SKAL FRIGIS: Tegning av Hamas' bortføring av Bibas-familien 7. oktober 2023. Ariel, Yarden, Kfir og Shiri Silberman Bibas står på lista over gislene som skal frigis i første fase. Kilde: גזרתי מפוסט בפייסבוק, פניתי לצייר שאישר את העלאת התמונה/uri inks/Wikimedia Commons

Har Trump sviktet Israel?

KOMMENTAR Vi kan bare håpe på at det finnes hittil ukjente detaljer som gjør at påtroppende president Donald Trump ikke har presset fram en avtale som er svært dårlig både for Israel og for den palestina-arabiske sivilbefolkningen.

Fredag ettermiddag godtok det israelske sikkerhetskabinettet (en mindre gruppe innen regjeringen) gissel- og våpenhvileavtalen for Gazastripen. Avstemningen i hele regjeringen ventes å skje før sabbaten inntrer fredag kveld, Det er ventet at våpenhvilen og frigivning av de første gislene, skjer fra søndag kl. 12.15 lokal tid.

Så langt vi kjenner til, bygger avtalen på det rammeverket som avtroppende president Joe Biden presenterte for verden 31. mai i fjor (datert 27. mai). Teksten som ble anbefalt av forhandlerne på begge sider 16. januar, supplerer avtalen fra mai.

Svakhet: flere faser

Det som umiddelbart er den største svakheten med avtalen, er at den legger opp til å frigi gislene i to faser. I første fase, som varer i 42 dager, skal terrororganisasjonen Hamas frigi 33 av de 98 gjenværende gislene, altså om lag en tredjedel (fire av gislene er fra før 7. oktober 2023).

Gruppen på 33 består av tre kategorier: kvinner (sivile og militære); barn under 19 år som ikke er soldater; og eldre (mer enn 50 år), syke og sårede sivile. Tallet 33 gjelder uavhengig av om de som er i denne gruppen, er levende eller døde.

Menneskesyn

Et av tilleggene i den nye avtaleteksten spesifiserer hvor mange palestina-arabiske fanger som Israel skal sette fri i bytte mot gislene:

  • For ni syke og sårede av de 33 skal 110 livstidsdømte frigis.
  • Israel skal løslate 1000 fra Gazastripen som ble internert (innestengt) 8. oktober 2023, men som ikke deltok i massakrene dagen før.
  • For hvert mannlige gissel over 50 år av de 33, skal det settes fri tre ganger så mange palestina-arabiske livstidsdømte og 27 ganger så mange med andre straffedommer.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere. Det samsvarer godt med det menneskesynet man kjenner fra den kanten. Ifølge den svenske terrorforskeren Magnus Ranstorp har Israel lagt ned veto mot frigivelse av 72, kanskje så mange som 100, navngitte personer som Hamas har ønsket å få ut.

Hamas devaluerer med andre ord verdien av sine egne undersåtter opp mot israelere.

Pårørende til gisler som ikke er med i fase én, frykter at det aldri vil komme lenger enn til fase én, fordi våpenhvilen kan bli brutt av den ene eller andre siden. Ifølge redaktør David Horovitz i avisen The Times of Israel skal Israels statsminister, Benjamin Netanyahu, ha sagt til pårørende at forhandlerne ikke var i stand til å oppnå en avtale der alle gislene ble frigitt samtidig.

Fase to og tre

Senest 16 dager inn i fase én skal forhandlingene om fase to, som også er på 42 dager, starte. Da skal det tre i kraft en permanent våpenhvile før de resterende 65 av de israelske gislene – alle mannlige – skal frigis. Ifølge sikkerhetsanalytiker for den israelske avisen Haaretz, Amos Harel, er kanskje færre enn halvparten av disse i live. De skal byttes mot et større antall palestina-arabiske straffedømte. Israelske styrker skal starte uttrekkingen fra Gazastripen.

I tredje fase, på nye 42 dager, skal implementeringen av en plan for gjenoppbygging av Gazastripen i løpet av tre–fem år, igangsettes. Grensene skal også åpnes for folk og for varer.

Svakhet to: grensekontroll

Avtalen fra 16. januar har flere detaljer om hvordan den israelske tilbaketrekkingen skal skje. Philadelphi-korridoren er den viktige buffersonen mellom Gazastripen og Egypt. Etter at det siste av de 33 første gislene er løslatt, på dag 42 i fase én, skal israelske styrker starte tilbaketrekkingen fra korridoren, og fullføre den innen dag 50 (altså inn i fase to). Analytiker Amos Harel, påpeker at Israel også skal forlate Netzarim-korridoren, som deler Gazastripen i to sør for Gaza by.

For bare måneder siden var Netanyahu klar på at han aldri ville oppgi disse to korridorene, av sikkerhetshensyn. I tillegg er det et spørsmål om hva som skjer med sikkerhetssonen som Israel har snakket om på innsiden av Gazastripen. Vil israelske styrker kunne hindre noen fra å ta seg inn i en slik sone?

Press fra Trump

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn. Ifølge Harel kan det rett og slett handle om en påtroppende president som øyner en nobels fredspris i det fjerne.

Det er grunn til å tro at påtroppende president Donald Trump har lagt sterkt press på Israel her for å få en avtale i havn.

Jonathan Conricus var tidligere pressetalsmann for den israelske hæren (IDF), men er nå ansatt i en amerikansk tankesmie (FDD). Han mener at det eneste positive med avtalen så langt vi kjenner den nå, er at 33 gisler trolig vil bli frigitt.

Men det israelske målet om å fullstendig knuse Hamas militært og politisk, er ikke oppnådd. Terrororganisasjonen vil fortsatt holde sin egen befolkning som gisler og opprettholde sitt mål om å ødelegge Israel. De gjenlevende Hamas- terroristene kan nå krype ut av sine tempererte tunneler og snakke om «seier».  Ettersom Israel skal trekke seg ut fra grensen mot Egypt, er faren også til stede for at de kan begynne en gjenoppbygging av sin militære kapasitet gjennom våpenimport.

Noe i ermet?

Conricus trøster seg imidlertid med at statsminister Benjamin Netanyahu ikke er naiv. Reserveoffiseren håper dermed at Netanyahu har fått løfter fra Donald Trump som vi ennå ikke vet noe om. Det kan handle om framtidige planer mot Iran, som er Israels egentlige hovedfiende, og det kan også handle om en normaliseringsavtale mellom Israel og Saudi-Arabia. Det kan også være at Trumf har lovet Netanyahu helhjertet amerikansk støtte dersom Hamas bryter avtalen, slik at terrororganisasjonen kan slås helt ut.

Det ville ikke ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor.

Det som likevel synes klart, er at det ikke ville ha blitt noen våpenhvileavtale dersom Israel ikke hadde hatt den militære framgangen de har hatt siden mai i fjor. Både Hamas på Gazastripen og Hizbollah i Libanon er sterkt svekket, og Assad-regimet i Syria er falt. Av 30.000–35.000 trenede Hamas-terrorister i Al-Qassam-brigadene 7. oktober 2023, skal det være 9000–10.000 tilbake. Ettersom disse er håndlangere for Iran, er også Israels hovedfiende svekket.

0 replies

Legg igjen et svar

Want to join the discussion?
Feel free to contribute!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.