Det største dilemmaet

Den jødiske filosofen Maimonides (1138–1204) har hatt stor innflytelse over jødisk tankesett. «Det finnes ingen større mitzva (bud, red.anm.) enn å forløse fanger», skrev han. Bakgrunnen for budet om fanger er en bestemt tolkning av profetordet i Jer 15,2.  

Da Hamas angrep Israel og tok 250 gisler med seg tilbake til Gazastripen 7. oktober 2023, fastsatte Israel blant annet som mål for forsvarskrigen at alle gislene skulle returneres, og at terrororganisasjonen Hamas skulle ødelegges. Dersom det andre ikke medførte det første, var det klart at det ville måtte tas vanskelige avgjørelser. 

Avtale 

Det er dette som nå skjer i og med gissel- og våpenhvileavtalen som ble inngått i januar. Selv om Hamas ble kraftig svekket gjennom 2024, var de fremdeles i stand til å holde på 98 gisler (94 av dem fra 7. oktober 2023), hvorav om lag 60 var antatt å være i live. Hamas visste at det var en uakseptabel situasjon for Israel. Da terroristene kravlet fram fra sine tunneler og ikledte seg uniformene sine etter at våpenhvilen trådte i kraft, kunne de derfor erklære den eneste form for «seier» de hadde mulighet til å oppnå. 

Hamas skjemmes ikke over å inngå en avtale som devaluerer palestina-arabiske liv.

Mens Hamas har vist at de ikke bryr seg det minste om menneskeliv, palestina-arabiske inkludert, vet terroristene at Israel har et helt annet menneskesyn. Det forsøker Hamas å utnytte til fulle. Derfor skjemmes de ikke over å inngå en avtale som devaluerer palestina-arabiske liv.

I våpenhvilens første fase skal 33 gisler frigis. Forholdet er 30 palestina-arabiske fanger hvor hvert sivilt gissel og 50 for hvert kvinnelig gissel som er soldat. 

Shalit 

I en episode av podkasten til Times of Israel (24. januar) snakker avisens senioranalytiker, Haviv Rettig Gur, med podkastvert Amanda Borschel-Dan om dette dilemmaet.

Historien med gisseltaking mellom Hamas og Israel går tilbake til 9. oktober 1994.

Historien med gisseltaking mellom Hamas og Israel går tilbake til 9. oktober 1994, da den israelske soldaten Nachshon Washsman ble kidnappet. Hamas krevde å få frigitt sin grunnlegger og åndelige leder, Ahmad Yassin, og 200 andre fanger.

Washsman ble drept av gisseltakerne under en mislykket israelsk redningsoperasjon. Dette førte til at det ble opprettet en egen eliteenhet i Israel for å håndtere gisselsituasjoner. 

Den mest kjente gisselavtalen kom i 2011. Etter å ha vært 1934 dager – mer enn fem år – i fangenskap ble soldaten Gilad Shalit, også med fransk statsborgerskap, byttet mot 1027 (!) palestina-arabiske fanger.  Det skjedde etter en massiv kampanje, nasjonalt og internasjonalt, som ble lansert av soldatens foreldre.  

Drapsmenn 

280 av de 1027 løslatte var livstidsdømte terrorister og drapsmenn. Blant dem var Yahya Sinwar, som 17 år senere var Hamas’ politiske leder på Gazastripen og hjernen bak det bestialske angrepet på Sør-Israel 7. oktober 2023. Han fikk hjelp av en annen blant de løslatte, Ali Qadhi, som ble drept bare dager etter 7. oktober.

Zacharia Najib ledet kidnappingen av tidligere nevnte Nachshon Washsman i 1994. Han dukker opp igjen, som Hamas-kriger, i den israelske militæroperasjonen mot Shifa-sykehuset i mars i fjor, hvor han blir drept i kamphandlingene etter altså å ha vært innblandet i tre gisseltakinger.  

Og det slutter ikke med det. Nasser Yatiya ble løslatt mens han sonet 29 livstidsdommer for sin deltakelse i bombingen av Park Hotel i 2002. Mahmoud Qawasmeh slapp fri i 2011 for så å involvere seg i kidnappingen og drapene på tre israelske tenåringer tre år senere. Ziad Awad, som også ble løslatt i Shalit-avtalen, ble arrestert på nytt for å ha drept en politimann i april 2014. Ahmad Najjar ledet Hamas-gruppen som skjøt og drepte Malachy Rosenfeld (OK) i 2015. 

Svakt punkt 

Kidnappingen av Gilad Shalit 25. juni 2006 var Hamas’ første tunneloperasjon fra Gazastripen, og terrororganisasjonen «tok lærdom» av hvilket press som ble lagt på den israelske regjeringen. Terroristene lærte at Israels svake punkt er gisler, og at de kan «få mye igjen», svært mye, for å ta gisler. Og desto lengre de klarer å holde på dem, jo mer vil de oppnå.

Terroristene lærte at Israels svake punkt er gisler.

I begynnelsen av krigen var det om lag 1800 palestina-arabiske fanger i israelske fengsler. Nå er tallet om lag 10.000, deriblant svært mange Hamas-krigere.  

Dette betyr, resonnerer Haviv Rettig Gur, at Hamas vil ønske å kunne opprettholde trusselen om gisseltaking, med et langsiktig mål om at jødene en gang vil forlate landet Israel. Dette til tross for den logiske bristen som ligger i at det jødiske folk ikke har noe annet sted å reise til.   

Verdi 

På denne bakgrunn stiller senioranalytikeren det svært sensitive spørsmålet om hvorvidt denne «kalkulasjonen» om gisler må endres i det israelske samfunnet og blant fienden. Enda en gang vil israelske familier oppleve at menn som drepte deres familiemedlemmer, blir satt fri, og som svært sannsynlig vil begå nye terrorhandlinger i framtiden.  

Enda en gang vil israelske familier oppleve at menn som drepte deres familiemedlemmer, blir satt fri.

– Vi er nødt til å senke verdien fienden får av gisseltaking. Jeg sier noe radikalt, fryktelig og anti-israelsk nå, men kanskje måten å senke gislers verdi for fienden på, er å senke gislers verdi for oss, framholder Rettig Gur. 

Strategi 

Senioranalytikeren påpeker at det er fienden som har påført israelerne dette grusomme dilemmaet. Haviv Rettig Gur anbefaler en trefoldig strategi fra myndighetenes side:

• De må gjøre alt for å forhindre kidnappinger.
• Fienden – og deres støttespillere – må påføres maksimale kostnader om kidnappinger skjer.
• Man må slutte å slippe ut store mengder med massemordere i bytte mot gisler. 

Bare israelerne selv kan ta stilling til dette grufulle dilemmaet.

Men å eventuelt skulle etterlate gisler vil skjære dypt inn i hjertet på det israelske samfunnet – og bryte med den største mitzva. Bare israelerne selv kan ta stilling til dette grufulle dilemmaet.    

Først publisert i Sambåndet nr. 2/25, som kom ut 19. februar.