FREDHEIM: Bedehus og konferansesenter. Er det i ferd med å bli en umulig kombinasjon? FOTO: PETTER OLSEN

Illusjonen om det livssynsnøytrale

KOMMENTAR Fredheim Arena ønsker å være til beste for byen. Et leserbrev antyder at det beste er om byen ikke har noe med Fredheim Arena å gjøre.

Det er onsdag 24. februar 2016. I Fredheim Arena i Sandnes legger forsamlingen fram sin strategiplan for de ti neste årene. De setter seg som mål å bety noe både for byen, landet og nasjonene – foruten å være et hjem for forsamlingens egne medlemmer.

Når det gjelder byen, vil de at eiendommen i Årsvollveien skal utvikles og brukes til beste for de stadig flere innbyggerne i Sandnes. Hjertebanken, som både formidler hjelpebehov og hjelpere, og som ble etablert i 2012, skal videreutvikles og berøre enda flere mennesker.

Leserbrev

Vi skrur fire år fram. Onsdag 26. februar 2020 publiserer Stavanger Aftenblad et debattinnlegg på nettstedet aftenbladet.no. De to skribentene, som foregir å representere «flere foresatte» til elever ved nye Bogafjell ungdomsskole, reagerer på at Sandnes kommune har leid Fredheim Arena som lokale for et foreldremøte i mars. 

Hvorfor? Jeg siterer to avsnitt fra avisinnlegget:

«Fredheim Arena er en menighet knyttet til Indremisjonsforbundet, som har en konservativ kristen profil. Selv om dette lokalet har flyttbare kristne symboler, er de aller fleste i Sandnes klar over at Fredheim er en kristen menighet. Vi mener at bruken av et kristent møtested er problematisk med tanke på at den offentlige skolen har et ansvar for å inkludere alle.

Valget av Fredheim Arena som møtelokale i skoleregi har også økonomiske konsekvenser. Leieprisen er på 15.400 kr, og det er en kjent sak at dette lokalet leies til ulike arrangement i kommunal regi. Dette betyr at Sandnes kommune i praksis støtter Fredheim, og dermed også Indremisjonsforbundets religiøse arbeid, med betydelige summer hvert år.»

For byen

De to skribentene kjenner kanskje ikke til Fredheim Arenas organisering med forsamling og utleiedel adskilt. De vet kanskje ikke noe om forsamlingens ønske om å være til beste for byen. Det er for øvrig et ønske som stikker såpass dypt at da Sandnes kommune – og også Utdanningsdirektoratet – vendte tommelen ned for Fredheim Arenas planer om å etablere friskole på eiendommen, valgte forsamlingsledelsen å akseptere det i stedet for å anke. For, som daglig leder Andreas Bjørntvedt uttrykte det, når kommunen er imot, er det kanskje ikke skole som er den beste måten å utvikle eiendommen på – for byen.

Uansett hvor mye eller lite leserbrevskribentene visste om dette, var det tydeligvis irrelevant for dem. For Fredheim Arena er jo tilknyttet Indremisjonsforbundet (ImF), og ImF holder seg med en klassisk kristen samlivsetikk som for få tiår siden var allemannseie. Slike sammenhenger er det urimelig at Sandnes kommune «støtter» økonomisk.

Boikott

Det var vel bare et spørsmål om tid før slike boikottoppfordringer også rammet indremisjonsfamilien. I januar gjorde Studentparlamentet ved Universitetet i Agder vedtak om at det burde bli slutt på å leie lokaler i Q42, pinsemenigheten Filadelfias nybygg i Kristiansand.

Det var bare et spørsmål om tid før boikottoppfordringer også rammet indremisjonsfamilien

– I tillegg til at studenter kan føle seg fremmede i lokalene til Filadelfia, bidrar UiA gjennom å leie lokalene til å finansiere driften av Q42. Dermed støtter universitetet også Filadelfia og det menigheten står for økonomisk, uttlalte leder i Studentorganisasjonen i Agder (STA), Benedicte Nordlie til Fædrelandsvennen. 

