne delen finner man sjelden eller aldri i ingress eller headlines når de store media skal rapportere motstrøms.
Interessante refleksjoner fra Ingar Clausen her. La meg bare understreke at det er forskjell på «motkulturelle medier» og dekning av «motkulturelle standpunkt» i «mainstream media».
Vi trenger jo «motkulturelle medier» – både generelt i samfunnet (eks. Klassekampen, Morgenbladet og den kristelige dagspresse) og spesielt fra et klassisk kristent perspektiv (særlig Dagen).
Men mitt hovedanliggende var det presseetiske ansvar som påligger alle nyhetsmedier, nemlig å gi et sakssvarende bilde av aktuelle livssynsdebatter der det er dype meningsforskjeller – selv når sympatiene hos folk flest måtte ligge på den ene siden av debatten.
Hei, Ingar. Takk for refleksjoner. Du har nok rett på noen områder, da livssynskunnskapen blant journalister generelt ikke er så god som den bør være. Og manglende kunnskap kan fort avle fordommer. Samtidig er bildet nyansert. For eksempel hadde Aftenposten en policy i Knut Olav Åmås’ tid, med en mer aktiv tilnærming til å slippe til kristne/religiøse stemmer i debattspaltene. Og ulike tema rundt livssynsspørsmål virker også å bli noe mer stuerent å diskutere i et ellers sekulært medielandskap. Jeg tror det er tre ting vi som kristne kan gjøre, da det sjeldent hjelper å klage:
1. Be. Bønn utretter mer enn vi aner!
2. Oppmuntre kristne til å jobbe i mediene. Det vil bringe viktig kristendomsforståelse og kristne verdier inn i redaksjonslokalene.
3. Tilby journalistutdanninger og redaksjoner kursing i livssynsforståelse og kristendomskompetanse. Dette er nok en noe lengre vei å gå, men vi ser tegn også her på en økt forståelse for dette viktige fagområdet, som til nå har vært en blindsone i journalistikken. Ikke minst bidrar fagmiljøet på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen på flere måter til dette.
3. Her gjør for eksempel NLA Mediehøgskolen Gimlekollen
Til lars Dahle: Takk Lars. Din ryddighet setter jeg pris på.
Til Jarle: 1. Bønn er menighetens motor (sitat fra ukjent journalist i Dagen tror jeg.
Personlig erfaring: Ja, i «bøtter og spann». Vi utfordres jo av Jesus til å be for å få: Dere har jo ikke fordi dere ikke ber !! sa Han. Jeg har bønnesvar som kan telles i klassen sekssifrede beløp!!
2. Avgjort ! Det er bare slik menighetene ikke er sitt ansvar bevisst mht. å utfordre unge mennesker til en slik spennende tjeneste. Jeg vil ta din påminnelse alvorlig og utfordre på privat basis de som jeg mener kan egne seg.
3. Ditt punkt her er noe jeg svært gjerne slutter meg til. De 2-3 jeg kjenner som arbeider i vgs med mediefag vil jeg faktisk utfordre. Takk for påminnelse. Ingar