Også datert januar er styrevedtaket til Norges Håndballforbund om ikke å legge arrangementer til Oslofjord Arena. Styrets begrunnelse er at eierskapet til anlegget er koblet til Brunstad Christian Church («Smiths venner»), og at «det synet arenaens eier har på blant annet homofili, skaper problemer for flere av våre spillere og medlemmer». (I parentes bemerket ser Håndballforbundet derimot ingen grunn til å boikotte VM i Egypt neste år, der homofile – ifølge Aftenposten – blir «jaktet på, drapstruet, arrestert og fengslet».)

«Nøytral»

Gjennomgående trekk ved utspillene er for det første et påstått behov for bare å bruke «livssynsnøytrale» lokaler, og en påstand om at lokaler med eiere som ikke har bekjent seg til den nye og radikale kjønns- og samlivsideologien, ikke er inkluderende. 

Man skal lete lenge etter den forjettede livssynsnøytraliteten

For det første skal man lete lenge etter den forjettede livssynsnøytraliteten. Alle har et syn på livet, religiøst eller ikke. Selv om man hevder at man ikke tror på noe, er intetheten blitt ens livssyn eller religion. Det er ikke det minste mer nøytralt enn å være muslim eller kristen. Og å forsøke å fremstille troen på intetheten som nøytral eller påvirke andre til å tenke på samme måte, er prinsipielt sett livssynsforkynnelse på lik linje med den som skjer fra talerstoler i moskeer eller bedehus. Og hva med de mange julekonsertene i landets folkekirkebygg, der det klassiske synet på ekteskapet er ett av to (motstridende!) aksepterte «syn»? Julekonsert-boikott neste – eller bør man ikke i det minste sjekke ekteskapsholdningen til den stedlige prestestand før man våger seg inn? 

Inkluderende

Så er det påstanden om at bygg der et kristent eller religiøst livssyn til vanlig forkynnes, ikke er inkluderende. Den er forunderlig. Bygningene er ikke bare reist for å oppbygge forsamlingen selv på dens høyhellige tro, for å sitere Judas’ brev. Eierne av bygget har hatt et brennende ønske om å tilby andre det man oppfatter som det beste man selv har mottatt. Er ikke dette nettopp inkluderende? Og ville ikke den motsatte holdningen blitt stemplet som ekskluderende – og det med rette?

Så er det jo faktisk slik at når bygningene leies ut, ofte i regi av en organisatorisk enhet adskilt fra forsamlingen, så følger det ingen andakt med på kjøpet. Er man virkelig så usikker på seg selv at man ikke kan sette foten innenfor de fire veggene? Vil man i alle fall ikke da få det svært travelt med å undersøke eierskap og vedtekter til ethvert bygg man entrer døren til?

Støtte

Dernest oppfattes det altså slik at det å leie seg inn i et bygg er å «støtte» huseieren. Hva med å tenke at det er betaling for en mottatt tjeneste – som tak over hodet og en stol å sitte på? Og om man først skal trekke inn det huseieren står for, det være seg ja eller nei til EU, ja eller nei til høyere fartsgrenser, ja eller nei til olje- og gassutvinning – eller ja eller nei til klassisk samlivsetikk; ønsker vi ikke å leve i et fritt, demokratisk land der meninger får brytes i åpenhet uten at noen tyr til vold eller oppfordrer til boikott av den grunn?

Det ut til at man ønsker seg inn i et ensrettet, totalitært samfunn der flertallet opplever seg å være de eneste opplyste og de eneste som er tolerante

Dessverre framstår det likevel klarere og klarere at det er liten vilje (eller evne?!) i vår samtid til å tenke prinsipielt. I stedet ser det ut til at man ønsker seg inn i et ensrettet, totalitært samfunn der flertallet opplever seg å være de eneste opplyste og de eneste som er tolerante – og der man også holder seg med sin egen og enegyldige oppfatning av hva det betyr å være tolerant.

Betale selv

Faktisk tror jeg det er mye som tyder på at når vi som kristne framover skal reise våre forsamlingsbygg, bør vi ikke regne inn utleie som en nødvendig del av finansieringen. Og vil vi ha et kristent arbeid i Norge framover – til beste både for oss selv og andre – tror jeg vi som kristenfolk må være forberedt på å betale for det selv.

Selv om dette ikke utelukkende er negativt, håper jeg at jeg tar feil. Hva som skjer med det tillyste foreldremøtet i Fredheim Arena i mars vil være en av mange indikatorer.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.